50 år med smittevern

I 2019 er det 50 år siden mikrobiologi og smittevern ble etablert her på sykehuset.

Mikrobiologi
Avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Akershus universitetssykehus feirer 50 år i år.

​Allerede på 60-tallet begynte resistensproblemer å gjøre seg gjeldende. Det tok lang tid å få prøvesvar, da prøvene måtte sendes til Oslo. Dermed ble Arve Lystad konstituert som sykehushygieniker på det som da het SiA (Sentralsykehuset i Akershus), og arbeidet med å etablere smittevern og mikrobiologi ble satt i gang.

Norges første hygienesykepleier jobbet på SiA

Reidun Murman var første hygienesykepleier som ble ansatt på SiA i 1969, hun var også første offisielt ansatte hygienesykepleier i Norge.

10 år etter sto det nye sykehusbygget Nye Nord klar, og Mikrobiologisk avdeling kunne flytte inn i nye lokaler. Mikrobiolog Eirik Holten ble ansatt som leder for avdelingen.

Mikrobiotaens betydning for sykdom

Avdelingen har siden den gang vokst  og har i dag et sterkt fagmiljø av dyktige medarbeidere. Nylig ble smittevernoverlege Silje B. Jørgensen «Årets smitteverner» - en nasjonal pris som henger høyt i fagmiljøet.

Mikrobiologi og smittevern har i dag en sentral rolle i å bidra til at infeksjoner ikke spres og at antibiotikaresistens oppdages så tidlig som mulig, og avdelingen ønsker å være i forkant på fremtidens medisin.

- Bakterier og virus ser ut til å ha en mye større betydning for flere sykdommer, blant annet kreft, enn det man har trodd. Aktuelt i dag er også mikrobiotaens, altså tarmfloraens, mulige betydning for sykdom og om det også kan brukes til behandling, sier avdelingsleder Merete Holth i avdeling for mikrobiologi og smittevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus).