Koronavirus

Lurer du på om du er smittet, må du ringe fastlegen din. Får du ikke kontakt med fastlegen, kan du ta kontakt med legevakt på telefon: 116 117. Ikke ring legevakten om det ikke er ytterst nødvendig. Du må ikke oppsøke eller ta kontakt med sykehuset direkte.

Akershus universitetssykehus følger nasjonale råd og føringer fra Folkehelseinstituttet.

Dersom du der ikke finner svar på det du lurer på, kan du ringe Helsedirektoratets informasjonstelefon på 815 55 015.

Møt opp til timen din!

Ahus trapper gradvis opp igjen mye av den den planlagte aktiviteten ved sykehuset på Nordbyhagen og ved Kongsvinger sykehus og det er viktig at du møter opp til timen din.

Les mer her

Informasjon til pasienter og besøkende

Videokonsultasjon

Vi tilbyr videokonsultasjon ved enkelte avdelinger. Fremover vil flere og flere avdelinger ta i bruk løsningen, der fysisk oppmøte ikke er nødvendig eller mulig.

Informasjon til pårørende

For å beskytte mot smitte vil antall besøkende være begrenset.

Ahus har stor forståelse for at besøk er viktig for pasienter og pårørende. I tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vil derfor en til to av innlagte pasienters nærmeste pårørende få komme på besøk fra og med fredag 5. juni.

Pasienter med timeavtale til poliklinikk eller dagkirurgi med behov for ledsager kan ha med én pårørende inn på sykehuset.

Besøk må planlegges i samarbeid med avdelingen

De som ønsker besøk må planlegge besøket i dialog med den aktuelle avdelingen, slik at det kan legges til rette for besøkene på en samordnet og trygg måte.

Det er ikke anledning til mer enn ett besøk per dag. Besøket kan vare inntil en time, dersom pasienten ligger på enerom. Dersom pasienten deler rom med andre kan kun en pasient ha besøk av gangen – i inntil 30 minutter.
For kritisk syke eller døende pasienter kan det gjøres særskilte avtaler.

Av hensyn til mulig smittesporing kan besøkende bli spurt om å oppgi navn og telefonnummer. Det er frivillig å svare på dette.

Må være uten luftveissymptomer eller Covid-19-kontakt

Det forutsettes at pårørende som besøker pasient innlagt på sykehus, ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, ikke har mistenkt eller påvist covid-19, ikke er definert som nærkontakt, og ikke er i karantene. Pårørende eller andre som siste 10 dager har vært på reise til eller oppholdt seg i regioner og land utenfor Norge som ikke er omfattet av karanteneplikt ("grønne" eller "gule" områder), bør ikke komme på besøk før 10 dager etter hjemkomst. Hvis de testes for sars-CoV-2, bør de ikke komme på besøk før negativt prøvesvar foreligger.

Nære pårørende til pasienter uten mistenkt eller påvist covid-19 som skal på besøk må:

• Utføre håndhygiene når de går inn i og før de forlater sykehuset, og når de går inn i og forlater pasientens rom
• Gå rett til avdelingen der pasienten ligger uten å oppholde seg i fellesarealer
• Holde minst en meter avstand til ansatte og pasienter

Egne vurderinger for besøk til pasienter med covid-19

Ved ønske om besøk til covid-19-pasienter vil behovet for vurderes nøye, i tråd med avdelingenes praksis til nå i koronaperioden. Vurderingen inkluderer forsvarlig bruk av smittevernutstyr. 

Fortsatt adgangskontroll

For fortsatt å beskytte pasienter og ansatte mot smitte vil adgangskontrollen til våre behandlingsteder opprettholdes. De besøkende vil bli møtt av en av våre servicemedarbeidere som kommer til å spørre om du har en avtale på sykehuset, og om du har luftveissymptomer eller har vært i kontakt med covid-19-smittede. Du vil også bli spurt om du siste ti dager har reist utenfor Norge. Dette gjelder også reise fra "grønne" områder.

Vi beklager ulemper dette medfører, men ber om forståelse og omtanke for pasienter og ansatte.

Informasjon til gravide og fødende

Informasjon til blodgivere

• Det skal være trygt å komme til blodbanken
• Du får 14 dagers karantene ved reise utenfor Norge
• Gi oss beskjed hvis du ikke kan komme til timen din
• Sykehuset har innført adgangskontroll, du kommer inn når du har avtale med blodbanken
• Ditt bidrag er viktig for pasienter

Et tilstrekkelig blodlager er en viktig del av Norges beredskap. Dette gjelder ikke bare ved ulykker og katastrofer men også i den situasjonen vi er i nå med spredning av Koronavirus. Det skal være trygt både å få blod og å gi blod. Derfor er det kun de som er helt friske som skal møte i blodbanken. Her har vi forsøkt å samle litt informasjon til deg som er blodgiver.

