Smertefullt blæresyndrom

Bladder Pain Syndrome - BPS

Smertefullt blæresyndrom er en samlebetegnelse for tilstandene interstitiell cystitt og urethrasyndrom. Tilstanden karakteriseres av store smerter i blære og underliv, samt en unormalt sterk og hurtig vannlatingstrang, ledsaget av hyppig vannlating.

Smertene og trangen er tilstede både dag og natt og lindres ofte ved vannlating. Fordi smerten er langvarig og har en lei tendens til å komme tilbake, kan tilstanden i de mest uttalte tilfellene bli invalidiserende. Ettersom man ofte mangler objektive funn som passer med pasientens plager, og fordi tilstanden er en eksklusjonsdiagnose, kan det gå lang tid fra plagene begynner til man fram til diagnosen. Årsaken til tilstanden er ukjent og det finnes ingen kurativ behandling, målet med behandling er symptomlindring. I tillegg til god informasjon, består egenbehandlingen av stressreduksjon, mosjon og ikke minst kostholdsendringer.

Hyppighet

Det er vanskelig å få eksakte tall på hvor mange som har denne sykdommen, blant annet på grunn av at diagnosen er vanskelig å stille og symptomene varierer. Det angis en forekomst av sykdommen opptil 8500 kvinner per 100.000. I USA har den økt betydelig. Forholdet mellom menn og kvinner er 1:9. De fleste kvinner får sykdommen i alderen 42-53 år. 30 prosent enn 40 år. Gjennomsnittsalderen for menn er 67 år. I begynnelsen har 70 prosent kun ett symptom, men etter gjennomsnittlig 11 måneder får man alle symptomene. Tilstanden kan ha et svingende forløp, fra perioder hvor man kan være helt uten plager, til perioder med betydelige plager.

Anatomi

Blæreveggen består av tre lag. Det innerste laget danner en ugjennomtrengelig og beskyttende barriere mellom urin og muskellaget. Overflaten dekkes av glycosaminglycanlaget (GAG-laget). Dette laget motvirker også stendannelse og betennelse. I midten finnes et lag av bindevev som inneholder nerver og blodårer. Ytterst har man muskellaget som kalles detrusor. Muskelen slapper normalt av når blæren fylles med urin, og trekker seg sammen når blæren skal tømmes.

Ved undersøkelse i mikroskopet av blæren hos pasienter kan man se at GAG-laget er skadet eller betydelig tynnere, og under dette laget finner man ofte betennelsesforandringer. Blant betennelsescellene finner man en type celler som kalles mastceller. Disse cellene inneholder mange forskjellige substanser som frigis med betennelse. Flere av disse substansene, blant annet histamin, kan fremkalle smerte eller ubehag.

Flere andre stoffer kan også forårsake frigjøring av disse substansene: tilsetningsstoffer, konserveringsmidler, medikamenter og hormoner. Videre kan de bli utløst ved matallergi, soling og virusinfeksjoner.

Årsaker

Man kjenner per i dag ikke årsaken til sykdommen, men det er fremsatt flere teorier:

Defekt glycosaminglycanlaget (GAG-lag)

Den ledende teorien i dag er at smertefullt blæresyndrom skyldes en defekt i GAG-laget. Dette leder til at irriterende stoffer kommer i kontakt med blæreslimhinnen og resulterer i en betennelsesprosess. Mastcellene frigjør smertefremkallende stoffer. En skade av GAG-laget kan muligens skyldes gjentatte urinveisinfeksjoner, røntgenstrålebehandling, giftige stoffer, medikamenter, nerveskade, surstoffmangel eller en immunologisk prosess.

Nevrologisk årsak

En betennelse i området omkring nerveendene sees. Det har ført til hypotesen om at det kan være en sykdom i nervene.

Bakteriell betennelse

I mange år antok man at smertefullt blæresyndrom skyldes bakterier, men det er i dag ingen sikre holdepunkter for at mikroorganismer er årsaken til sykdommen.

Autoimmun sykdom

Siden det er økt frekvens av allergiske og immunologiske sykdommer blant pasienter med smertefullt blæresyndrom, har man reist spørsmål om det kan være en del av en immunologisk sykdom. Det er i dag ingen sikre bevis for dette.

