Utvikling og utprøving av metoder for avspenning og kroppskontroll etter traumatiske dødsfall.
Prosjektleder Kari Bugge.
Bakgrunn for prosjektet
Barn og ungdom som har vært utsatt for traumer som også har ført til tap, slik som selvmord, brå uventet død, ulykker med store skader eller tap av nærstående person er ofte plaget med angst. Separasjonsangst og panikkanfall er det vanligste. Dette går ofte over i tilbakevendende ubehagelige minner etter hvert som tiden og bearbeidingen av traumet pågår. Det som kjennetegner traumatiserte barn er at de har problemer med å styre, kontrollere og modulere følelser tilpasset tid, sted og situasjon.(Raundalen, Schultz, 2006). Erfaringer fra sorgstøttearbeid er at dette er svært plagsomt over lang tid for barn og ungdom, de fleste opplever dette i sterkere eller i mindre grad i minst ett år etter et traume. Slike plager fører ofte til søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer, uro, irritabilitet og depressive tanker.
Mål for prosjektet
Å utvikle egnede metoder rettet mot traumatiserte barn og ungdom slik at de kan bearbeide og mestre ubehaglige kroppslige reaksjoner. Dette vil kunne bidra til å forebygge langvarige, kompliserte sorgreaksjoner.
Målgruppe
Barn, ungdom 3-18 år og deres familier som har opplevd;
- plutselig uventet død utenfor sykehus/i hjemmet av nær familiemedlem, søsken eller forelder, eller blant venner.
- ulykker med sterkt invalidiserende eller dødelig utgang i nærmeste familie eller blant venner.
Utvikling og uprøving av støttemetoder for stressmestring
Mestringsperspektivet er et gjennomgående perspektiv i helsefremmende og forebyggende arbeid, ved tiltak og behandling og som element i kompetansetiltak. Dette slåes fast i Regjeringens handlingsplan for barn og unges psykiske helse (2003), sammen med et bærende prinsipp om brukermedvirkning, slik at den enkeltes behov, ønsker og forståelse av egen situasjon legges til grunn for utformingen av tiltak og tjenester.
Evaluering av støttemetodene
Det er viktig å undersøke og beskrive metodenes betydning for barn, ungdom og foreldre for eventuelt, om den viser seg å være til hjelp, å kunne videreføre tilbudet og anbefale det til andre.
Prosjektets betydning;
Det er i liten grad utviklet metoder for stressmestring hos barn som opplever traumatiske dødsfall. Metodene som utvikles og kvalitetssikres i prosjektet vil kunne brukes til barn som opplever katastrofer og enkeltstående traumatiske dødsfall. Dette vil kunne få stor betydning for barn og ungdoms trygghet, egen mestring og psykiske helse. Prosjektet vil også kunne danne grunnlag for større forskningsstudier rundt metodeutvikling.
Om metodene viser seg å være nyttige vil de implementeres i ordinær drift ved Seksjon for sorgstøtte som støttetilbud til barn og ungdom som har opplevd traumatiske dødsfall.
Publisert
25.05.2012 10:57 |
Endret
29.05.2012 12:54