Fremfall (prolaps) av skjedeveggen 

Hva er fremfall?
Fremfall innebærer at skjedens fremre eller bakre vegg buker ned i skjeden eller ut av skjedeinngangen. Av og til kan urinblæren eller endetarmen følge med i utbukingen av den svake skjedeveggen. Livmoren kan også synke ned i skjeden, selv så mye at livmortappen kommer utenfor.

Årsak:
Årsaken til at dette skjer er at bindevevet i bekkenbunnen er blitt svakere og slappere. Dette kan skyldes flere ting, for eksempel arvelige forhold, overvekt og barnefødsler.

Symptomer:
Det vanligste ubehaget er tyngdefølelse og sårhet. Mange kjenner en kul som gir ubehag når en skal sitte eller bøye seg. Noen ganger kan en ha problemer med å tømme tarm og urinblære.

Operasjonsmetoder
Operasjonen utføres som oftest gjennom skjeden. Ved noen former for fremfall, kan en opereres gjennom magen med kikkhullskirurgi. Ved operasjonen forsterkes vevet der du har fremfallet ditt og skjedeveggen "strammes opp". Noen ganger er det nødvendig å fjerne livmoren eller forkorte livmorhalsen. Av og til vil vi legge inn et forsterkende nett av kunststoff .

Operasjonen varer ½ - 2 timer, alt etter hva og hvor mye som må gjøres. Den tråden vi syr med forsvinner av seg selv.

Komplikasjoner
Ved enhver operasjon er det sjanse for komplikasjoner både under og etter operasjonen.

Urinveisinfeksjon:
Den vanligste komplikasjonen er urinveisinfeksjon. Symptomer på dette er hyppig vannlatning og svie ved vannlatning. Urinveisinfeksjon behandles med antibiotika.

Tømming av blæren:
Noen pasienter får problemer med å tømme blæren  etter operasjonen. Risikoen for dette er størst hvis du hadde problemer med å tømme blæren på forhånd. Det kan av og til bli nødvendig å tømme blæren med kateter hver 3.-6. time i en kortere periode.
 
Tranghet i skjeden:
Ved operasjon for fremfall av bakre skjedevegg kan det oppstå en tranghet i skjeden som kan gi smerter ved samleie. Hvis en gjenopptar samlivet 3-4 uker etter operasjonen og bruker glidemiddel til å begynne med, forsvinner disse plagene som regel helt.

Inkontinens:
En del får problemer med inkontinens etter operasjonen. Bekkenbunnstrening  kan ofte hjelpe. Dersom det ikke gir bedring, kan du kontakte fastlegen din, som kan henvise deg til oss. Det kan være aktuelt å operere deg for inkontinens senere.

Blodansamling:
Det kan samle seg litt blod i operasjonsområdet, noe som kan gi et trykkende ubehag. Vanligvis forsvinner dette av seg selv. Av og til samler det seg større mengder blod, som må fjernes eller behandles med antibiotika.

Blødninger:
Det er normalt å blø fra skjeden i 4 uker etter operasjonen. Blødningen bør være avtagende etter den første uken. Hvis blødningene øker på, bør en kontakte sykehuset.
Svært sjelden oppstår blødninger som medfører at du trenger blodoverføring enten under eller etter operasjonen.

Hull på urinblære eller tarm:
Svært sjelden oppstår det utilsiktede hull på urinblære eller tarm. Hvis dette skulle skje, blir hullet reparert, men det kan forlenge sykehusinnleggelsen. Varig, men er sjelden.

Temperaturøkning:
De første dagene etter operasjonen kan en få forbigående temperaturøkning som ikke krever noen behandling. Hvis feberen ikke går ned, kan dette skyldes infeksjon i operasjonssåret, urinveisinfeksjon eller infeksjon i lungene. Infeksjoner blir behandlet med antibiotika.

Narkose:
Narkose innebærer også en risiko, selv om den er liten.

Før innleggelsen
Det er viktig at pårørende, som skal være sammen med deg etter at du kommer hjem, også leser denne informasjonen. Hvis du ønsker det, kan du ta med pårørende til sykehuset når du skal innlegges, slik at de kan få informasjon og være forberedt når du skrives ut og skal være hjemme etter operasjonen.

For å redusere risiko for blødningskomplikasjoner, ber vi deg slutte med medisiner som forandrer blodets evne til å levre seg før operasjonen.