Hvordan stilles diagnosen?

Som alltid er det viktig å få en fyldig sykehistorie hvor man får frem hvilke symptomer pasienten har, og eventuelt hvilke symptomer eller skader man har hatt. Dessuten må pasienten føre vannlatningsskjema, det vil si å skrive opp når og hvor mye urin som kommer ut og evt. Hva og hvor mye man drikker i løpet av et par døgn.

Diagnosen er en såkalt utelukkelsesdiagnose, det vil si at man må utelukke andre sykdommer som kan ha lignende symptomer. Sykdommer som må utelukkes er blant annet infeksjon i urinveiene, gynekologisk sykdommer, kreft i urinveiene, nevrologiske sykdommer og andre blærefunksjonsforstyrrelser.

For å utelukke kreft i blæren gjør man cystoscopi, det vil si at man kikker inn i blæren med et tynt kamera. I forbindelse med denne undersøkelsen tas det ofte vevsprøver fra blæren, disse undersøkes i mikroskop og man dyrker etter bakterier.

Behandling

Det finnes i dag ingen endelig behandling for denne tilstanden, bare behandling som demper symptomene. Det er viktig å starte behandling tidligst mulig etter symptomene har oppstått. Det finnes flere behandlingsmetoder, og mange pasienter må benytte ulike metoder samtidig.

Diett

Noen opplever at faktorer i kostholdet forverrer eller utløser plagene. Typiske eksempler på slike faktorer er kaffe, sitrusfrukter, krydder og alkohol. Det er store individuelle variasjoner, og det mangler vitenskapelig belegg for konkrete kostråd. Generelt anbefales å unngå kostfaktorer som man gjentatte ganger opplever forverrer plagene.

Medikamenter

Et medikament (Sarotex) kan ha smertelindrende effekt. Noen har effekt av et allergimedikament (Atarax) som reduserer histaminproduksjonen fra mastceller.Smertestillende som ligner på morfin (Ketorax, Oxycontin, Dolcontin, Targiniq, Pinex Forte etc.) har ofte dårlig effekt mot disse smertene.

Instillasjonsbehandling og kongulasjonsbehandling

En kan instillere (putte inn)medikamentersom reparerer GAG-laget inn i blæren (Gepan, Uracyst, DMSO, heparin). Dette gjøres via et kateter og må gjøres på sykehuset. Det finnes i tillegg en tablett som kan reparere GAG-laget (Elmiron). Denne er imidlertid ikke godkjent for allment bruk i Norge men en spesialist kan søke om medikamentet for deg. Ca. 20-30% opplever at det å "sprenge" ut blæren i narkose, dvs. fylle den med mer væske enn du ville tålti våken tilstand, kan gi en forbigående bedring. Denne behandlingen må ofte gjentas. I noen tilfeller finner mansår i blæren, dissekan brennes eller skjæres bort i narkose og mange pasienter opplever smertelindring av dette.

Avspenningsøvelser

Øvlser for avspenning av bekkenbunn kan ha lindrende effekt. Dette kan læres hos fysioterapeut. Bekkenbunnstrening, eller knipeøvelser, kan forverre smertene og bør unngås.

Kosthold

Hvorfor virker kostholdsendringer?

En utbredt teori ved smertefullt blæresyndrom er at blæreveggen er skadet. Det innerste laget som består av glukosaminoglykaner (såkalte GAGs) blir brutt ned slik at stoffer som løser seg i urinen kan vandre over blæreveggen og gi irritasjon som leder til symptomene med sterk og hyppig vannlating. 90-95% av pasientene er sensitive for en lang rekke matvarer og for flere typer alkoholholdig drikke.

Hva bør unngås i BPS-dietten?

