Åpen dag - fokus på fag og forskning

Temakveld , 17.04.2018

Akershus universitetssykehus inviterer lokalbefolkningen til spennende
foredrag med fokus på fag og forskning ved sykehuset.

Guidet omvisning på Akershus universitetssykehus kl. 17:00 - 17:50.

For de som ønsker å være med på en omvisning i sykehuset før foredragene er det oppmøte rett innenfor hovedinngang kl. 17:00.

Foredrag kl. 18:00 - 20:30, auditoriet Akershus universitetssykehus.

Når og hvor

Dato
17.04.2018 
Klokkeslett
18:00-20:30
Sted
Hovedbygg Nordbyhagen
Auditoriet.
 

Program

18:00

Velkommen til Akershus universitetssykehus

Tormod Fladby, konstituert forskningsdirektør.

 

18:05 - 18:15

Våre faglige ambisjoner mot 2035

Øystein Mæland, administrerende direktør.

 

18:20 - 18:30

Senter for eldremedisin

Hovedutfordringen ved Akershus universitetssykehus vil i årene som kommer være knyttet til befolkningsvekst i kombinasjon med den økende andelen eldre innbyggere.

Mange eldre har flere kroniske lidelser og en sårbar livssituasjon. Utviklingen av Senter for eldremedisin skal gi et bedre og mer helhetlig tilbud til pasienter med sammensatte behov. Dette innebærer blant annet tettere samarbeid mellom fagmiljøer i sykehuset og tettere samarbeid om utstyr og pasientareal.

Fordi eldre pasienter ofte har behov for tett oppfølging også etter utskrivning, vil det være nødvendig å ha gode rutiner og systemer for samhandling med primærhelsetjenesten. 

Senter for eldremedisin vil først og fremst være en måte å samarbeide om pasient og pasientforløp på. Sentertankegangen handler om å planlegge på tvers av fagsøylene for å få til gode pasientforløp.

Opptrappingsplanen legger blant annet opp til et ortogeriatrisk samarbeid for å styrke det behandlingstilbudet til eldre pasienter med hoftebrudd. Det er også lagt opp til utvikling av nye tjenester som for eksempel hjemmesykehus for eldre.

Bendik Hegna, prosjektleder.

 

18:30 - 18:45

Utvikling av ortogeriatrisk samarbeidsmodell ved Akershus universitetssykehus

Norge ligger på verdenstoppen i antall hoftebrudd, med om lag 9 000 brudd hvert år. På landsbasis innebærer dette ett hoftebrudd hver time.

Gjennomsnittsalderen for hoftebruddspasienter er over 80 år og det er flest kvinner. Pasientgruppen er sårbar.

Et hoftebrudd er smertefullt, må opereres og nedsetter ofte funksjonen betydelig i lengre tid. Mer enn 40 % oppnår aldri samme gangfunksjon som før bruddet og mange skrives ut til sykehjem. De har ofte flere kroniske sykdommer og komplikasjoner i form av benskjørhet, underernæring, kognitiv svikt og ustøhet og muskelsvekkelse.

Mange bruker mange legemidler daglig. Dette kan være underliggende årsaker til fall, og de oppdages ofte ikke før innleggelsen. I dag behandles pasienter med hoftebrudd av spesialister i ortopedi. Ortopedene behandler bruddskaden, men de er ikke spesialister i indremedisin.

Geriatere og indremedisinere er spesialister på eldres helse. Ved å kombinerer disse to spesialitetene og etablere et tverrfaglig samarbeid som også inkluderer andre faggrupper, vil Ahus styrke tilbudet til denne pasientgruppen i tråd med nasjonale og internasjonale anbefalinger.

Marte Mellingsæter, Seksjonsleder, Avdeling for geriatri.

 

18:50 - 19:05

"Når lyset knapt slipper inn": Barns fortellinger om å leve med foreldre som har rusproblemer

Undersøkelsen dreier seg om barn og unges egne beskrivelser om å ha foreldre som ruser seg. Beskrivelsene til barna kommer fra en chattetjeneste, BAR-snakk, fra organisasjonen Barn av rusmisbrukere. Her kan barn og unge skrive anonymt og få svar fra en voksen chat-vert, som selv har hatt liknende erfaringer i oppveksten. 

Forskerne som gjennomførte studien var Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli, og Bente Weimand, alle med forskjellig faglig kompetanse og noen med liknende livserfaringer som hos barna i studien.

