Åpen temakveld - slik satser vi på den eldre pasient

Vi inviterer innbyggere, medarbeidere og våre samarbeidspartnere til åpen temakveld om sykehusets satsing på den eldre pasient, tirsdag 7. mai kl. 18-20.

Under åpen temakveld presenteres noen av satsingene på den eldre pasient på Ahus.

​Med en økende andel eldre i befolkningen er det behov for å tilpasse sykehustilbudet. Det vil bli stadig flere pasienter med aldersrelaterte sykdommer som demens, alderspsykiatri, hjerte- og karsykdom, nyresvikt og kreft.

Eldremedisin er derfor et av de fire satsingsområdene for Akershus universitetssykehus (Ahus) i vår utviklingsplan frem mot 2035.
Under åpen temakveld vil vi presentere noen av satsingene på den eldre pasient.

Tid: Tirsdag 7. mai kl. 18-20
Sted: Auditoriet, hovedbygget på Ahus Nordbyhagen. Auditoriet finner du rett innenfor hovedinngangen.

Facebook-arrangement

Program

Velkommen - vår satsing mot 2035

Jørn A. Limi - viseadministrerende direktør
 

Kan vi bremse utviklingen av Alzheimer?

Sofie Lautrup, postdoktorstipendiat, EPIGEN, Medisinsk divisjon, Ahus

Den gjennomsnittlige forventede levealderen for mennesker øker stadig, og med økt alder kommer også høyere risiko for aldersrelatert sykdom som demens.

Vi forsker på hvordan visse mekanismer i hjernen spiller en rolle for aldring og utvikling av Alzheimers sykdom. Resultatet av forskningen peker mot muligheter for nye behandlinger for å bremse eller hindre aldersrelatert sykdom i hjernen.

Ved bruk av forskjellige dyremodeller, som mus, orm og bananfluer, studerer vi effekten av behandling med forskjellige stoffer som kan øke funksjonen i cellens energikraftverker.

Våre resultater viser at funksjonen av disse stoffene har store positive effekter på gjennomsnittlig livslengde i våre dyremodeller. I tillegg ser vi at stoffene har hemmende effekt på utvikling av nevrodegenerative symptomer, som blant annet hukommelsestap.

Et av de nye behandlingsalternativene er behandling med stoffet nicotinamide riboside, som er en form for vitamin B3. Dette medikamentet blir nå klinisk testet på Alzheimers-pasienter i Danmark. De neste årene vil derfor avsløre mye mer omkring potensialet for behandling av aldersrelatert sykdommer.

Demensvennlig sykehus 

Nina Weldingh, doktorgradsstipendiat ved Enhet for medisin og helsefag, Ahus

Rundt halvparten av pasienter over 75 år som ankommer norske akuttmottak har en form for kognitiv svikt. De to vanligste formene er demens og delirium. Demens er en kronisk kognitiv svekkelse, mens delirium er en akutt kognitiv svekkelse med forstyrrelser i bevissthet og oppmerksomhet. Kognitiv svikt og demens er en av de største risikofaktorene for å utvikle delirium. Delirium er en svært skremmende opplevelse for pasient og pårørende og er i tillegg forbundet med flere uheldige helseutfall.

Omlag 80.000-100.000 personer i Norge lider av demens, og beregninger har vist at forventet økning i levealder i Norge vil kunne føre til mer enn en fordobling i forekomst av demens fra 2006 til 2050.

Med prosjektet «Demensvennlig sykehus» ved Ahus ønsker vi å bedre kunne ivareta akutt innlagte personer med kognitiv svikt og sårbarhet for delirium, samt øke helsepersonellets oppmerksomhet og kunnskap om kognitiv svikt. Prosjektet gjøres i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen.

I dagens sykehuspraksis er det er ikke vanlig å screene eldre pasienter for kognitiv svikt eller delirium ved akutt-innleggelser, til tross for hyppigheten av disse tilstandene. De sårbare pasientene risikerer derfor å få manglende tilrettelegging, oppfølging og behandling fordi behovet for dette ikke blir identifisert eller at forebyggende tiltak ikke blir iverksatt i tide.

