HELSENORGE
Informasjon og råd til familier med barn og ungdom i sorg

Når barn og ungdom sørger

Denne siden er en digitalisert utgave av et hefte som vi gir ut på sykehuset. Heftet er utarbeidet av Sorgbehandling poliklinikk og er en veiledning til familier med barn og ungdom som nylig har opplevd tap av en nær person. Her finner du informasjon om hvordan sorg, og om de utfordringene som særlig barn og ungdom opplever.Du får også enkle råd om hvordan barn og ungdom kan støttes.

Familiene som mottar denne informasjonen står i en vond og vanskelig situasjon etter å ha mistet et nært familiemedlem. Barn og ungdom i forskjellig alder har ulike forutsetninger for å forstå det som har skjedd, de uttrykker sorg på særegne måter, og har derfor ulikt behov for støtte og hjelp. Barn har ikke nødvendigvis mindre, men bare andre reaksjoner enn voksne. ​

Ofte har de minste barnas sorg blitt undervurdert av omgivelsene, mens ungdom har blitt noe overvurdert i forhold til hva de forstår og har kunnskap om. Alle barn og ungdom trenger å bli møtt og støttet på det nivået som den enkelte er moden for. Det er derfor viktig å tenke spesielt ut fra hvert barn og hver ungdom, når man ønsker å hjelpe i sorgen.

Sorg

Hvordan forstå sorg hos barn og ungdom?

Å miste et nært familiemedlem består av mange vonde hendelser. Mens de voksne og større ungdom kan forstå og reagere direkte på tapet og konsekvensene av tapet, vil mindre barn leve ut sin sorg i konkrete hverdagssituasjoner. Det betyr at barn lever ut sorgens sterke og fremmede følelser gjennom handlinger som er kjent for barnet.

Sorg innebærer store individuelle variasjoner i form av ulike reaksjonsmønstre. Våre mestringsstrategier blir gjerne forsterket i vanskelige situasjoner. Det betyr at barn som er utagerende kan bli mer utagerende, mens barn som er forsiktige gjerne forsterker det. Det er helt vanlig at man innen en familie reagerer på ulike måter. Det er viktig å akseptere og tolerere dette.

Sorg har en åpen tidsramme som betyr at den enkeltes sorgprosess har individuelt startpunkt, varighet og utvikling. Sorgen går i bølger gjennom gode og vonde perioder, der bølgene over tid blir gradvis mindre og det blir lengre i mellom dem.

Det er ikke nødvendigvis slik at sorgen er verst først, for gradvis å bli bedre. Å sørge tar tid, mye lengre tid enn omgivelsene eller en selv tror.

Indre og ytr​​​e tilpasning

Når voksne skal støtte barn og ungdom i sorg er det nyttig å skille mellom barnets indre og ytre tilpasning i sorgen. Med indre tilpasning menes hvordan barnet prøver å håndtere og forstå tapet de lider. Indre tilpasning handler om forholdet som man hadde, og hvordan barnet tenker om den som er død.

Med ytre tilpasning menes både hvordan barnet takler sitt hverdagsliv, og hvordan barnet mestrer de konkrete endringene som har skjedd. Problemer i indre eller ytre tilpasning er ikke nødvendigvis avhengig av hverandre. Barn og ungdom kan trenge hjelp til å opprette en god indre tilpasning, mens andre trenger støtte til å mestre hverdagens ytre krav.

Sorg er mer enn bare følelser og tanker. Sorg kjennes på kroppen og kan uttrykkes på flere måter gjennom vårt kroppsspråk. Barn og ungdom opplever ofte en kroppslig uro som et uttrykk for sorgens smertelige følelser. Ut fra den enkeltes behov kan det være god støtte å få hjelp til enten følelsesuttrykk gjennom fysisk aktivitet og anstrengelse, eller følelsesbearbeiding gjennom teknikker for rolig pust og avslapning.

Å sørge er svært energikrevende og stjeler av barnets kapasitet til å fungere i hverdagen. 

Det er helt vanlig å føle seg sliten eller utmattet, også for barn og ungdom.​

​Familien i sorg

​​I den vanskelige livssituasjonen og sorgen står man som foreldre hele tiden i en kamp med å få hverdagen til å fungere. Selv små ting kan være tungt å gjennomføre.

