Tvangslidelser hos voksne

Behandlingsprogram, Distriktspsykiatriske sentre

Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av 10-15 behandlingssesjoner. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.

Les mer om Tvangslidelse
Informasjon fra helsenorge.no

Tvangslidelse

Tvangslidelse er en angstlidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

De vanligste tvangstankene omhandler redsel for 

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at det kan oppstå brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre kan plages av tanker med seksuelt innhold som oppleves blasfemisk, og tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er

  • overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spør gjentatte ganger om forsikring fra andre personer
Les mer om Tvangslidelse (helsenorge.no)

Innledning

Det er anslått at rundt 0.2- 1 % av befolkningen lider av tvangslidelser. De fleste med tvangslidelse rammes tidlig i livet og ubehandlet varer lidelsen som regel livet ut (Fra Nasjonal implementering av behandling for tvangslidelse). 

Tvangslidelse (OCD) kan fremstå på mange ulike måter. Felles er at en sliter med påtrengende og hyppig tilbakevendende tanker som gir betydelig angst og ubehag (tvangstanker) og som en forsøker å kontrollere eller bli kvitt ved å utføre mentale eller fysiske ritualer (kompulsjoner/tvangshandlinger).

I perioden 2011– 2016 ble det gjennomført et nasjonal prosjekt der det ble opprettet spesialiserte behandlingsteam (OCD-team) i norske helseforetak. Dette ble gjort for å sikre at det som er dokumentert virksom og kvalitetssikret behandling skal kunne tilbys uavhengig av hvor i landet en bor. Utredning og behandling ved OCD-team er spesialisert og tidsbegrenset.


Henvisning og vurdering

Akershus universitetssykehus har tilbud om spesialisert behandling for tvangslidelser (OCD) som er lokalisert ved Nedre Romerike DPS.

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Terskelen for å henvise til et OCD-team skal være lav. Dersom pasienten vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er mistanke om tvangslidelse (OCD), så er dette tilstrekkelig. Etter en slik vurdering ved lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller BUP, sendes det en sekundærhenvisning til OCD-teamet.
 


Hvorfor sekundærhenvisning?

Utredning og behandling ved OCD-teamet er avgrenset til OCD og foregår over et begrenset tidsrom. Mange som er rammet av tvangslidelse (OCD) har også tilleggslidelser og behov for oppfølging, utover det OCD-teamet tilbyr. Henvisninger skal derfor være sekundærhenvisninger der saken er åpen ved DPS som henviste.

 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning til spesialisert behandling for OCD gjøres ved lokalt DPS.

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus HF
Psykisk helsevern, OCD-teamet
Postboks  1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.

Henvisning sendes til:

Akershus universitetssykehus HF
Psykisk helsevern v/ aktuell avdeling
Postboks 1000
1478 Lørenskog

Ved elektronisk henvisning er adressen forhåndsdefinert.

Hva bør henvisningen inneholde?
Innholdet i henvisningen skal være slik at mottaker kan gjøre en rask og best mulig vurdering.  En henvisning for planlagt behandling i DPS bør som minimum inneholde:

  • Tydelig avsender med telefonnummer for kontakt tilbake
  • Mottakende avdeling/seksjon
  • Pasientenes personalia – personnummer, 11 siffer. Adresse og telefon- og mobilnummer
  • Pasientens pårørende
  • Sosiale forhold: Familieforhold, herunder barn, omsorgsansvar og evt. samværsrett. Nettverk. Boforhold. Utdanning/ arbeidsforhold/ sysselsetting/trygdestatus
  • Tydelig problemstilling og hva henvisningen gjelder
    • Aktuelle symptomer/psykiske plager
      o    symptomer nå.
      o    funksjonsnivå nå
    • Symptomhistorikk/behandlingshistorie
      o    debut av psykiske symptomer og symptomutvikling
      o    tidligere behandling, varighet, diagnose, effekt av behandling
      o    kontakt med den psykiske helsetjenesten i kommunen
    • Rusmiddelbruk, inkl. alkohol
    • Henvisers vurdering av pasientens tilstand
    • Hovedsymptomer
      o    evt. tegn på psykose, suicidfare, aktiv rus etc.
      o    funksjonsnivå, endringer knyttet psykiske plager
      o    hvilke behandlingsalternativer som har vært vurdert
    • Foreløpige tiltak/avtaler
      o    oppfølging i ventetid, neste avtale
  • Historikk og opplysninger om kommunale og evt. andre tiltak som er forsøkt . Hvilken nytte har pasienten hatt av de ulike tiltakene? Mål for iverksatte tiltak og planlagte tiltak.
  • Evt. kort om somatisk sykdom/medisinsk status (BT, puls, urinprøve, ev EKG etc, samt relevante laboratorie prøver)
  • Pasientens innsikt og motivasjon for å søke hjelp
  • Henvisers vurdering av behandlingsbehov, behandlingsalternativer som har vært vurdert og eventuelt forslag til konkrete behandlingstiltak
  • Opplysninger om individuell plan eller tilbud om dette vedlegges. Navn og kontaktopplysninger på koordinator/ansvarlig kontaktperson
  • Kontaktpersoner i hjelpeapparatet og pasientens tilknytning til de ulike instanser. Fastlege. Evt. ansvarsgruppe.
  • Tolkebehov, evt. andre tilretteleggingsbehov


1. Utredning

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en utredning. Dette for at behandler skal tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre lidelser (komorbide tilstander). Utredningen er også viktig for å sikre at en har tilstrekkelig informasjon til å tilpasse behandlingen best mulig.