Blodgivning - en viktig del av dugnaden

Blodgivere er en viktig del av Norges beredskap, ikke bare ved skader og ulykker, men også under spredning av Koronaviruset. Ved Blodbanken Ahus opplever vi at mange blodgivere er positive til å bidra for at pasientene skal få det de trenger av blodprodukter, også i en periode hvor vi bør bevege oss mindre ute i samfunnet. Vi setter stor pris på dette, da blodgivning er helt nødvendig for at kritisk syke pasienter skal få behandling.

Hvordan skal jeg som blodgiver forholde meg?

Blodbanken tar kontakt med deg for å kalle deg inn som vanlig (via e-post/telefon/sms). Blodprodukter er "ferskvare" og kan ikke lagres over lengre tid, vi er derfor avhengig av et jevnt oppmøte av blodgivere i lengre tid fremover. Det er viktig for beredskapen at ikke veldig mange blodgivere gir blod samtidig, men at vi har en frisk andel blodgivere som kan kalles inn frem i tid.

For å sikre at vi har tilstrekkelig beredskap, og at vi får tak i de blodgiverne vi trenger, er det viktig at du kommer til timeavtalen, eller melder fra om du ikke kan møte, samt at du tar telefonen om vi ringer deg.

Følg med på gjeldende råd, ikke møt i Blodbanken om du har forkjølelsessymptomer. Vi deler viktig informasjon både på våre nettsider og i sosiale medier. Blodgivere med timeavtale kan få informasjon om endrede retningslinjer på sms. Har du eller noen i husstanden vært ute og reist, så kontakt oss for å avklare om du kan møte i Blodbanken eller ikke. Er du i isolat eller karantene skal du ikke møte i Blodbanken.

Blir du syk etter blodgivning må du kontakte oss så snart du kan.

Er det trygt å komme i blodbanken?

Ved Blodbanken innførte vi allerede i januar karantene etter reise til områder med stor spredning av Koronaviruset, og vi har fulgt utviklingen nøye. Det finnes ikke holdepunkter for at viruset smitter ved blodoverføring, men med et såpass nytt virus er det mye man ikke vet sikkert. Vi tilstreber derfor å leve etter et "føre var-prinsipp". For at det skal være trygt for både blodgivere og ansatte har vi gradvis innført tiltak for å forebygge smittespredning.

Kom til blodbanken kun om du er symptomfri

Om du har symptomer på luftveisinfeksjon skal du ikke gi blod eller komme til blodbanken. Du må ha vært symptomfri siste 14 dager.

Adgangskontroll

Det er innført adgangskontroll til Akershus Universitetssykehus, og på flere av våre tappesteder, vakter slipper deg inn om du har avtale i Blodbanken.

La barna bli hjemme

Vi synes vanligvis at det er hyggelig at barn eller venner blir med i blodbanken, men vi kommer ikke til å tillate dette en periode fremover.

Nyregistreringer utsettes

For å redusere antallet besøkende setter vi ikke opp timer for nyregistrering av blodgivere. Vi ønsker selvfølgelig disse velkommen når situasjonen roer seg. Et tilstrekkelig antall blodgivere er viktig for beredskapen, men vi ber om forståelse for dette tiltaket i den situasjonen vi er i nå.

Hilsing og renhold

Vi håndhilser ikke på våre blodgivere for tiden, etter anbefaling fra myndighetene. God håndhygiene er noe vi alltid er bevisst på og dette er nok et av de viktigste tiltakene for hele befolkningen. Vi har innført forsterket renhold på såkalte "kontaktpunkter", dvs dørhåndtak, tastatur, skapdører, telefoner og så videre. Alle besøkende oppfordres til god håndhygiene, og Antibac er tilgjengelig. 

Andre tiltak ved Blodbanken

Ansatte har fått nye regler å forholde seg til ved sykdom. Vår møtevirksomhet er sterkt redusert og vi er delt opp i ulike team for å sørge for å unngå nærkontakt.

Vi har midlertidig stoppet blodbuss-samarbeidet med Blodbanken i Oslo av samme årsak.