Når livet er vanskelig trenger barn og ungdom stor trygghet, og så stor grad av forutsigbarhet som mulig. Når mye er i forandring er det trygt med det som er kjent.

Det er krevende å ta vare på små barn/ungdom og selv være i sorg. Mange foreldre er konstant trøtte og får liten tid til seg selv. Men det er likevel viktig at foreldre prøver å etterstrebe en så normal hverdag som mulig, slik at barna opplever stabilitet og rutine.

  • Barn og ungdom i sorg er vare for hvordan de andre i familien sørger. Erfaring viser at barn og ungdom synes det er særlig vanskelig å håndtere at foreldrene gråter. Det er ikke lenger slik at foreldrene skal skåne barna for sine reaksjoner, men små og store barn trenger at de voksne setter ord på sin egen tristhet og hvorfor de gråter. Det kan være hensiktsmessig å fortelle at gråt er en naturlig måte å vise sorgfølelser på. Barn og ungdom må gjerne få trøste dersom de ønsker det, samtidig som det må gjøres helt klart at det ikke er nødvendig for barnet og alltid trøste de voksne som gråter.
  • Nettverk kan være en emosjonell støtte og samtalepartner for barn og ungdom. Gjennom å hjelpe til med ordinære oppgaver i en familie, som kjøring og henting, hjelpe til med lekser, være tilstede som trygge voksne er verdifulle bidrag.
  • Barn snakker ofte om sorg i hverdagssituasjoner. Samtalene må skje på barnas premisser, som noen få setninger i en liten spontan samtale, se på bilder, gå på graven, tenne lys eller se på gjenstander fra de avdøde. Det er viktig at familien finner måter å minnes på, slik at sorgen får ulike utrykk.​​

Tidlig hjelp til barn i sorg

  • ​Forklar barna det som skjer og det de kan delta på, ut ifra modenhet og alder.
  • La barnet får utrykke seg på sin måte om hendelsen, som for små barn kan være gjennom lek, tegning eller ved å gjenskape hendelsen i handling.
  • Gi fysisk nærhet og sjekk ut at de har forstått det du har forklart.
  • Oppretthold rutiner hjemme, leggetider, spisetider og lignende.
  • Skap trygghet rundt leggetid, eventuelt sov sammen, med åpen dør eller lyset på.
  • Skap trygghet og forutsigbarhet i tiden framover. Hva skal skje, hvem skal barna være sammen med og så videre.
  • La barnehage og skolepersonell får tidlig informasjon slik at de kan være med på å støtte barnet best mulig.

Barn og ungdoms deltakelse i ritualer rundt dødsfall

For å mestre det som har skjedd er det viktig å legge til rette for at barnet kan delta i

dødsritualer. Å delta i ritualene gjør det som har hendt konkret og virkelig, slik at barnet får mulighet til å forstå. Med dødsritualer tenker vi særlig på syning, gravferd og minnesamvær. Godt forberedt av trygge voksne bør alle barn få delta på en måte som de er i stand til å forstå og mestre.

Deltakelse gjennom tilstedeværelse gjelder også for de aller minste barna i en familie.

Babyer kan bringes med slik at de er en del av den familiehistorien som lages gjennom

ritualene. Slik skapes minner for fremtidens refleksjoner hos barnet når det blir eldre.

Et tap av et nært familiemedlem vil for alltid være en viktig del av familiens felles historie og derfor er det viktig at alle er med, også den som der og da er for liten til å forstå.

Når man skal forberede barn og unge på de ulike ritualene er det viktig å ta seg tid til å gå gjennom alle aspekter ved ritualet. Hva er ritualet, hva skal vi konkret gjøre, hvordan ser det ut der, hvem skal være der, hvem skal barnet være sammen med, hvordan kan vi komme til å reagere mens vi er der eller etterpå?

Barn kan også ha stort behov for å avreagere gjennom fysisk aktivitet eller lek etter å ha deltatt i en emosjonelt krevende situasjon.