Produkter man skal være særskilt påpasselig med, og helst holde seg unna, er koffein, alkohol, kullsyreholdig- oge sure drikker (eks. juice med tranebær eller sitrusfrukt), samt kunstige søtningsstoffer (sakkariner). Av mat bør man primært unngå tomater, sterkt krydret mat og chili, men det forekommer individuelle variasjoner (se for øvrig tabell lenger ned).
Det kan være vanskelig å holde styr på ulike typer matvarer og derfor er det utviklet en engelsk app (ICN Food List App). Her kan man slå opp ulike typer matvarer, og i tillegg til god informasjon, deles produktene inn i blærevennlige produkter som kan utprøves og produkter som bør unngås.

Eliminasjonsdiett – hvordan gjør man det?

Det er viktig å opprettholde et godt og variert kosthold ved BPS. For å finne ut hvilke typer mat som forverrer smertebildet, anbefales en eliminasjonsdiett. For å holde oversikt over inntaket ditt, anbefales det at du fører en dagbok over inntak av ulike typer matvarer og påfølgende symptomer. Da er det lettere å finne fram til produkter som kan utløse smerte. I dagboken kan man også notere ned inntak av medisiner, grad av mosjon og eventuelle stressfaktorer osv.
Hvis man mistenker at man reagerer på noe, anbefales det at de utvalgte produktene elimineres i fire uker før hver og en av produktene gjeninnføres. Det er svært viktig at man kun gjeninnfører ett produkt av gangen! Hvis du får oppblussing av symptomer, stoppes inntaket av dette produktet.

Ved symptomforverring anbefales det forøvrig at man minimerer grad av unødig stress, drikker mye vann og forsøker med inntak av kalsium-glyserofosfat og/eller natriumbikarbonat, som hos mange bedrer symptomene.

Blærevennlig mat

Kjøtt og fisk
Unngå Spekemat, vellagret/hermetisert/røkt kjøtt og fisk. Kjøtt og fisk som inneholder nitrat eller nitritt.

Kan prøves
Fjærfe og uprosessert fisk og kjøtt

Frukt
Unngå Epler, aprikos, avocado, banan, cantaloupe-melon, sitrusfrukter, tranebær, druer, nektariner, fersken, ananas, plommer, granatepler, rabarbra og jordbær

Kan prøves Melon, blåbær og pære

Grønnsaker
Unngå Limabønner, favabønner, soyabønner, tofu, løk og tomater.

Kan prøves Hjemmedyrkede tomater og andre grønnsaker uten tilsatte sprøytemidler

Drikke
Unngå Alkohol, drikke med kullsyre, kaffe, te og fruktjus (spesielt sitrus og tranebær)

Kan prøves
Drikke uten tilsatt kullsyre, koffeinfri kaffe og te

Nøtter
Unngå De fleste nøtter
Kan prøves Mandler og cashewnøtter

Karbohydrater
Unngå Surdeigsbrød og rugbrød

Kan prøves Andre typer brød, pasta, poteter og ris

Dressinger/Krydder
Unngå Ketchup, majones, sennep, soyasaus, eddik, alle typer salatdressing samt kinesisk, indisk, meksikansk og thai mat.

Kan prøves Hvitløk og basilikum'

Tilsetningsstoffer
Unngå Mononatriumglutamat, aspartat, sakkarider, sitronsyre, benzylalkohol og kunstige fargestoffer

Annet
Unngå offein, slankepiller, fast food, sjokolade, sederende midler, samt medisiner mot allergi eller forkjølelse som inneholder adrenalin eller liknende virkestoffer

Å leve med tilstanden

Mange pasienter opplever tilstanden svært sosialt belastende og den vil kunne påvirke hverdagen i stor grad. BPS/IC er i utgangspunktet en ufarlig, men til tider svært plagsom, sykdom. Studier har vist at hos opptil 50% av pasientene kan tilstanden forsvinne uten behandlinginnen ett års tid,men noen opplever plager over flere år. For mange kan beskjeden om at det ikke er påvist noen farlig sykdom gjøre at de lettere kanå med plagene. For å lære pasienten å leve med BPS/IC arrangerer Bekkensenteret et mestringskurs om BPS/IC og bekkenbunnssmerte. Mestringskurset gir kunnskap og innsikt i egen lidelse og behandling, og det kan sammen med informasjon om rettigheter og muligheter, øke evnen til mestring.