Digital behandling av angstlidelser hos barn og unge

For voksne pasienter finnes det flere tilbud om nettbasert behandling og oppfølging. For barn og unge har tilbudet vært dårligere. Nå utvikles det et tilbud om digital oppfølging av barn og unge med angstlidelser.

– Å behandle barn og unge med angst via en skjerm, bryter nok med forestillingene folk har om et besøk hos psykologen, sier Erling Rognli. 

Rognli er psykologspesialist og leder forskningsutvalget ved avdeling for barn og unges psykiske helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Han viser til gode erfaringer fra Sverige når Ahus skal oversette, tilpasse og prøve ut et digitalt verktøy som er utviklet ved Karolinska Institutet.

Rapporterer selv   

Tilbudet er beregnet på barn og unge mellom 8 og 13 år. Med hjelp fra foreldrene skal barna kunne logge seg trygt inn, gjøre oppgaver og rapportere om egne følelser og opplevelser. Men det skjer først etter at pasienten og behandleren har møtt hverandre fysisk. 

– Dette er ikke noe B-tilbud for behandling. Faglig sett blir det solid og strukturert, sier Rognli. Han forteller at tilbudet vil kreve mindre av familiene, samtidig som familien blir involvert og kan bidra til å hindre tilbakefall. 

Stort pasientgrunnlag

Økt bruk av digitale tjenester i psykisk helsevern er en viktig satsing både nasjonalt og regionalt. Tjenestene er under stort press etter en markant økning i antall henvisninger de siste årene. 

I Helse Sør-Øst sett under ett har antall nyhenvisninger økt med 43 prosent på fire år. 

Hos Ahus lå tallet på henvisninger av barn og unge i psykisk helsevern rundt 3500 i 2018, mens det i 2023 hadde økt til 5821. Angstlidelser knyttes til en stor og betydelig andel av disse pasientene. 

– Det er veldig mange som ber om hjelp. Vi ser også at mange er mer plaget enn de som kom tidligere. Det er et helt klart et behov for andre måter å jobbe på, sier prosjektleder Marianne Aalberg på Ahus. 

Millioner til forskning 

Ahus har fått oppgaven med å skaffe et bredt kunnskapsgrunnlag rundt behandlingen og mulighetene før verktøyet tas i bruk. Prosjektet er samarbeid mellom flere avdelinger i divisjon for psykisk helsevern og rus. 

Ahus er tildelt totalt 9 millioner kroner fra Helse Sør-Øst for å undersøke nærmere hvem veiledet nettbasert behandling passer for. 

En doktorgradsstipendiat er også i gang med å undersøke hva som fremmer og hemmer vellykket implementering.     

Sykehuset i Vestfold HF bidrar med sin ekspertise til å finne best mulig teknisk løsning og plattform, mens Vestre Viken HF skal samarbeide med Ahus om et pilotprosjekt. 

– Dette er regionalt samarbeid på det beste. Her henter vi kompetanse fra flere helseforetak og utvikler nye tjenester sammen, sier Cecilie Skule. Hun er avdelingsdirektør for psykisk helsevern og rusbehandling i Helse Sør-Øst RHF.

– Dette er spennende, og det viser at helseforetak, klinikker og ansatte er åpne for nye måter å løse oppgavene sine på. Vi skal selvsagt ikke slutte å møte pasientene fysisk, men dette kan bli et flott supplement til tjenestene våre, sier Skule.