Kommunikasjonsteknologi: Ikke bare prat!

En stor andel av pasientklagesaker i Norge kan føres tilbake til sviktende kommunikasjon. Amerikanske studier tyder på at det er sammenheng mellom sviktende kommunikasjonsferdigheter hos leger og pasientens evne til å gjennomføre behandling, redusert pasienttilfredshet, økt forekomst av søksmål mot leger og økt bruk av ressurser. Likevel brukes det i norske sykehus ikke tid på opplæring, supervisjon og trening i kommunikasjon.

Ahus har gjennomført en stor studie der over 70 leger har fått to dagers kurs i klinisk kommunikasjon. Effekten av kurset er studert ved videoanalyser av legene. Foreløpige analyser viser at det er et meget stort forbedringspotensial, og at kurset har virket  - men vi skulle gjerne sett enda større effekt. Blant barrierer legene selv har identifisert for trening og ytterligere forbedring er mangel på supervisjon og tilbakemelding i klinisk praksis, og mangel på interesse fra overordnede og kolleger. Flere har etter eget ønske fått se seg selv på video og er gitt veiledning i etterhånd. Pasientene har tydelig oppfattet kommunikasjon som viktig, mer enn 95% sa ja til at konsultasjonene ble filmet.

Hva har så mellommenneskelig kommunikasjon med høyteknologi å gjøre? Vi ser at leger som har vært på kommunikasjonskurs raskt kan tilegne seg evne til å vurdere egne ferdigheter og finne punkter å forbedre, ev. under veiledning. Forutsetningene er imidlertid teknologiske: Det må være mulig for legen, etter å ha innhentet tillatelse fra pasienten, med et tastetrykk å starte videoopptak av konsultasjonen til bruk for selvstudium etterpå.

Pål Gulbrandsen, f. 1955, er spesialist i samfunnsmedisin og seniorforsker ved Akershus universitetssykehus. Han har interessert seg for lege-pasient-forholdet og klinisk kommunikasjon i sine tretti år som lege, og har ca. 50 vitenskapelige publikasjoner bak seg. Han har bred kunnskap om helsetjenesten og har de siste årene ledet to helsetjenesteforskningsmiljøer.