Før foredragene startet hadde en gruppe på om lag 40 personer møtt opp til en guidet omvisning på Ahus.

Et hundretalls personer hadde møtt frem og fikk høre spennende foredrag om blant annet ernæring, hjertesvikt, reparasjon av hovedpulsåre, forskjellige former for brukermedvirkning og ulike helseutfordringer knyttet til det å bli eldre.

Her kan du se powerpointpresentasjonene og høre lydopptak av foredragene.

Program

18:00 - 18:05

Velkommen til Akershus universitetssykehus HF

Tone Ikdahl, viseadministrerende direktør

18:10 - 18:25

Reparasjon av utvidet hovedpulsåre - hva kan gjøres gjennom et lite hull?

Utvidet hovedpulsåre i magen forekommer hos 2-4 prosent av de over 50-60år. Tilstanden er fire ganger så vanlig hos menn.

Åreforkalkning som svekker karveggen er hovedårsaken. De viktigste riskofaktorene er blant annet høyt blodtrykk, røyking og familiehistorie med utvidelse av bukdelen av hovedpulsåren.

Utvidelse gir normalt ingen symptomer. Mange blir oppdaget tilfeldig fordi pasienten blir undersøkt for noe annet. Behandlingsterskelen er normalt en diameter på 5,5 cm. Ved planlagt behandling er det liten risiko. Dersom hovedpulsåren sprekker er dødeligheten høy, selv om en skulle nå til sykehus og få operasjon.

I økende grad blir en teknikk med reparasjon via små åpninger i lyskene brukt i istedenfor åpen operasjon. Foredraget vil vise denne teknikken.

Dan Levi Hykkerud

18:30 - 18:45

Ernæring - myter og realiteter

Mat og ernæring er noe vi alle befatter oss med mange ganger om dagen, og som vi alle mener noe om.

Hver dag kan vi lese eller høre noe i mediene som omhandler ernæring, og på sosiale medier flommer det over av blogger, dietter, kurer og råd.

Hva skal vi tro av alt det vi hører? Er noe sant bare fordi vi har hørt det samme budskapet mange ganger? I løpet av foredraget vil noen eksempler på misforhold mellom den populære oppfatning og realiteter bli presentert.

Christine Gørbitz

18:50 - 19:05

Vanskelege avgjersler? Brukermedverknad i beslutningar om behandling av pasientar med alvorleg kreftsjukdom

Dei siste tiåra har brukermedverknad og valfridom blitt stadig viktigare prinsipp for helsetenesta i Norge, som elles i den vestlege verda. Retten til å bli inkludert i avgjersler som gjeld eigen behandling, er like fullt ein avgrensa rett, fylt av dilemma og motsetnader.

Dette spenningsforholdet er endå meir tydeleg når pasienten er alvorleg sjuk, utan at ein har utsikter til å gjere pasienten frisk. Utgangspunktet for dette prosjektet var spørsmålet om pasientinvolvering i avgjersler om behandling for dei med alvorleg kreftsjukdom, som blir diagnostiserte på eit stadium der ein manglar kurative behandlingsalternativ. Ei av målsettingane for prosjektet var å framskaffe ny kunnskap om korleis avgjersler om å starte, avslutte eller avstå frå igangsetting av livsforlengande behandling blir tatt.

 Eit anna delmål galdt pasientar og pårørandes erfaring og forståing av eiga rolle i behandlingsavgjersler i ein ikkje-helbredeleg sjukdomsfase.

Prosjektet var utforma som ein etnografisk studie, med ein kombinasjon av observasjon og intervju.

Ellen Kristvik

19:10 - 19:25

Hvorfor ungdomsråd?

Ungdom i brukermedvirkning er viktig. Det er bare ungdom som vet hvordan ungdom har det. Ungdomsrådet på Ahus jobber for en mer ungdomsvennlig helsetjeneste.

Kommunikasjon, overganger og samarbeid er blant saker vi jobber med. Vi er også opptatt av at helsepersonell må se hele ungdommen, og huske på at det er mer i livet enn bare sykdom.

