Multippel sklerose (MS)

For å stille MS-diagnosen må du (som hovudregel) ha hatt både symptom som passar med eit MS-attakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkinga av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utgreiinga inneber gjennomgang av sjukehistoria og ei grundig nevrologisk undersøking, MR av hjernen, og oftast av ryggmergen, blodprøver og spinalvæskeundersøkingar. Av og til blir fleire undersøkingar gjorde.

Nevrologen får reie på sjukehistoria di gjennom å intervjue deg. Temaet blir sjølvsagt dei aktuelle plagene dine og eventuelle tidlegare plager som kan ha med MS å gjere. Målet for legen blir å få ei klar framstilling av arten og utviklinga til symptoma over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørje deg om:

• du er førleg og har kraft i armar og bein
• du har balanseproblem
• du har vanskar med styringa i armar og/eller bein
• du skjelv
• du har kramper
• du har synsforstyrringar
• følesansane er intakte i ulike område av kroppen
• korleis det er med vasslating/avføring og seksualfunksjon
• du har problem med utmatting, minne og konsentrasjon
• korleis det fungerer for deg på jobben og i dei daglege gjeremåla

Tenk gjennom desse spørsmåla før du møter legen. Det kan gjere det lettare for deg å svare på spørsmål, og du kan gi meir nøyaktige opplysningar. Det vil i sin tur bidra til at legen lettare finn fram til rett diagnose og behandling.

Undersøkingar

Det finst ikkje nokon blodprøver som bekreftar diagnosen. Vi tar blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptoma dine og for å samanlikne funn i blod og spinalvæska.

I nokre tilfelle blir undersøking gjord av synsbanane (augelegeundersøking, synsstimuleringstest – visuelt framkalla responsar, VER eller OCT).

Kor lang tid tar utgreiingsfasen?

Tida det tar for å gjennomføre utgreiing vil vere avhengig av kor uttalte symptom og plager du har. Utgreiinga kan gjerast i løpet av nokre dagar, men det kan ta opp mot 10 dagar før ein har svar på spinalvæskeundersøkinga.

Norsk MS-register

Nevrologen kan legge inn informasjonen om deg i eit nasjonalt MS-register.

Norsk MS-register og biobank

Vi deler ofte inn behandling mot MS i førebyggande behandling, attakkbehandling og symptombehandling.

Førebyggande behandling

Ved MS kan attakk og betennelse i hjerne/ryggmerg blir førebygd med medisinar som påverkar immunapparatet. Desse medisinane har ulik effekt og ulike biverknader.

Dei nyare medisinane som blir brukte i dag gjer at vi kan bremse utviklinga og førebygge varig funksjonssvikt, spesielt hos yngre pasientar og tidleg i sjukdomsforløpet. Med aukande alder, lang sjukdomsvarigheit og uttalt funksjonssvikt, minkar effekten betydeleg.

Attakkpreget MS – behandling ved forverring

Ved attakkprega MS kan ein ha episodar med tydeleg forverring, ofte med nye MS-symptom. Forverringa skjer oftast over dagar til få veker, etterfølgd av ei betring over veker og månader. Plutselege forverringar kan også sjåast ved uttalt varme, infeksjonar og liknande. Infeksjoner skal alltid utelukkast før det er aktuelt å vurdere attakkbehandling.

Den vanlegaste behandlinga av eit MS-attakk er å bruke eit betennelseshemmande medikament (methylprednisolon) i 3–5 dagar. Dette kan givast som tablettar (eventuelt intravenøst i ei blodåre) ved ei nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlinga skal givast, og om det skal givast som tablettar eller som intravenøs behandling.

MS – Kva no?

«MS – kva no?» er eit nytt digitalt kurs for personar som nyleg har fått diagnosen, og for deira pårørande.

Gå til kurset: MS - Kva no?

Behandling av symptom

Behandling av ulike symptom og plager, slik som for eksempel smerter, spasmar, avførings- og vasslatingsproblem og problem med seksualfunksjon er viktige ved alle typar MS og i alle fasar av sjukdommen. Både medikament og ikkje-medikamentelle tiltak kan vere aktuelle. Fysioterapi kan bidra til å auke livskvalitet og evna til aktivitet og deltaking i samfunnet.

Stamcellebehandling ved MS

Dersom ein har blitt behandla med standard førebyggande MS-behandling, og dette ikkje har hatt ein god effekt i å stoppe utviklinga av MS-attakk, vil behandlande nevrolog i samarbeid med pasienten vurdere anna førebyggande behandling som er mindre grundig/omfattande dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studiar.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

Stamcellebehandling ved MS
(Nasjonal kompetanseteneste for multippel sklerose)

Personar som har MS bør til jamleg kontroll hos nevrolog, og det er også ønskeleg med regelmessige MR-kontrollar. Kontrollhyppigheita avheng av kor mykje symptom og MR-funn du har, kva medikament du bruker, alderen din og sjukdomsvarigheit.

Om du får behandling med immundempande MS-medisinar kan det vere behov for hyppigare kontrollar, dette avheng av behandlinga du får. I tillegg til førebyggande behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsame symptom (for eksempel spastisitet, blære- og tarmproblem). Ved kontrollar vurderer vi behov for tilvising til fysioterapeut, sosionom, hjelpemiddel/ergoterapeut, rehabilitering og liknande.

MS-sjukepleiar

MS-sjukepleiar har ein nøkkelfunksjon i oppfølginga av pasientane, blant anna med rettleiing i bruk av medisinar, handteringa av biverknader av desse og informasjon om korleis ein skal leve med dei ulike utfordringane sjukdommen gir.