Følgende medisiner skal du slutte å ta to dager før innleggelsen:
Confortid, Indocid, Clinoril, Cataflam, Diclofenac, Modifenac, Otriflu, Voltaren, Toradol, Barcan, Arthrotec, Brexidol, Felden, Pirox, Piroxicam, Mobic, Brufen, Ibumetin, Ibuprofen, Ibuprox, Ibux, Ledox, Napren-E, Naprosyn, Naproxen, Ketoprofen, Orudis, Migea, Celebra, Vioxx , Bextra, Arcoxia.

Hvis du bruker Albyl E, skal du slutte å ta det en uke før innleggelsen.
Hvis du bruker mer enn 160 mg Albyl E per dag , bør du kontakte behandlende lege før du slutter å ta medisinene. Pasienter med kunstig hjerteklaff skal ta Marevan helt frem til operasjonsdagen. Andre Marevanbrukere skal ta halv dose de siste tre dagene før operasjonen.
Ved behov for smertestillende før operasjonen, anbefales paracetamol (Panodil, Paracet) eller Paralgin forte.

Innleggelsesdagen
Du møter i mottagelsen kl. 10.00. Derifra går du til gynekologisk avdeling. I løpet av dagen forberedes du til operasjonen. En av pleiepersonalet vil ta deg i mot og det vil bli tatt blodprøve . En gynekolog vil snakke med deg (og eventuelt dine pårørende) og undersøke deg før operasjonen. Det vil bli bestemt hvilken operasjonsmetode som passer for deg. Du får også treffe en narkoselege eller narkosesykepleier som vil gå igjennom det som er viktig i forbindelse med  bedøvelsen.
Du får resept på smertestillende medisiner som du skal ta hjemme etter operasjonen. Tablettene kan du kjøpe på sykehusapoteket i løpet av innskrivelsesdagen. Apoteket stenger kl 16.00. Vanligvis er vi ferdige med alle samtaler og undersøkelse før kl. 18.00.

Faste:
For å redusere kvalme og brekninger etter operasjonen er det viktig at magesekken er tom. Derfor skal du ikke innta fast føde etter midnatt før operasjonen. Du kan drikke vann, te og kaffe uten melk, saft eller eplejuice fram til klokken 0600 på operasjonsdagen. Vi anbefaler at du drikker 100-200 ml næringsdrikk kvelden før operasjonen og 200 ml klokken 06.00 om morgenen. Dette er en karbohydratdrikk som gir deg "krefter" og som medvirker til at magesekken din tømmer seg. Ved narkosestart er det viktig at magesekken er tom, slik at du ikke får mageinnhold ned i lungene hvis du skulle kaste opp.
Husk at selv frukt, tyggegummi, godteri, sigaretter og snus ikke må inntas etter kl 24.00.

Anestesi (narkose og ryggbedøvelse)
Operasjonen foregår i narkose eller med ryggbedøvelse.

Narkose:
Når du får narkose må du først puste inn surstoff gjennom en maske. Deretter får du narkosemedikamenter i intravenøsslangen på armen. Medikamentene kan gi en lett sviende smerte oppover armen. Dette er ufarlig. Du sovner rolig i løpet av noen minutter og vil sove og ikke kjenne smerte før operasjonen er over. Under hele inngrepet registreres kontinuerlig blodtrykk, puls og surstoffinnhold i blodet, og det vil alltid være tilstede minst en anestesisykepleier som sørger for at du får riktig mengde narkosemedikamenter. Det er vanligvis få ubehag forbundet med narkose, men av og til kan en bli kvalm eller brekke seg etter oppvåkningen- man vil da få medisiner mot dette. Man kan også bli trett og ha nedsatt konsentrasjonsevne i noen få dager. Alvorlige komplikasjoner under narkose er meget sjelden.

De mest alvorlige komplikasjonene er :

• Tannskade, i forbindelse med at det legges en slange ned i luftrøret når man har sovnet. Opplys på forhånd om du har svake tenner!
• Allergi med puste- og blodtrykksproblemer.
• Hjerteinfarkt, spesielt hvis du har angina pectoris og /eller tidligere har hatt hjerteinfarkt. Opplys om dette på forhånd.
• Fra tid til annen hører man om dødsfall i forbindelse med operasjon / narkose. Faren er meget liten, men vi er etter loven forpliktet til å opplyse om det.