Datamaterialet besto av cirka 750 anonyme Chat samtaler med barn fra 8-18 år, fra perioden 2010-2015. Da vi analyserte tekstene systematisk, kom det fram et svært mørkt og dystert bilde av barnas tilværelse: Beskrivelsene av livet deres kunne sammenliknes med å være i et fengsel, uten mulighet til å slippe fri – hverken fysisk eller følelsesmessig. Videre var det tydelig at barna og ungdommene var utsatt for svært alvorlige krenkelser, de var helt overlatt til å håndtere situasjonen selv, og de kjempet for overlevelse.  Gjennom dialogene med trygge Chat-verter ble barna vist vei til konkret hjelp og at der var grunn til håp om et bedre liv.

Bente Weimand - forsker, psykisk helsevern.

 
 

19:10 - 19:25

Betydning av vitamin D og årstider ved tarmkreft

Vitamin D produseres i kroppen først og fremst gjennom sollys mot huden, og varierer derfor i blodet med årstidssesong.

På bakgrunn av at det finnes en geografisk utbredning av  tarmkreft, hvor folk lenger fra ekvator med mindre sollys-eksponering har høyere risiko for kreft, har man foreslått en årsakssammenheng mellom vitamin D og kreft. Mange studier har også påvist at en slik sammenheng foreligger, ikke bare for risikoen å utvikle kreft men også for et uheldigere sykdomsførløp med økt risiko før død. 

I vår forskningsgruppe studerer vi spesielt endetarmskreft, og vi interesserer oss for faktorer som kan være lett-tilgjenglig og ha en innvirkning på svulst-sykdommen. Jeg har derfor analysert vitamin D nivåer hos pasienter med endetarmskreft og undersøkt såvel årsvariasjon som individuell variasjon av vitamin D og samt sammenheng mellom vitamin D og endetarmskreft oppdagelse og forløp.

Hanna Abrahamsson, doktorgradsstipendiat / spesialistkandidat i onkologi.

 
 

19:30 - 19:45

Akershus hjerteundersøkelse 1950, hva gjorde vi og hva har vi funnet?

Kjenner du noen født i 1950 som bor i Akershus? Da er det sannsynlig at disse var deltagere i Akershus hjerteundersøkelse 1950 (ACE 1950), den største datainnsamlingen utført i en klinisk studie ved Akershus universitetssykehus.

Studien ble gjennomført i samarbeid med Bærum sykehus, og dette datamaterialet vil i tiden fremover bidra til mye ny kunnskap om folkehelsen i vårt nedslagsområde.

Totalt 3706 personer ble grundig undersøkt med ultralyd av hjerte og blodårer til hjernen, EKG, lungefunksjonstester og tester av kognitiv funksjon, samt omfattende kartlegging av risikofaktorer og innsamling av blodprøver.

I dette foredraget vil vi beskrive datainnsamlingen nærmere og presentere de første resultatene fra studien på hjerteflimmer og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).

Magnus Lyngbakken, lege og postdoktor.

 

19:50 - 20:05

Er brystkreftbehandling skadelig for hjertet- og kan slik skade forebygges?

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og moderne kreftbehandling har bedret overlevelsen.

Imidlertid kan tilleggsbehandling med cellegift og stråling etter kirurgi skade hjertet.

I en studie ved Akershus universitetssykehus (PRADA studien) har vi undersøkt om hjerte-MR og blodprøver kan påvise tidlige tegn på hjerteskade ved behandling av tidlig brystkreft, og om slik hjerteskade kan forebygges med de to vanlige hjertesviktmedisinene candesartan og metoprolol.

Studien viser at tilleggsbehandling av ellers relativt friske kvinner er trygt på kort sikt, og at candesartan og metoprolol på forskjellige måter beskyttet mot hjerteskade og fall i hjertefunksjon.

Høyere cellegiftdoser og kjent hjertesykdom øker risikoen for denne typen hjerteskade, og i planlagt oppfølgingsstudie (PRADAII) skal vi sammen med universitetssykehusene i Trondheim, Tromsø og Stavanger undersøke effekten av forebyggende behandling hos kvinner med høyere risiko for hjerteskade.

Siri Lagethon Heck, overlege Senter for billeddiagnostikk.

 

20:10 - 20:25

Hvem føder barn i Norge?

Det kan skjedd store endringer blant kvinnene som føder barn i Norge. I løpet av de siste 40-50 årene, er det færre som får mange barn. Gjennomsnittlig antall barn per kvinne er derfor lavt. Færre unge kvinner får barn. Likevel er bare en liten andel av alle fødsler blant kvinner over 40 år.

Assistert befruktning har gjort det mulig for noen barnløse par å få barn. Barn som er unnfanget etter assistert befruktning utgjør nå en relativt stor andel av alle fødsler, særlig blant fødende kvinner 35-40 år.
En stadig økende andel av kvinnene som føder barn i Norge, er ikke selv født i Norge. Økningen i andelen av ikke-norskfødte fødende, er særlig uttalt på Akershus universitetssykehus.

Anne Eskild, professor/overlege Kvinneklinikken.

Fant du det du lette etter?

Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.