Skulder, forstuvning, forstrekking og dislokasjon av ledd og leddbånd i skulder

Behandlingsprogram, Ortopedisk akuttpoliklinikk

Dislokasjon av skulderen innebærer at et av skulderens ledd går helt eller delvis ut av normal stilling. Det skilles mellom dislokasjon av skulderleddet, der leddkulen til overarmen går ut av stilling i forhold til skulderbladet, og dislokasjon av kragebeinsledd, der kragebeinet går ut av stilling i forhold til skulderbladet eller brystbeinet. Dislokasjon av ledd forårsakes vanligvis av en skade, men hos personer med medfødt overbevegelige ledd forekommer det at leddene går ut av stilling uten utløsende skade.

Innledning

Dislokasjon og forstrekking av skulderledd- og leddbånd:

Skulderleddet skiller seg fra kroppens øvrige store ledd i det at det tillater ekstremt store leddutslag. Dette er en forutsetning for bruk av armen slik mennesket bruker den. Bevegelighet oppnås på bekostning av stabilitet, og skulderen er derfor det av kroppens store ledd som oftest går ut av ledd (dislokerer). Årlig forekomst er ca. 23 nye tilfeller per 100.000 innbyggere. I ca. 85% av tilfellene går skulderen ut av ledd fremover, men det forekommer også at skulderen går ut av ledd bakover eller i begge retninger.

I forbindelse med skaden revner innfestning av leddbånd mot bein og gir en svakhet med risiko for nye dislokasjoner. Andre pasienter opplever smerte fra de skadede leddbåndene uten dislokasjoner. Ofte blir skulderen stående ut av ledd og må hjelpes på plass. I andre tilfeller glipper skulderen på plass av seg selv eller går ikke ut av ledd, til tross for at leddbånd skades. Risikoen for nye dislokasjoner avhenger først og fremst av pasientens alder. Pasienter under 30 år har stor risiko for nye dislokasjoner, opp mot 70% får ny dislokasjon etter førstegangs-dislokasjon. Eldre pasienter oppnår i større grad en stabil skulder uten behandling, men har ofte tilleggsskader, som beinbrudd og avrivning av sener. I kompliserte tilfeller forekommer skade på nerver ut til armen som kan gi kronisk redusert kraft og følelse i armen.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd- og leddbånd:

Kragebeinet har som oppgave å holde skulderen ut fra brystkassen og å gi muskulaturen et bedre moment ved bruk armen. For å muliggjøre bevegelse mellom brystkasse og skulderblad, noe som utgjør ca. halvparten av skulderens leddutslag, er kragebeinet forbundet til brystbein og skulderblad med ledd og tilhørende stabiliserende leddbånd. Ved et fall mot skulderen risikerer man at leddbånd rundt et av disse ledd overbelastes og revner, samtidig som leddet går ut av stilling (dislokerer) i større eller mindre grad. Ubehandlet blir leddet vanligvis stående ut av stilling og kan da gi smerter og redusert funksjon, spesielt ved aktivitet over skulderhøyde.

Ved dislokasjon, forstuing og forstrekking av ledd og leddbånd i skulderen, må det gjennomføres en utredning for å sikre korrekt diagnose og det må legges en behandlingsplan. Utredning innbefatter klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk. Man skiller på akuttbehandling av skulder som blir stående ut av ledd (dislokert) og kroniske tilstander med gjentatte dislokasjoner. Avhengig av skadetype, tilleggsskader i bløtdeler/beinstruktur og pasientens alder/aktivitetsnivå må behandlingen individualiseres.

Henvisning og vurdering

Ved akutt skade mot skulderen med dislokasjon som blir stående ut av stilling eller som medfører uttalt redusert førlighet, må skulderen undersøkes akutt ved fastlege eller legevakt. Ofte er akutt røntgenundersøkelse og i noen tilfeller magnetrøntgen (MR) av skulderen aktuelt.

Ved kroniske smerter som følge av skade eller gjentatte luksasjoner i skulderen, starter utredning hos fastlege. Han/hun vurderer behov for røntgen og/eller magnetrøntgen (MR) og henviser til spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysioterapeut ved behov.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved henvisning er det viktig at grad av funksjonshemming beskrives for å muliggjøre korrekt prioritering. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Arbeidsuførhet og gjentatte dislokasjoner i vanlig daglig aktivitet er eksempel på faktorer som tilsier raskere vurdering hos spesialist.