Ryggbedøvelse (spinal / epiduralbedøvelse):
Ryggbedøvelsen settes av narkoselegen  før operasjonen starter. Det gis bedøvelsesmiddel gjennom en kanyle til ryggmargkanalen. Den smertestillende effekten sitter i selv etter operasjonen slik at du kommer deg opp raskere. Dette motvirker komplikasjoner som for eksempel pustebesvær, blodpropp og tretthet.

Komplikasjoner til spinal/epidural-bedøvelse er sjeldne :
Ryggsmerter, svimmelhet, vannlatningsproblemer, hodepine.
Hvis du får slike bivirkninger, må du gi beskjed til personalet på avdelingen.
I meget sjeldne tilfelle har pasienter fått varige skader, som lammelser eller nedsatt følelse i bena.

Operasjonsdagen
Før operasjonen får du et identitetsarmbånd med navn og personnummer. Du vil bli spurt om navn og fødselsdato flere ganger. Om morgenen skal du dusje og fjerne hår. Sykepleierne på avdelingen vil forklare hvordan du skal gjøre det.

Du skal ta de medisinene som narkoselegen har ordinert. Tablettene kan svelges med litt vann. Inhalasjonsmedisiner mot astma tas med til operasjonsavdelingen.
Vi bruker sjelden beroligende midler før operasjonen fordi de sløver ned pasientene unødvendig. Mange studier viser at god informasjon og kommunikasjon roer pasientene bedre.

Ca en time før operasjonen starter kjøres du ned til operasjonsavdelingen i sengen din. Av hygieniske årsaker skal neglelakk, sminke, smykker og kontaktlinser være fjernet. Du får beholde briller, høreapparat og tannproteser.
Du blir mottatt av en anestesisykepleier som legger inn en plastkanyle i en blodåre på armen,og gjennom denne får du sterilt saltvann.

Deretter begynner forberedelsene til selve narkosen (oppkobling av EKG, blodtrykksmåling m.m.) Du blir grundig forklart alt som skjer. Anestesisykepleieren blir hos deg under hele operasjonen, anestesilegen kommer til ved behov. Det vil bli lagt inn et kateter til blæren din, som fjernes kort tid etter operasjonen.

Umiddelbart etter operasjonen vekkes du på operasjonsstua og flyttes til oppvåkningsavdelingen. Her blir du tatt imot av en sykepleier som har ansvar for deg de første timene etter operasjonen. Du får surstoff i nesen og blodtrykket blir målt regelmessig .Du blir spurt om kvalme og  smerter. Smerter og kvalme blir behandlet med medisiner. Allerede etter en time på oppvåkningsavdelingen får du komme ut av sengen og røre deg. Etter ca to timer får du komme tilbake til gynekologisk avdeling (S11).
Av og til blir det lagt en tampong eller et gasbind i skjeden din for å forhindre blødning etter operasjonen. Hvis du har blærekateter, vil det ligge inne til tampongen er fjernet. Vanligvis blir tampongen fjernet et par timer etter operasjonen. Hvis du har fått ryggbedøvelse, blir kateteret liggende til bedøvelsen har sluttet å virke, men for de øvrige pasientene blir kateteret tatt vekk rett etter operasjonen.
Det kan være ubehagelig å late vannet de første dagene og du bør forsøke å tømme blæren hver 3. til 4. time. Hvis du ikke klarer å tisse eller hvis det bare kommer små mengder urin, bør du si ifra til personalet. Mengden urin i blæren kan da måles med ultralyd og du kan eventuelt få hjelp til å tømme blæren med et engangskateter.
På avdelingen får du smertestillende tabletter. Vi spør regelmessig om du har smerter. Hvis du har smerter ber vi deg si ifra til sykepleieren slik at du får mer smertestillende. Om kvelden operasjonsdagen får du en sprøyte med blodfortynnende medisin for å forebygge blodpropp hvis du har risiko for blodpropp eller er over 40 år.

Smertene kan for en stor del lindres, men forsvinner som oftest ikke helt.
Vi vil gjerne hjelpe deg å komme på bena allerede et par timer etter operasjonen. Vi regner med at du kan være oppe og spise kveldsmat, til sammen ca to timer. Vi forventer at du kan gå fram og tilbake i korridoren på avdelingen to ganger, evt. med hjelp av personalet eller pårørende.
Du bør drikke minst ½ liter på operasjonsdagens ettermiddag og kveld inkludert to proteindrikker og spise 1-2 måltider.