Ungdomsrådet

19:30 - 19:45

Hjertesvikt - en ny markør i blodet kan identifisere pasientene med dårligst prognose

Ved hjertesvikt er hjertets evne til å pumpe blodet rundt i kroppen dårligere enn normalt. Skader på hjertet etter hjerteinfarkt er den vanligste årsaken til hjertesvikt.

Omtrent 10 prosent av de over 70 år har hjertesvikt, og totalt tror man opp mot 100 000 av nordmenn kan ha tilstanden, noen uten at de vet om det. Tidlig diagnose av hjertesvikt er viktig for å sette i gang behandling som kan bedre leveutsiktene til pasienten. Det er også store forskjeller på utviklingen av hjertesvikt; noen kan leve i årevis med stabil sykdom, mens andre har rask forverring av hjertesvikten og dør etter kort tid.

Secretoneurin (SN) er et protein som skilles ut av hjertet og som kan måles i blod. Vi har vist at SN stiger ved hjertesvikt og at det er særlig høyt hos pasientene med dårligst prognose. Det kan også virke som SN er relatert til risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og hjertestans. Påvisning av høye SN-verdier i blodet kan hjelpe legene å identifisere pasientene med dårligst prognose. For pasientene kan derfor SN-måling føre til livsforlengende tiltak som intensivering av behandlingen og tettere oppfølging med hjertekontroller.

Peder Myhre

19:50 - 20:05

Eldreomsorg – kirurgisk behandling av eldre med lårhalsbrudd i god stilling: Er skruer eller protese best?

Pasienter med hoftebrudd har en gjennomsnittsalder på 80 år, og mange har i tillegg andre sykdommer som medfører økt risiko for død i forbindelse med operasjonen.

Ett års dødelighet er 24 prosent, og 5 års dødelighet er 60 prosent. Om lag 9.000 pasienter opereres for hoftebrudd i Norge årlig. Halvparten av disse er lårhalsbrudd, og halvparten såkalte trokantære brudd. Hver femte nordmann vil være over 70 år i 2060. Helsevesenet må derfor være forberedt på å behandle flere og flere hoftebrudd.

I Norge ble de fleste pasienter med lårhalsbrudd operert med skruer fram til 2005. Forskning har vist at det er bedre å erstatte bruddet med en innvendig leddprotese hos eldre med lårhalsbrudd som gir feilstilling.

Skruer brukes fortsatt i behandlingen av lårhalsbrudd som står i god stilling (25 prosent). Nyere forskning har imidlertid antydet at protesteopererte sjeldnere trenger å bli reoperert og at de dessuten kan ha bedre funksjon og livskvalitet enn skrueopererte. Det fantes ingen stor klinisk studie av god kvalitet som bekreftet dette før vi startet vårt prosjekt.

Filip Dolatowski

20:10 - 20:25

Når pensjonisttilværelsen ikke ble som du trodde - en beretning om hva man gjør når psyken vender seg mot deg i godt voksen alder

Pensjonisttilværelsen representerer en av livets store overganger og det er som oftest med skrekkblandet fryd vi trer ut av arbeidslivet og over i de eldres rekker. For mange representerer denne overgangen den ultimate frihet til å dyrke sine interesser og relasjoner, men i mange tilfeller ser vi allikevel at pensjonisttilværelsen slett ikke ble som vi hadde håpet på.

Ifølge internasjonale studier forekommer depresjon hos om lag 15 prosent av alle over 65 år, og depressive symptomer blir angivelig bare mer og mer fremtredende jo eldre vi blir ifølge folkehelseinstituttet. Vi skal treffe "Arvid" og "Johanne" som begge har levd kjernesunne liv, men som allikevel opplevde pensjonisttilværelsen som særlig utfordrende. Heldigvis har de også noen gode råd for hvordan man kan gjenvinne livsgleden.

Ørjan Rasmussen