Det ønskes vedlagt beskrivelse av relevant billeddiagnostikk, inklusive eventuelle bilder tatt når skulder er ute av ledd. Det er viktig å angi hvor og når disse undersøkelsene er utført slik at bilder kan innhentes av sykehuset/klinikken, i den grad sykehuset ikke allerede har disse undersøkelsene.

Ved dislokasjon av skulderleddet med mistanke om beinbrudd eller seneavrivning (vanlig hos pasienter over 40 år), øker hastegraden for behandling. Det anbefales her at henvisende lege sikrer at skaden blir vurdert i tide enten gjennom telefonisk kontakt med vakthavende ortoped eller ØH-innleggelse for vurdering.

1. Utredning

Valg av behandlingsmetode avhenger av symptomer og hvor uttalte forandringer som påvises i bløtdeler og beinstruktur. Pasientens alder, mykhet i ledd og aktivitetsnivå påvirker også resultatet for de forskjellige behandlingsalternativene. Utredning i form av samtale, klinisk undersøkelse og vurdering av billeddiagnostikk er derfor avgjørende for å kunne gi gode behandlingsanbefalinger.

Les mer om  Røntgen skjelett
Les mer om  MR-undersøkelse

MR-undersøkelse

MR

Under en MR-undersøkelse ligger den som undersøkes i et meget sterkt magnetfelt samtidig som det sendes radiofrekvente bølger gjennom kroppen. Signalene mottas av MR-maskinen. Informasjonen av disse signalene brukes til å fremstille digitale bilder.

MR-undersøkelser gir spesielt god fremstilling av forandringer i muskulatur, bindevev og sentralnervesystemet. I tillegg kan MR fremstille sykdomsforandringer i skjelettet, hjertet, bryster, blodårer, urinveier og bukorganer inklusive tarmsystemet.

1. Før

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du har:

  • Pacemaker
  • Innoperert høreapparat
  • Klips på blodkar i hodet
  • Metallsplint i øyet
  • Er gravid
  • Annet innoperert metall og elektronikk

Klokker, bank- og kredittkort kan ødelegges av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker kan trekkes inn mot apparatet i stor fart, og må fjernes før undersøkelsen starter. Høreapparat kan påvirkes av magnetfeltet og må fjernes før undersøkelsen. Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode/halsområdet.

Ved hodeundersøkelse må øyenskygge unngås, da denne kan inneholde små deler av metall som kan gi forstyrrelser på bildene.

Skal du undersøke magen må du vanligvis faste noen timer på forhånd. Dette får du beskjed om i innkallingsbrevet. Ellers kan du spise og drikke som du pleier. Dersom du bruker medisiner skal du ta dem på vanlig måte.

Om du ammer bes du ta kontakt med MR-seksjonen.

2. Under

 Under undersøkelsen ligger du på et bord som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Avhengig av hvilket område på kroppen som skal undersøkes ligger du med hodet eller bena først.

Mens fotograferingen pågår hører du en bankelyd i maskinen. Det er viktig å ligge stille mens denne bankingen pågår. Du vil få utdelt ørepropper eller hørselsvern som demper bankelyden, eller du kan høre på musikk.

Føler du behov for å ha med pårørende, kan disse sitte inne med deg mens undersøkelsen pågår.

Skal du undersøke bekkenorganene, kan det også være nødvendig å sette en sprøyte med et stoff som får tarmen til å slutte å bevege seg en liten stund. Tarmbevegelser kan ellers gi forstyrrelser i bildene.

Undersøkelsestiden varierer fra 20 minutter til 1 time, avhengig av hvilket område som skal undersøkes og hvor mange bilder som skal tas.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Dersom du har vondt for å ligge, kan du be din egen lege om ekstra smertestillende eller avslappende før du skal til undersøkelsen.

Ved en del undersøkelser er det nødvendig å gi kontrastvæske i en blodåre i armen for at organer eller blodårer skal komme godt fram på bildene. Foruten et stikk i armen, gir dette vanligvis ikke noe ubehag.

 

3. Etter

Pasienter som er innlagt på sykehuset kommer tilbake til avdelingen, mens øvrige kan reise hjem. Pasienter som har fått beroligende medikamenter bør ikke kjøre bil selv.