Barn som pårørende

Vi på Akershus universitetssykehus (Ahus) vet at det å ha foreldre eller søsken som er syke, skadde eller rusavhengige kan være en stor påkjenning for barn. I tillegg kan det være en påkjenning for den syke å ikke kunne ha kontakt med barn eller søsken mens de selv er lagt inn hos oss.

BiPAP eller hjemmerespirator (langtidsmekanisk ventilasjon - LTMV)

Psykisk helsevern og rusbehandling

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er en del av spesialisthelsetjenesten og følger de samme grunnleggende smitteverntiltakene som innenfor andre fagområder. Det betyr at pasienter som er i akutt og helt nødvendig behov av helsehjelp blir prioritert fremfor pasienter som har en mindre alvorlig tilstand.

• I den situasjonen vi står i nå, er vi opptatt av at de som trenger hjelpen aller mest må prioriteres, uavhengig av om det gjelder psykiske, eller somatiske lidelser eller rusmiddelavhengighet, sier direktør for divisjon psykisk helsevern på Akershus universitetssykehus, Øystein Kjos.

Slike vurderinger er krevende, men dette er noe helsepersonell har kunnskap om og erfaring med å gjøre.

Digitale løsninger

Det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst arbeider med løsninger for at en større del av den polikliniske kontakten kan gjennomføres som telefonkonsultasjoner eller over nettet. På denne måten kan man følge opp pasientene og samtidig redusere smitterisiko ved oppmøte.

– Vi vil gjennomføre færre konsultasjoner, men pasienter som har behov for poliklinisk behandling for å hindre forverring og redusere risiko for innleggelser blir prioritert, sier Øystein Kjos.  

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling

For pasienter i TSB vil det være en del som har psykiske lidelser i tillegg til rusproblemet. Ved utskrivelse fra døgnbehandling er det viktig at pasientene vurderes med tanke på eventuell overdoserisiko. Innenfor begge fagområder er selvmordsrisiko en faktor som alltid er med i vurderingene.

Innenfor helseforetakenes TSB-tilbud gjøres de samme vurderingene som i de private. Pasienter som er i akutt og helt nødvendig behov av helsehjelp blir prioritert fremfor pasienter som har en mindre alvorlig tilstand.

Pandemiregisteret

Norsk pandemiregister samler opplysninger om alle pasienter i spesialisthelsetjenesten med covid-19. Registeret vil inneholde opplysninger om mulige årsaker til smitte, om pasienten gjennom jobben er særlig utsatt for smitte, liggetid på sykehus, tidligere og aktuell helsetilstand, funn ved innkomst, behandlingstiltak og overlevelse. Registeret vil på sikt berikes med opplysninger fra andre helseregistre.

Du kan når som helst kreve innsyn i opplysningene som er registrert om deg, eller kreve at opplysningene slettes. Du kan også be om at uriktige opplysninger rettes.

Les mer om Pandemiregisteret (helse.bergen.no)

Nyttig informasjon, lenker, spørsmål og svar om koronavirus

Informasjon til ansatte og helsepersonell

Reiseråd

Karanteneregler og råd for smittevern ved reise oppdateres fortløpende, og før en eventuell utenlandsreise er det viktig at du setter deg inn i gjeldende regler. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land. Det er utarbeidet egne retningslinjer for ansatte i Helse Sør-Øst .

Se oppdatert informasjon på regjeringens nettsider: https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/korona_info/id2691821 

Se oppdatert kart fra FHI med status for de ulike landene:
https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/reiserad-knyttet-til-nytt-koronavirus-coronavirus/?term=&h=1

Felles anbefalinger for sykehusansatte i de fire helseregionene:

På bakgrunn av myndighetenes veiledning til de nye reiserådene har ledelsen i foretaksgruppene blitt enige om følgende anbefalinger til helsepersonell og andre ansatte som vurderer utenlandsreiser i sommerferien:

1. Helseministeren anbefaler generelt å ta ferie i Norge i år. Vi slutter oss til denne anbefalingen.
2. All reiseaktivitet til land/områder med lav smitterisiko («grønne» land/områder som er unntatt karanteneplikt), skjer på eget ansvar. Under de rådende forhold ber arbeidsgiver om at alle ansatte nøye vurderer både behovet for å reise og hvilke forholdsregler man bør ta når man velger å reise til de enkelte land/områder.
3. Reiser til land/områder med forhøyet smitterisiko («røde» land/områder med karanteneplikt) frarådes. Dersom ansatte likevel mener at de har viktige grunner for å reise til slike land/områder, ber vi om at reisen først drøftes med nærmeste leder.
4. Hvis ansatte velger å reise til «røde» land/områder med karanteneplikt, ber vi om at de på forhånd redegjøre for hvordan karantenetiden vil bli gjennomført slik at plikter og ansvar i arbeidsforholdet ikke rammes unødig. Karantenetiden er i dag på ti dager.
5. Karantenetiden skal primært planlegges som en del av feriefraværet. Dersom karantenetiden ikke inngår i det avtalte feriefraværet, må ansatte gå i karantene uten lønn (ulønnet permisjon). Det er reiserådene på utreisetidspunktet som er avgjørende for dette, det vil si at det gjelder reiser til «røde» land/områder på utreisetidspunktet.
6. Hvis ansatte får luftveissymptomer etter en reise, innenlands eller utenlands, skal de testes for Sars-CoV-2 og holde seg hjemme til de er symptomfrie. Det oppfordres til testing selv ved milde symptomer eller vag mistanke om smitte.
7. Ansatte bes informere arbeidsgiver dersom de har vært på reise i land som ikke er omfattet av karanteneplikt («grønne» eller «gule» land/områder) i løpet av siste 10 dager før de skal tilbake i jobb. Disse ansatte skal som hovedregel testes for Sars-CoV-2 før oppstart i jobb - dette gjelder også dersom man har vært på «grensehandel» i eventuelt «grønne regioner» i Sverige som åpnes. Ansatte som blir testet skal bruke munnbind eller unngå pasientnært arbeid inntil negativ test foreligger.

Se under for sjekkliste for ansatte etter ferie og reise i utlandet.

Sjekkliste etter ferie og reise i utlandet

Ansatte med symptomer forenelig med covid-19 skal holde seg hjemme og ta kontakt med nærmeste leder.

Dersom du har vært på utenlandsreise siste 10 dager:

1. Har du reist i et land/område som var omfattet av karanteneplikten
da du begynte din reise, «rødt land/område»? Ja☐ Nei☐

2. Har du reist i et land/område som på utreisetidspunktet ikke var
omfattet av karanteneplikt, «grønt land/område», men som under reisen
ble endret til «rødt land/område»? Ja☐ Nei☐

Hvis ja i spørsmål 1 eller 2 har du karanteneplikt i 10 dager etter hjemkomst og skal ikke møte på jobb.

3. Har du reist i «grønt» eller «gult» land/område» utenfor Norge i løpet av de siste 10 dager?  Ja☐ Nei☐

Hvis ja i spørsmål 3 skal du testes. Du kan møte på jobb, men må bruke munnbind inntil negativ test foreligger.

Ved eksponering for covid-smitte

4. Har du vært i nærkontakt med påvist covid-19-syk person? Ja☐ Nei☐

Nærkontakt som husstandsmedlem eller tilsvarende:
•Bodd i samme husstand
•Tilsvarende nær kontakt som husstand (f.eks. kjæreste, overnattingstur)
•Pleiet, eller hatt tilsvarende nær kontakt med covid-19-pasient

Andre nærkontakter (egne regler finnes for «andre nærkontakter»)
•Innendørs: Mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengene
med en person som er bekreftet syk med covid-19.
•Ute: Mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, ansikt
til ansikt, med en person som er bekreftet syk med covid-19.
•Har hatt direkte fysisk kontakt med (for eksempel ved håndhilsning) en som er
bekreftet syk med covid-19.

Hvis ja i spørsmål 4 har du karanteneplikt i ti dager etter siste eksponering for nærkontakt (egne regler for «andre nærkontakter»).

Skal ansatte komme på jobb hvis andre i husstanden er i karantene?

Ansatte med familiemedlemmer i karantene skal komme på jobb som vanlig, selv om et husstandsmedlem har luftveisinfeksjon som ikke er testet for covid-19. Dette gjelder også helsepersonell.

Ansatte som mistenker å være smittet

Dersom du har symptomer på akutt luftveisinfeksjon, bør du holde deg hjemme. Det gjelder også hvis du har lette symptomer som for eksempel forkjølelse eller vondt i halsen. Hold deg hjemme ett døgn etter at du er blitt symptomfri.

Dine husstandsmedlemmer kan leve som vanlig og trenger ikke å være i karantene selv om du har symptomer, men de bør være ekstra oppmerksomme på egne symptomer. Hvis de får symptomer på luftveisinfeksjon, bør de selv holde seg hjemme til ett døgn etter symptomfrihet.

Dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon (hoste, feber, tung pust, sår hals og tett nese) skal du kontakte egen lege/legevakt.

