| Søk | ||
Bjørg Wenås var bare 22 år gammel da hun fødte sitt første barn på daværende Sentralsykehuset i Akershus, nå Akershus universitetssykehus (Ahus). Barnet var dødfødt, og Bjørg ble bedt om å glemme.
- Jeg ville så gjerne få et glimt at barnet, men ble dyttet ned i senga igjen før barnet ble båret ut, sier Wenås. Den dag i dag vet hun ikke om det var jente eller gutt. Heller ikke hvor barnet ble av. Vanlig praksis i Norge på denne tiden var at dødfødte ble lagt inn i et annet menneskes kiste. Dermed ble barnet begravd, men foreldrene fikk ingen begravelse.
Gjøre opp for seg
I februar 2008 så Bjørg Wenås et debattprogram på tv. Temaet var nettopp praksisen rundt dødfødsler i 60-, 70- og starten av 80-årene. Etter programmet tok hun og flere andre kvinner kontakt med sykehusprest på Ahus, Erik Mathisen. Gjennom ham fikk Wenås vite at Ahus brukte Stalberghagen gravlund som "sin"kirkegård, også for dødfødte.
- Jeg forsto raskt at dette var en sak vi måtte ta tak i. I dag er vi klar over at sorgprosessen over et dødfødt barn er like viktig som ved andre tap. At det er viktig å se barnet og ta farvel. Slik var det ikke tidligere. På mange måter føler jeg at det er riktig at Ahus som sykehus å gjøre opp for seg for den urett disse kvinnene og deres familier har vært utsatt for, sier Mathisen. Han presiserer at praksisen rundt dødfødsler på Ahus ikke var spesiell for dette sykehuset.
- Det var snarere vanlig i hele landet, påpeker han.
Minnestein
Sykehuspresten og Wenås startet et arbeid for å få satt opp en minnestein for de dødfødte barna. Anslagsvis dreier det seg om mellom 300 og 400 barn.
Skedsmo kirkelige fellesråd har bevilget pengene, og steinen er ferdig. 27. mai kommer biskop og annet "fint" besøk. Da skal minnesteinen på Stalsberghagen avdukes.
- Det er et vakkert område. Jeg kan nesten ikke forklare hvordan det føles endelig å kunne få en avslutning på det vonde jeg opplevde for så mange år siden. Vonde minner som har preget livet mitt. Nå kan jeg endelig gå videre, sier Bjørg Wenås.