Nasjonalt referanselaboratorium for humant papillomavirus (HPV)

Akershus universitetssykehus, Avdeling for mikrobiologi og smittevern, har hatt nasjonal referansefunksjon for HPV siden 2007. Referansefunksjonen er organisert under Seksjon for forskning og utvikling.

En av funksjonene til referanselaboratoriet er referansediagnostikk og vi er til enhver tid behjelpelige med verifisering av prøvesvar påvist ved andre laboratorier. Vi bistår også med supplerende analyser, som for eksempel HPV-genotyping. Flere HPV-metoder vil da kunne benyttes.   

Laboratorier som ønsker bistand med prøver kan ta kontakt med fagansvarlig ved referanselaboratoriet. Dette gjelder også ved ønske om samarbeid ved forskningsprosjekter.

Hovedoppgaver

  • Referansediagnostikk
  • Etablering av ulike metoder for påvisning og genotyping av HPV til bruk i diagnostikk og forskning
  • Opprettholde høy kompetanse på områdene screening, diagnostikk og vaksine
  • Opprettholde en samling av HPV-plasmider og cellelinjer
  • Vitenskapelig råd og støtte
  • Samarbeid og forskning
Krav til laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi (helsedirektoratet.no)

Faglig bakgrunn

Totalt finnes det over 200 typer av HPV-viruset. Disse deles inn i ulike grener basert på likhet i genomet (alpha, beta, gamma, mu og nu).

Mest sentralt står alpha-papillomavirus som vi finner i slimhinner i munn og svelg samt i genitalregionen. Disse utgjør ca 40 HPV-typer og av disse igjen er det en gruppe av 13 typer som er assosiert med forstadier til kreft og kreft. Disse kalles gjerne ”høy-risiko” HPV-typer (HPV 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66, IARC Monograph 2007), der HPV 16 og 18 er de typene som oftest er assosiert med alvorlig celleforandringer/kreft (utgjør til sammen ca. 70 % av livmorhalskreft-tilfellene på verdensbasis). Ellers så har vi gruppen ”lav-risiko” HPV-typer som består av virus som forårsaker blant annet kjønnsvorter (kondylomer) (HPV 6, 11, 40, 42, 43, 44, 54, 61, 70, 72, 81, 89). I tillegg til høy-risiko og lav-risiko typene finnes noen typer HPV som i få tilfeller formodentlig kan forårsake kreft (HPV 26, 53, 68,73, 82) men der sammenhengen er mye mer usikker (epidemiologiske data viser ingen konsekvent sammenheng, IARC Monograph 2007).

Sammenhengen mellom HPV og livmorhalskreft er godt studert og man har funnet at viruset, med noen få unntak, er en nødvendig (men ikke tilstrekkelig) faktor for utvikling av kreftformen. I tillegg har man funnet en årsakssammenheng mellom HPV og kreft i hode og hals regionen.

HPV-viruset er veldig smittsomt og en antar at de fleste seksuelt aktive mennesker smittes i løpet av livet med en eller flere HPV-typer (life-time risk 70-80%). I de aller fleste tilfeller blir imidlertid infeksjonen tatt hånd om av immunforsvaret og forsvinner av seg selv. Via små rift og sår i slimhinnen får viruset tilgang til de basale cellene i epitelet i livmorhalsen. Uttrykk av de ulike proteinene til viruset er nøye regulert opp igjennom de ulike lagene i epitelet (ulike proteiner uttrykkes etter hvert som cellene differensieres) og det er kun i de øverste epitelcellene at kapsidproteiner (L1 og L2), som danner kappen på viruspartiklene, uttrykkes.

Viruset begynner sin replikasjonssyklus ved å uttrykke små mengder av proteinene E6 og E7 i de nederste lagene. Ved en feil i reguleringen av disse, med påfølgende overuttrykk, vil disse kunne forstyrre cellesyklusen slik at cellene begynner å dele seg unormalt og en vil få en synlig celleforandring. E6 og E7 beskrives derfor gjerne som onkoproteinene til viruset.