MR-bildene blir beskrevet av en radiolog og svaret sendes henvisende lege.

Vær oppmerksom

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

For pasienter med sterkt redusert nyrefunksjon kan det forekomme alvorlige bivirkninger etter bruk av MR kontrastmidler. Det tas særlige forsiktighetshensyn for denne pasientgruppen. Det kan gis MR kontrastmidler der det er nødvendig å påvise sykdomstilstander, etter nøye medisinsk vurdering.

For alle pasienter som har kjent nedsatt nyrefunksjon skal det gjennomføres nyrefunksjonsprøver før de henvises til MR-undersøkelse.


 

MR-undersøkelse
Les mer om  CT-undersøkelse

2. Behandling

Ved akutt dislokasjon som blir stående ut av stilling:

Dersom leddet ikke går tilbake i korrekt posisjon må stillingen korrigeres av lege. Behandlingen utføres på legevakt eller sykehus avhengig av lokal organisering. Hos de fleste pasienter kan dette gjennomføre uten narkose men med lokalbedøvelse i ledd og/eller smertestillende medisiner. I noen tilfeller må pasienten legges i narkose for å gjennomføre behandlingen. Røntgen bør tas for å sikre korrekt posisjonering av leddet og fravær av beinbrudd som kan oppstå i forbindelse med skaden. Etter at skulderen er satt på plass gis en enkel slynge som smertelindring i 1-2 uker. Gradvis rehabilitering bør så gjennomføres i samarbeid med fysioterapeut for å opp normal bevegelighet, kraft og koordinering. Ekstreme leddutslag og idrettsaktivitet med risiko for nye skader bør unngås i minimum 6 uker. Ved uttalt redusert førlighet etter at skulderen er satt på plass bør man utelukke avriving av sener i skulderen med magnetrøntgen (MR).


Ved gjentatt dislokasjon av skulderledd:

For personer med medfødt overbevegelige ledd som går ut av ledd uten forutgående skade er fysioterapi første behandlingsvalg. Ved skadeutløst skulderinstabilitet har fysioterapi mindre mulighet for å gi en stabil skulder, men kan i tilfeller med lettere symptomer vurderes. Operasjonsindikasjon avgjøres av hvor mye skulderfunksjonen er påvirket av instabiliteten og effekten av behandling hos fysioterapeut. Ofte er dette relatert til hvor ofte og hvor lett skulderen går ut av ledd. Pasient og lege må sammen vurdere fordeler med operasjon mot ulemper knyttet til rekonvalesens og komplikasjonsrisiko.

Tradisjonell operativ behandling har bestått i åpen stabiliserende operasjon der leddbånd og leddleppe (labrum) refikseres til sin anatomiske plassering. Behandlingen har vært rimelig effektiv i å forhindre nye luksasjoner, med god forbedring av funksjon men med risiko for ny dislokasjon på ca. 10%.

Siden slutten av 1990-tallet har artroskopisk (kikkhullskirurgisk) stabilisering av skulderleddet blitt mye vanligere, og dominerer siden midten av 2000-tallet behandlingen i Norge. Fordelen er en mer anatomisk reparasjon av skaden, mindre arr, kortere operasjonstid og raskere rehabilitering. Behandlingen kan ofte utføres dagkirurgisk. Det funksjonelle resultatet og risiko for nye dislokasjoner på kort sikt, er på nivå med resultatene ved åpen kirurgi. Langtidsresultatene er imidlertid mer usikre, der risikoen for nye dislokasjoner er rapportert å være opp mot 30% etter 10 år.

Grunnet usikkerheten vedrørende langtidsresultat ved kikkhullsoperasjon anbefales alternative operasjonsmetoder hos pasienter med økt risiko for tilbakefall. Disse metoder har dog noe høyere risiko for komplikasjoner. De egner seg derfor kun for en undergruppe av pasienter, der kikkhullskirurgi enten har sviktet eller ikke vurderes å ha forutsetninger for å gi en stabil skulder.

