Hver eneste dag mottar prøvemottaket på Ahus ca. 5000 koronatester. Her pakker Ajla Sumic opp og registrerer prøvene.
Ved pandemiens inntog i februar 2020 startet laboratoriet ved Ahus å analysere korona PCR-prøver. Først en prøve, så to, så fem og plutselig 1000.
– Vi forsto raskt at vi måtte kjøpe nytt utstyr, og allerede i mars 2020 fikk vi vårt første
instrument til korona PCR-prøver, sier avdelingsleder for avdeling for tverrfaglig
laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB), Kariann Vangen Frøystein.
Drøye to år senere, i starten av desember 2021, passerte laben 1 million covid-19-analyser. Nå nærmer tallet seg 1,1 millioner.
En kompleks prosess
I desember har prøvemottaket mottatt nærmere 5000 koronaprøver hver eneste dag. Det er totalen fra hele Ahus sitt opptaksområde, innlagte pasienter og ansatte ved sykehuset.
Alle prøvene blir sendt til prøvemottaket, hvor hver og en blir registrert før de sendes videre til laboratoriet for analyse.
Avdelingsleder Kariann Vangen Frøystein.
– Analyseringen er kompleks og tar lang tid. Hver prøve tar ca. seks timer å behandle, og
alle prøver behandles i stor grad manuelt, forklarer Frøystein.
Laboratoriet har derfor brukt mye tid på å ta i bruk nye instrumenter og analyser, slik at flest mulig prøver kan analyseres på kortest mulig tid.
– Total har vi kjøpt inn 20 instrumenter som vi har klemt inn i seksjonen MolGen eller Molekylærgenetisk diagnostikk. Det er egentlig ikke plass, men der det er hjerterom er det husrom, sier Frøystein.
Holder pandemien i sjakk
Testing og smittesporing er en viktig oppgave for å holde pandemien i sjakk, og allerede i april 2020 kastet laboratoriet seg rundt og utvidet kapasiteten på oppdrag fra Helse Sør-Øst.
Selve analysen foregår på laboratoriet (TLMB) som på Ahus består av ca. 160 ansatte på syv analyseseksjoner.
Kommunikasjonen ut er det avdeling for mikrobiologi og smittevern (MIKS) som har ansvar for, en avdeling på fire seksjoner og 110 ansatte. Sist uke ringte de over 700 positive prøvesvar på en dag.
– De som er smittet av korona må isoleres og da er viktig at vi analyserer prøvene raskt slik at de syke ikke fortsetter å smitte de de har rundt seg på skole, på jobb og hjemme, sier Frøystein.
– Heldigvis har vi nå fått mange hurtigtester og antigentester som kan brukes for få ett svar raskt, fortsetter hun.
Håpet er at disse testene etter hvert kan erstatte mye av testingen i forbindelse med smittesporing, slik at laboratoriet kan fokusere på sine rutineoppgaver for å gi pasienter riktig diagnose.
Laboratoriet analyserer nemlig langt mer enn koronaprøver, og totalt er antallet nesten 10 millioner analyser i året.
Frøystein forteller at endringene avdelingene har opplevd under pandemien har vært enorme. For å takle det økte presset har det blitt ansatt ca. 50 nye molekylærbiologer, bioingeniører og helsepersonell.
– Siden mars 2020 har vi drevet kontinuerlig rekruttering og opplæring. Vi har fått mange flere ansatte som må ivaretas, og mye mer utstyr som skal holdes vedlike. I tillegg har vi hatt mye sykefravær, og det har vært vanskelig å få tak i nok folk.
Men selv om pandemien har vært krevende, er Frøystein stolt over dugnadsinnsatsen og stå-på-viljen fra de ansatte.
– Vi har superflinke ansatte i begge avdelinger som står på dag og natt, og vi er stolte av både ansatte og ledere som har taklet utfordringene på strak arm. Og så håper vi at 2022 kan bli ett koronafritt år, i alle fall siste halvdel av året, avslutter Frøystein.