Barn skal ikke tvinges til å gjøre noe de ikke vil. For mange barn er det godt å få ha reell medbestemmelse når de skal forberedes til å delta i noe som er vondt og vanskelig. Valg som barn og unge naturlig kan ta del i kan være; om de vil tenne lys, om de vil lage en tegning eller hilsen til den som er død eller få legge noe av eget valg i kisten, å få bestemme med resten av familien om valg av klær, blomster og musikk til gravferd, eller valg av bilde til programmet.

Når barn og ungdom skal gjennomføre sin deltakelse i ritualene er det viktig å ha takhøyde for nødvendige tilpasninger. Hos mindre eller utålmodige barn eller hos barn som vegrer seg, er det lurt å tilpasse deltakelsen. Kanskje er man bare til stede en liten stund. Da kan det være hensiktsmessig om foreldre har en avtale med andre trygge voksne om å ivareta barnet.​​

F​orberedelse til barn og ungdoms deltakelse ved ritualer

  • ​Det som skal skje i ritualet må nøye forklares til barna.
  • Forklar også hva som forventes av barn og ungdom, og hva de kan gjøre eller delta med under ritualet.
  • Barn og ungdom må være sammen med en trygg voksen som kan følge dem ut, om nødvendig.
  • La barn og ungdom unngå å se svært skadede deler av den døde. Dekk til og forklar.
  • Aldri press barn og ungdom om de ikke vil (ta da eventuelt bilder så de kan få se i ettertid).
  • Gi mulighet til å gå igjennom hendelsen i ettertid.

​Barn og ungdoms deltakelse over tid​

Det å føle en emosjonell tilknytning til gravstedet er mer naturlig for voksne og større barn enn for mindre barn. For mindre barn er det ikke givende eller høytidlig å stå stille ved graven. Barn kan likevel innlemmes i å besøke graven gjennom å få delta ved å gå rundt på gravlunden, løpe litt på gresset, eller velge dekor til graven som litt julepynt, tegninger, fine steiner eller lignende.

​Når sorgen blir en del av hverdagen over tid kan dette hjelpe barn og ungdom til å minnes på en god måte; en parfymelukt, et klesplagg, et smykke, en lapp med håndskrift kan alle bli skatter til minne over den som er død.​​

​​Samarbeid me​d ba​​​​rnehage og skole​​​​​

Barnehage

I barnehagen har de gode muligheter til å støtte små barn som sørger. Barnehagen kan markere dødsfallet med en tilpasset minnestund og gi informasjon til barn og foreldre om det som har skjedd. Barnehagepersonalet kan være gode samtalepartnere for foreldre om hvordan barnet har det, også over lang tid. Barnehagen representerer noe stabilt, kjent og trygt for barna når familien gjennomgår store og vanskelige endringer. Samtidig kan barnet trenge ekstra mye omsorg i barnehagen og forståelse for sine unike sorguttrykk.​

Skole og SFO

Hjemmet bør samarbeid med skolen, og i forståelse med barnet selv, avgjøre hvilken informasjon som skal gis i skolens regi og til hvem. Å tidlig gi ut konkret informasjon er en god måte å begrense spørsmål og rykter. Foreldre kan be om å ha en kontaktperson i skolen som de kan forholde seg til og som kan hjelpe barnet om nødvendig. For barn i 1. - 4. klassetrinn bør foreldre også sørge for at SFO har informasjon om hva barnet har opplevd, slik at de har mulighet til å vise forståelse og legge tilrette.

Ungdomsskole og videregående skoletrinn

Ungdom som sørger kan merke endringer i sine faglige prestasjoner på skolen. Ungdom som er særlig fokusert på sorgen, kan oppleve større vansker med å prestere faglig på skolen enn de som har sorgprosessen mer på avstand i hverdagen. Vanlige faglige endringer kan være konsentrasjonsproblemer og manglende motivasjon for skolearbeid, problemer med å samle energi til å gjennomføre nødvendig arbeidsinnsats, økt fravær, glemsel og vansker med å gjøre lekser eller utføre prøver eller eksamen.

I løpet av skoledagen er det mange elever som opplever at visse temaer i undervisningen vekker minner og følelser som det er vanskelig å håndtere.