Dislokasjon og forstrekking av kragebeinsledd:

Etter akutt skade er graden av feilstilling i leddet avgjørende for videre behandling. Ved liten feilstilling er leddbåndene kun delvis overrevet og tilheler vanligvis uten spesifikk operativ behandling. Smerte i affisert ledd er dog vanlig og kan ofte vedvare det første året etter skaden. Ved kroniske smerter kan bløtdeler i leddet (menisken) fjernes ved artroskopi(kikkhullskirurgi) for å bedre plagene.

Ved større feilstilling i leddet mellom kragebein og skulderblad kan man vurdere å akutt fiksere leddet i korrekt stilling, for å tillate nærliggende leddbånd å tilhele med korrekt lengde. Fiksasjonen gjøres normalt ved artroskopi (kikkhullskirurgi), men ved enkelte sykehus benyttes åpen operasjon med plate og skruer. Akutt fiksasjon bør gjennomføres innen 2 uker etter skaden for å gi et godt resultat.

Ved kronisk feilstilling i kragebeinsledd og for skader i leddet mellom brystbeinet og kragebeinet benyttes vanligvis åpen kirurgi, der leddbånd forsterkes med sene fra annen del av kroppen (normalt sene fra låret) eller ved bruk av kunstig materiale.

3. Oppfølging

I forbindelse med utskrivning fra sykehus må der foreligge en plan for videre rehabilitering sammen med fysioterapeut, evt. restriksjoner for bruk av armen og resept på adekvat smertestillende medisinering. Sykemelding må vurderes opp mot hvilket inngrep som er utført, pasientens arbeidstype og mulighet for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.

Man forventer at operasjonssåret er tørt uten sekresjon ca. 7 dager etter operasjonen. Lokal rødme rundt sårkanter, sekresjon fra såret eller feber er faresignaler for infeksjon og må vurderes av lege.

Oppfølgingsrutiner varierer mellom sykehus og operasjonstyper. Man må forvente en normalisering av skulderfunksjon 4-6 måneder etter de fleste operasjonstypene.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved mistanke om infeksjon bør man kontakte behandlende sykehus direkte. Alternativt må lokal legevakt eller fastlege benyttes. Ved manglende fremgang i opptreningen bør man sammen med behandlende fysioterapeut vurdere behov for å kontakte behandlende sykehus.

Kontakt

Ortopedisk akuttpoliklinikk
Telefon
67 96 61 00
mandag - søndag 08.00-20.00
Kontakt din lokalelegevakt: Legevaktsentralen 116 117

Praktisk informasjon

Apotek

Hos oss får du kjøpt det du trenger under og etter sykehusoppholdet. Anbefalte produkter fra sykehusets helsepersonell gjenspeiler derfor vårt vareutvalg.

Vi møter deg med autorisert helsepersonell med spesialkompetanse om medisiner og gir gjerne råd og veiledning om din medisinbruk.

Du finner oss ved å gå inn hovedinngangen og nedover Glassgata. Apoteket ligger på høyre hånd før du kommer til kiosken og blomsterbutikken. 

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-16.30

Telefon:
67 96 03 38

Epost:
lorenskog@sykehusapotekene.no

Blomster

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

I Glassgata i hovedbygget på Nordbyhagen finner du en egen blomsterbutikk, som kan hjelpe deg med blomster til alle anledninger.

Butikken er åpen mandag til fredag klokken 10.00-18.00, lørdag 13.00-17.00 og søndag 13.00-17.00.

Du kan også bestille blomster på telefon: 67 91 98 66 eller epost: ahus@florahus.no.

Tre daglige utkjøringer av blomster i Oslo og omegn. Besøk oss på www.florahus.no

På disse avdelingene tillates ikke blomster

Ved følgende avdelinger tillates ikke blomster på pasientrommene av hensyn til pasientene:

  • S202 - gastrokirurgisk- og medisinsk sengeområde
  • S204 - Kar/Thorax sengeområde
  • S302 - Infeksjonsmedisinsk sengeområde
  • S403 - Kardiologisk sengeområde
  • Ortopedisk sengeområde
  • Geriatrisk sengeområde
  • Hjerteovervåkningen
  • Akuttområde Akutt 24
  • Avdeling for lungemedisin - tillatt på enerom
  • Barselseksjonen - Ikke sterktluktende blomster (for eksempel)
  • Barne- og ungdomsklinikken
  • Intensiv og intermediær seksjon

Frisør

Frisøren finner du på høyre hånd midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 2 og behandlingsbygg 3. I tillegg til vanlige frisøroppgaver tilbyr frisøren parykktilpasning.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 09.00-18.00
Fredag kl. 10.00-16.00

Telefon:
67 90 23 33

Glassgata

Glassgata deler hovedbygget i to, med behandlingsbyggene på høyre hånd og sengeområdene på venstre.