Dagen etter operasjonen
Du får smertestillende i form av tabletter.
Du bør drikke 11/2 - 2 liter inklusive 2-3 proteindrikker, samt spise vanlig mat.
Er du over 40 år eller har økt risiko for blodpropp, får du en blodfortynnende sprøyte.
Du bør være oppe minst 6-8 timer og gå tre spaserturer på avdelingen om formiddagen og tre om ettermiddagen.

På visitten blir du informert om operasjonen og utskrivelsen blir planlagt, slik at du kan reise hjem samme ettermiddag.
Hvis du ikke er klar for hjemreise ennå, utsettes denne til dagen etter. Hvis du har spørsmål, er det lurt å spørre legen før du drar hjem.

Du trenger sykmelding i 1-4 uker, alt etter hva slags arbeid du har og etter hva slags operasjon som er utført.

Etter utskrivelsen
Hvis du får økende smerter, feber eller illeluktende utflod, kan du ringe avdelingen og snakke med en sykepleier, som vil bestemme om det er nødvendig å snakke med en lege.
Du bør fortsette med smertestillende tabletter regelmessig de første dagene, selv om du ikke har mye smerter. Etter noen dager, når smertene blir mindre, kan du redusere dosen og ta etter behov.
Råd for hvordan du skal komme tilbake til normal aktivitet
Du bør unngå tunge løft, tungt arbeide og hard sport de første to ukene.
Når du kjenner at du klarer det, kan du gjenoppta lettere mosjon som sykling og spaserturer.
Bading, svømming og samleie bør utsettes i tre uker eller til blødningen fra skjeden har stoppet.
1-2 uker etter operasjonen, kan du gå tilbake til arbeidet ditt. Har du svært tungt arbeid, bør du vente 3- 4 uker.

VAS
VAS betyr "Visuell Analog Skala" og er en målemetode som brukes mye når en skal kartlegge hvordan pasienter opplever behandling i sykehus.
Under sykehusoppholdet vil du få utlevert et skjema, der du skal angi på en skala hvordan du opplever smerte, tretthet og kvalme / uvelhet.

Eks.

Ikke smerter	---------X------------	Verst tenkelige smerte
Ingen kvalme	-------------------X--	Verst tenkelige kvalme

 

Avsluttende kommentar
Opplegget som beskrives i denne pasientinformasjonen, bygger på at du aktivt deltar i den prosessen det er å bli frisk. Det skiller seg fra tidligere tradisjon ved at pasientene kommer seg raskere. De spiser og drikker og kommer tilbake til normal aktivitet raskere. Undersøkelser viser at dette er gjennomførbart for de fleste pasienter, selv etter større operasjoner enn den du skal i gjennom. Pasienter og operasjoner er sjelden like, så avvik fra beskrivelsen over kan skje.

Målet er å gi bedre smertelindring, starte tidlig fysisk aktivitet og  inntak av mat og drikke, slik at sykeperioden etter operasjonen forkortes og risikoen for komplikasjoner reduseres. Det medfører at du  kommer deg og blir bra fortere.

Du lurer sikkert på om dette er et nytt sparetiltak i helsesektoren, men det er ikke tilfellet. Målet er at pasientene skal komme seg fortere og at vi skal unngå kompliserende problemer som forsinker tilfriskningen.  Du vil bli fulgt mer intenst opp enn vi gjorde før, slik at kostnadene ikke blir vesentlig mindre. Imidlertid vil du komme raskere tilbake til et normalt liv. Det er positivt både for deg og for samfunnet.

Har du spørsmål om behandlingen, er du hjertelig velkommen til å kontakte oss per telefon 67 92 88 50.
De siste årene har det skjedd en del endringer i kunnskap om hvordan pasientene bør behandles før, under og etter en operasjon. Det er derfor viktig at du leser nøye igjennom denne beskrivelsen av hendelsesforløpet i forbindelse med operasjonen din. Målet vårt er at du skal komme deg raskere etter operasjonen.

Erfaringen viser at liggetiden på sykehus kan reduseres til ca 1 døgn etter operasjonen og behovet for sykmelding  kan reduseres til 1-2 uker. Dette resultatet er oppnådd ved bedret pasientinformasjon og smertelindring, tidlig matinntak og tidlig fysisk aktivitet etter operasjonen. Med tidlig fysisk aktivitet mener vi å komme seg raskt på bena, spise normalt og kunne klare personlig hygiene selv.
Den nye behandlingen antas å redusere risikoen for blant annet hjerte og lungekomplikasjoner samt infeksjoner og slapphet.