Det er til hjelp i sorgprosessen at både foreldre og skolens personale har forståelse for at ungdom kan ha slike problemer, og at man sammen arbeider for å skape fleksible løsninger.

Etter lovverket har alle unge rett til sosialpedagogisk rådgivning i tilknytning til en vanskelig livssituasjon som påvirker læringsevnen. Det betyr at eleven skal få veiledning og hjelp til å mestre skolegangen i den vanskelige perioden. Denne perioden hvor det er nødvendig med hjelp kan strekke seg over uker, måneder eller år.  ​

​​Til barn og ungdom som er i sorg

Sorg er alle de følelsene og tankene vi har når vi sørger. Du kan kjenne sorgen i det du tenker, i hjertet ditt eller i med kroppen din. Sorg kan gjøre veldig vondt. Fordi sorgen er inne i oss, må vi vise sorg for at den skal komme ut. Når vi viser sorg kan andre se den. 

Vi kan vise sorg ved:

  • ​å gråte
  • å være sint eller lei seg
  • å være helt stille og ikke orke å bli med på ting
  • å være urolig med armer og ben og absolutt ikke orke sitte stille
  • å være mer redd for at noe annet vanskelig skal skje
  • å snakke om det som har skjedd og det som du tenker på
  • å gjøre ting som å tenne lys, se på bilder, gå på graven eller andre steder du synes er viktige
  • å tegne eller skrive om det du tenker

Siden sorg er så mye forskjellig betyr det at mennesker også kan sørge ulikt. I din familie kan voksne, barn og ungdom sørge på ulike måter samtidig. Det er ikke alltid lett å skjønne hvordan andre sørger. Det er ikke lett å skjønne hva som skjer med deg selv heller.

Vi kan ikke måle sorg, eller se hvem som har mest sorg. Derfor sier vi at alle er like viktige i sin sorg.

En sorg varer lenge, mye lengre enn det andre tror. Sorg varer gjerne i flere år, men sorgen er ikke like vond hele tiden. Vi kan også være glade og sørge samtidig. Det er en helt nødvendig del av det å leve videre. På en måte kan vi si at savn og minner varer hele livet, fordi vi aldri vil glemme den vi har mistet.   

​​Mer informasjon

​Bros​​​jyrer

"S​må barns sorg" (bufdir.no)​

Brosjyren kan bestilles på telefon 66 15 000 eller epost: post@bufdir.no.

​Barns sorg (lub.no)

​Brosjyren kan bestilles på lub.no, på telefon 22 54 52 00, eller epost: post@lub.no.

​Bøker fo​​r barn

  • Kommedal, Hilde Ringen; ”Tror du pappa gråter”? En sann historie om en liten gutt som mister pappaen sin. Damm, 2008.
  • Stalfelt, Pernilla; ”Dødenboka” En bok med tegninger og tekst om spørsmål rundt døden, fin for småskolebarn. Landbruksforlaget, 2004.
  • Suzanne 8 år; Tenkeboka ”Det blå hjertet”. En bok om å miste en mamma i kreftsykdom. Uranus, 2006.

Bøk​er for ungdom

  • ​Gjestvang, Birgitte og Marit Slagsvold; Ung sorg, 14 unge om døden og livet videre. Aschehoug & Co, 2008
  • Newth, Eirik; ”Hvorfor dør vi?” En bok om hva som egentlig skjer når vi dør. Gyldendal 2005
  • Ranheim, Unni (red); ”Vær der for meg” – om ungdom, død og sorg. Tell forlag 2002.

​Bøker om barn​​​​ og ungdom for voksne

Kaasa, Mona (red.); Foreldreatlas, om barn fra 3-12 år. Et eget kapittel om barn og sorg av Kari Elisabeth Bugge. Kunnskapsforlaget, 2005.

Aktuelle nettressu​rser

​Sorgstøtte poliklinikk​

Senter for krisepsykologi (krisepsyk.no)​

Ung.no​

Søk på sorggruppe der du bor (sorggruppe.no)​

Landsforeningen uventet barnedød (lub.no)

Landsforeningen etterlatte etter selvmord (leve.no)

Fant du det du lette etter?