Her finnes en rekke servicetilbud som apotek, kiosk, frisør og blomsterbutikk.

Helsetorg

​Helsetorget finner du i begynnelsen av Glassgata. Her er det PC-er med tilgang til internett. I tillegg er det mange brosjyrer om, sykdom, helse og behandling. Mange av brosjyrene er utarbeidet av pasientorganisasjoner. Disse er til fri benyttelse.

Internett og Wi-Fi

Sykehuset tilbyr gratis trådløst gjestenett (AHUS-GUEST).

Kart over Nordbyhagen

Hovedbygget på Nordbyhagen i Lørenskog ligger 15 km øst for Oslo og 40 km sør for Gardermoen.

I tilegg har Akershus universitetssykehus virksomhet i Nittedal, Skedsmo, Ullensaker, Ski og Oslo.

Les mer

Kiosk

​Midt i Glassgata finnes det en kiosk som har bredt utvalg av lesestoff, mat og drikke.

Åpningstider:
Mandag - fredag kl. 06.00-22.00
Lørdag - søndag kl. 09.00-20.00

Legevisitt

​På hverdager er det legevisitt mellom kl 10.00-11.30.

På kveldstid og i helger er det visitt til nye pasienter,

Ønsker du som pårørende samtale med lege, avtales dette på forhånd.

Lyspunktet kafé

Hos oss kan du kjøpe varme måltider til lunsj og middag. Vi tilbyr ett vegetarmåltid og suppe fra sykehusets eget produksjonskjøkken. Vi tilbyr vegetarmåltid hver dag og ulike kalde retter. Du kan plukke din egen salat med kafeens hjemmelagde dressing. Har du dårlig tid, ta med deg mat fra hurtighjørnet.

Hos oss kan du betale med kontant, kort og vipps.

Åpen for alle.
Mandag - fredag kl. 08.00-16.30.

Lærings- og mestringssenter (LMS)

​Midt i Glassgata mellom behandlingsbygg 1 og 2, finner du Lærings- og mestringssenteret som er en møteplass for pasienter, pårørende, erfarne brukere og helsepersonell.

LMS skal bidra til at pasienter klarer å håndtere egen sykdom og fremme egen helse i hverdagen.

Mat på avdelingen

På sengeområdet serveres det 4 måltider om dagen. Frokosten består av brød, pålegg og kokt egg. Du kan velge mellom 2 retter til middag som er produsert i et topp moderne kjøkken.
Vi serverer hjemmelaget suppe til ettermiddagsmåltid. 

Har du behov for mat utenom måltidene har vi tilgjengelig mat i buffèen 24 timer i døgnet. 

Har du spesielle behov som spesialkost eller allergi?
Gi beskjed til din kontakt i sengeområdet.

For pårørende har vi Lyspunktet kafè som er åpen fra 08.00-16.30 på hverdager.

Minibank

Du finner minibank like ved hovedresepsjonen.

Pasientvert

Pasientvertene hjelper alle som har behov når de kommer inn hovedinngangen. De arbeider frivillig på sykehuset mellom kl. 09.00-14.00. De forklarer vei til bestemmelsessted eller følger pasienter og pårørende dit de skal. De kan også hjelpe med rullestol ved behov.

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Sykehuskirke- og livssynsrom

Rommene ligger ved siden av hverandre i Glassgata mellom behandlingsbygg 3 (B3) og behandlingsbygg 4 (B4). De er alltid åpne og til disposisjon for stillhet, bønn og lystenning. 

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ventesone for pasientreiser

Ventesone for pasientreiser finner du ved Helsetorget mellom sengebygg/behandlingsbygg 1 og 2.  

I tilegg er det eget venterom i Lærings- og metstringssenteret, som er åpent hverdager klokken 11.00-16.00.

I ventesonen kan du få hjelp til hjemmreisen med drosje, helseekspress eller buss. 

Telefonnummer: 67 96 81 20.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.