Fordi celleforandringer kan utvikle seg til invasiv kreft, blir alvorlige forandringer behandlet kirurgisk ved å fjerne en del av livmortappen (konisering).

Analysemetoder

Cobas HPV test (Roche Diagnostics)

Påvisning av HPV-DNA fra 14 høy-risiko typer (HPV 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66, 68).

Genotyping av HPV16 og 18.

Luminex (in house, adaptert fra WHO HPV-referanselaboratoriet i Stockholm)

Påvisning og genotyping av HPV-DNA fra 37 HPV-typer:

  • Høy-risiko: 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66
  • Lav-risiko: 6, 11, 40, 42, 43, 54, 61, 70, 81, 89
  • Intermediate risk (limited documentation): 26, 53, 68, 73, 82
  • Unknown risk: 30, 67, 69, 74, 83, 86, 87, 90, 91

Hybrid Capture II (Qiagen)

Påvisning av HPV-DNA fra 13 høy-risiko typer (HPV 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 68).

Ikke genotyping.

Amplicor HPV DNA test (Roche Diagnostics)

Påvisning og genotyping av HPV DNA fra 13 høy-risiko HPV-typer (HPV 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 68).

Linear Array (Roche Diagnostics)

Påvisning og genotyping av HPV DNA fra 37 høy-risiko og lav-risiko HPV-typer.

AnyPlex II HPV28 Genotyping Assay (Seegene/Bergman Diagnostika AS)

Påvisning og genotyping av HPV DNA fra 28 HPV-typer 

  • Høy-risiko: 16, 18, 31, 33, 35, 39, 45, 51, 52, 56, 58, 59, 66
  • Lav-risiko: 6, 11, 40, 42, 43, 44, 54, 61, 70, 81, 89
  • Intermediate risk (limited documentation): 26, 53, 68, 73, 82
  • Unknown risk: 69

PreTect HPV-Proofer (NorChip AS)

Påvisning og genotyping av E6/E7 mRNA fra 5 høy-risiko typer (HPV 16, 18, 31, 33, 45).

In-house real-time PCR

Påvisning og genotyping av et utvalg HPV-typer ved bruk av primere mot E6/E7.

Neste generasjons sekvensering: Påvist av alle HPV-genotyper. Utføres i samarbeid med bioinformatiker ved Kreftregisteret.

Livmorhalsprogrammet

Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft (kreftregisteret.no) Nasjonale retningslinjer for HPV-test i sekundærscreeningen (kreftregisteret.no) HPV-test i primærscreening (kreftregisteret.no)

MSIS-HPV

Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet for jenter i 7. klasse i 2009. Det ble samtidig stilt krav fra Helse og omsorgsdepartementet om en tett oppfølging av dekningsgrad, bivirkninger og effekt.

Overvåking av dekningsgrad og bivirkninger er regulert gjennom SYSVAK-registerforskriften (20. juni 2003 nr. 739). Vaksineeffekten har til nå vært prosjektbasert og undersøkt ved å måle tilstedeværelse av HPV i urinprøver fra unge kvinner (fhi.no) .

Etter forskriftsendring fra 1. juli 2014, er overvåking av HPV-vaksinens effekt nå hjemlet i MSIS-forskriften (fhi.no). Overvåking av HPV-vaksinens effekt går med dette fra 2017 over i en permanent fase der vev (biopsi eller konus) fra kvinner med forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft skal undersøkes for HPV.

Mer informasjon om MSIS-HPV (fhi.no)

Kontaktinformasjon

Irene Kraus Christiansen

fagansvarlig
Telefon: 67 96 69 06
Epost: irene.kraus.christiansen@ahus.no

Mona L. Hansen

avdelingsingeniør
Telefon: 67 96 15 10
Epost: mona.hansen@ahus.no

Truls M. Leegaard

seksjonsleder FoU
avdelingsoverlege dr.med
Telefon: 67 96 94 17
Epost: truls.michael.leegaard@ahus.no