Testing av ansatt helsepersonell på diagnosestasjonen ved Ahus:

Det er opprettet testtilbud for ansatte på Ahus Nordbyhagen og Kongsvinger.

Dersom du får akutt luftveisinfeksjon kan du som ansatt ved Ahus tilbys testing ved Ahus diagnosestasjon. Ring via Ahus callsenter for ansatte, tlf. 67 96 58 70, for å avtale testing. Det sendes ut timeavtale på SMS, time kan gis på kort varsel/samme morgen.

Informasjon til media

Oppdateringer om koronasituasjonen på Akershus universitetssykehus

Oppdatert 13. 08. 2020

Antall innlagte pasienter med Covid-19: 3

Innlagt på Nordbyhagen: 3 | Innlagt på Kongsvinger sykehus:

• Herav pasienter som ligger på intensiv: -
  
• Herav pasienter som får respiratorbehandling: -
  

Antall ansatte med Covid-19 smitte totalt: 62 (per 22. juni)

• Antall ansatte friskmeldte: 58

Antall døde pasienter med Covid-19: 16

Antall Covid-19 pasienter utskrevet: 254 (per 8. juli)

Antall ansatte i karantene: 25

Avlyste og utsatte avtaler

Akershus universitetssykehus (Ahus) fikk tidlig mange pasienter med Covid-19. Siden 13. mars har derfor Ahus utsatt alle planlagte operasjoner, for å være best mulig forberedt i møte med pasientpågangen knyttet til koronasituasjonen. Unntakene er kreftbehandling og øyeblikkelig hjelp. Hensikten er å frigi intensivplasser, personell og sengearealer.

Poliklinisk aktivitet er opprettholdt ut i fra medisinskfaglig vurdering. Det er oppfordret til at konsultasjoner tas per telefon slik at pasienter kan få sine konsultasjoner uten fysisk oppmøte, og antall telefonkonsultasjoner har økt, og det er nå tatt i bruk en løsning for videokonsultasjoner.

Omstilling og omdisponering

Pågangen av Covid-19-pasienter har ført til omstillinger for store deler av virksomheten. Mange ansatte har gjennomført ulike former for opplæring og kurs for å være best mulig forberedt på omdisponeringer som nå gjøres.

Mange utsetter selv

Mange pasienter har selv meldt avbud til time, blant annet på grunn av karantene. Inntrykket er også at flere er engstelige for å oppsøke lege på grunn av smittefare. Det er innført strenge smittereduserende tiltak på sykehusene for å ivareta sikkerheten til pasientene, og det er viktig at befolkningen oppsøker helsehjelp dersom de har behov for det.
 

Tall fra 29. juni

Antall utsettelser

Akershus universitetssykehus har korrigert uttrekket etter mal fra HSØ og derfor er det en økning i antall utsettelser.

27 451 planlagte operasjoner, behandlinger og polikliniske avtaler er per 29. juni avlyst etter utsatt på Ahus som følge av koronasituasjonen. 5222 er utsatt av pasienten selv og eller av medisinsk årsak. Det gjøres en individuell vurdering av spesialist i forkant av hver utsettelse for å sikre medisinsk forsvarlighet.

703 kontakter heldøgn i somatikk er utsatt eller avlyst som følge av koronasituasjonen. Dette omfatter også avtaler fremover i tid. Tallet inkluderer operasjoner, men også andre årsaker til innleggelser. 774 dagkirurgiske inngrep (kontakter) er i tillegg utsatt.

Utsatte eller avlyste polikliniske konsultasjoner eller inngrep

24 000 polikliniske kontakter er avlyst eller utsatt. Noen pasienter har flere kontakter knyttet til samme henvisning (seriekonsultasjoner) som blir utsatt. Dette betyr at det ikke er et likt tall mellom utsatte kontakter og unike pasienter.

Aktivitet poliklinikk og bruk av telefon/video konsultasjon per uke

Fra og med uke 25 er det ferieavvikling, bruk av telefon og video reduseres gradvis men er fortsatt 90% høyere enn før uke 8.

Fordeling av type inngrep og konsultasjon per klinikk eller divisjon.

Pressebilder

Om beredskapsnivåer på Akershus universitetssykehus

Grønn beredskap

Beredskapsledelse etableres ved behov og enkelt funksjoner kan forsterkes.

Gul beredskap

Beredskapsledelse etableres, begrenset mobilisering av ekstra ressurser.

Rød beredskap

Beredskapsledelse etableres, mobilisering av betydelige ressurser og omlegging av drift.