Utredningen består av:

  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese).
  • Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

 

 

 

Hvor lang tid tar normalt utredningsfasen?

Når et OCD-team mottar henvisning vil det først gis tilbud om en pre-screeningssamtale. Under denne gjennomgås de diagnostiske kriteriene for diagnosen tvangslidelse (OCD) og omfanget av problemene blir vurdert. Det blir også gitt informasjon om behandlingen OCD-teamet gir. Hensikten med samtalen er å avklare om pasienten har tvangslidelse (OCD) og om pasienten ønsker tilbud om behandlingen. En Pre-screeningssamtale tar vanligvis 20-40 minutter.

Dersom det vurderes at pasienten har en tvangslidelse (OCD) og vedkommende ønsker behandling fra teamet, gjennomføres det en grundig utredning. Denne består vanligvis av 1- 2 møter, hver på ca. 60- 120 minutter. Pasienten må fylle ut noen spørreskjema. Gjennom dette innhentes det informasjon som kan ha stor betydning i arbeidet med å skreddersy behandlingsprogrammet til den enkelte.

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder for OCD; ulike varianter av eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.


Skal behandlingen hjelpe, må den gjøres på riktig måte og i riktig dosering. Det innebærer at det må legges til rette slik at behandlingen kan være hovedfokus i den perioden behandlingen varer. Det gjennomføres rutinemessig evaluering av hvert behandlingsforløp for å sikre at behandlingen tilbys med nødvendig kvalitet. Dette gjøres gjennom intervju og spørreskjema.

Skal behandlingen virke må en som pasient ha tatt et valg om å bli kvitt lidelsen og sammen med behandler jobbe mot dette målet. Det er også avgjørende at det ligger til rette for behandlingen i pasientens hverdag, slik at en følger opp hjemmeoppgaver en sammen med behandlere blir enige om. Det er vanlig å være ambivalent og grue seg i forkant av behandlingen og dette tas opp under pre-screening og utredningen. Behandlere vil ofte formidle at det kan være bedre å vente til en har bestemt seg og forholdene ligger til rette, fremfor å gå i gang med en behandling som er ikke er fullverdig. Dette for å forebygge behandlingsforløp der en opplever begrenset bedring og får mindre tro på behandling og egne muligheter for bedring.

Behandlingen er svært effektiv og 60 – 70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydelig bedring og mange blir helt frisk i løpet av 10-15 behandlingssesjoner, hver på 90-120 minutter. Det er avgjørende for resultatet at behandlingen tilbys med høy kompetanse og skreddersydd den enkelt pasient.

På grunn av kort behandlingstid, høyere grad av symptombedring, mindre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, anbefales ERP som førstevalg, selv om denne behandlingen er relativt kompetanse- og ressurskrevende (Fra Behandling av tvangslidelser: Plan for nasjonal implementering av dokumentert virksom behandling).

 

Store deler av behandlingen vil som regel gjennomføres steder der lidelsen til daglig utspiller seg. Dette innebærer at det ofte gjennomføres trening andre steder enn på behandlerens kontor.

 

Medikamentell behandling:

Ved medikamentell behandling er det vist at en betydelig andel opplever tilbakefall når en slutter å ta medisinen. Med slik behandling vil en derfor måtte påregne lang behandlingstid, som regel over flere år.

 

 

Kognitiv terapi og metakognitiv terapi er to andre behandlingsmetoder som også benyttes.

 

 

3. Oppfølging

På slutten av behandlingen utarbeides det en detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene en har oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det er avgjørende at en er villig til å trene systematisk og benytte de tilnærmingene en har lært i behandling. Det er også vanlig at det gjennomføres en oppfølgingssamtale 3 - 12 måneder etter endt behandling. 

Kontakt

Kontaktinformasjon
Du blir henvist til spesialisthelsetjenesten via fastlegen. Behandlingen vil vanligvis foregå på ditt lokale Distriktspsykiatriske senter (DPS): DPS Follo, DPS Groruddalen, DPS Nedre Romerike eller DPS Øvre Romerike. 
 
Når du har startet i utredning/behandling, tar du ved behov kontakt med din faste behandler, via ekspedisjon i det DPS'et du tilhører.

Distriktspsykiatriske sentre

Postadresse

Akershus univeritetssykehus
Distriktspsykiatriske sentre
PB 1000
1478 Lørenskog

Praktisk informasjon

Personlige eiendeler

​Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige gjenstander som medbringes. Vi anbefaler at du har minst mulig med deg.

Taushetsplikt

Som helsepersonell er vi bundet av taushetsplikt. Det innebærer at vi ikke kan besvare alle spørsmål over telefonen selv til nærmeste pårørende. Du kan eventuelt ringe pasienten direkte.

Ønsker du å dele bilder fra tiden på sykehuset?

Ta hensyn når du tar bilder. Husk at ansatte har det travelt.
Det kan være uheldig å forstyrre dem i arbeidet.

Det er ulovlig å spre bilder av medpasienter og ansatte uten samtykke.

Vis varsomhet og respekt for personvernet.