Hvordan oppleves sykehusinnleggelsen for eldre med kognitiv svikt som får delirium? Hva med deres pårørende? Hva er det som påvirker hvorvidt de føler seg trygge og ivaretatt under sykehusoppholdet? Dette vet vi ikke nok om.

Å være pårørende til demenssyke

Kristin Häikö, doktorgradsstipendiat ved Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Ahus.

Demens er en sykdom som ofte krever langvarig og omfattende hjelpebehov, og mange pårørende yter omfattende omsorg og pleie til familiemedlemmer som lever med demens. Vi ønsket å vite mer om hvordan pårørende erfarer samarbeid med og mellom helsetjenestene og hvordan pårørende bidrar til omsorgen for personer med demens i Norge.

For å få en bedre forståelse av deres erfaringer og perspektiver har vi gjort 23 personlige dybdeintervjuer med pårørende fra flere steder i Norge.
Funnene indikerer at mange pårørende bruker mye av sin tid og energi på å beskytte sine kjære mot skader av ulike slag. Vi har identifisert fire områder som er viktige for pårørende: Fysisk beskyttelse, emosjonell beskyttelse, økonomisk beskyttelse og relasjonell beskyttelse.
Pårørende og helsepersonell kan ha ulik oppfattelse av hvor viktige disse fire områdene er, noe som kan føre til utfordringer i samarbeidet mellom dem. Vi ser også en tendens til at helsepersonell ikke alltid ser de behovene for hjelp som umiddelbart blir ivaretatt av pårørende, og at dette kan være til hinder for forståelsen av situasjonen og for effektive og målrettede helsetjenester.

 

Pause

Åndelig og eksistensiell omsorg ved livets slutt 

Beret Bråten, postdoktor, Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Ahus.

Sykehus er institusjoner for håp og glede, men sykehus er også institusjoner for smerte, sorg og død. 30 prosent av de som dør i løpet av et år, gjør det i et sykehus. Noen som følge av ulykker eller akutt sykdom, andre som følge av en langvarig sykdom som ikke kunne heles.

Helse- og omsorgstilbud i siste del av livet kalles palliasjon, og skal ivareta pasient og pårørende basert på et holistisk perspektiv.  Slik spesialisert behandling skal lindre fysisk og psykisk smerte, ivareta sosiale behov og ivareta åndelige og eksistensielle behov.

Det eksistensielle er knyttet til grunnleggende prinsipper vi som mennesker har med oss, til spørsmål om sammenheng og mening i livet og til hvordan disse spørsmålene aktualiseres i relasjonene vi er del av. Dette kan omfatte en åndelig dimensjon, men behøver ikke gjøre det. Hvem møter pasienter og pårørende i slike behov?

Helsepersonell flest skal kunne gjøre det – de er generalistene. Men så har sykehusene også sine spesialister på dette. Tradisjonelt har dette vært sykehusprester organisert i en prestetjeneste. Hvordan utvikler dette tilbudet seg i en situasjon hvor pasienter og pårørende i økende grad er mangfoldige hva gjelder tro og livssyn? Et mangfold skapt av både økende individualisering – som gjør at religiøs tro i mindre grad går i arv, og av økt innvandring.

I dette innlegget gis en oversikt over hvordan åndelig og eksistensiell omsorg i norske sykehus er organisert. Jeg diskuterer kort hvorfor det er slik – og hvordan et økende mangfold kan ivaretas i årene som kommer. Dette gjør jeg basert på en spørreundersøkelse til helseforetakene om ivaretakelse av tro og livssyn og kvalitative intervjuer med nær tretti sykehusprester og samtalepartnere med annen tro eller livssyn som arbeider i, eller er tilknyttet ulike sykehus.

Mitt liv, mitt ansvar - medisinsk avstandsoppfølging

Anne Gunvor Nystrøm, prosjektleder, Ullensaker kommune

Prosjektet Mitt liv, mitt ansvar – utprøving av medisinsk avstandsoppfølging er en del av nasjonal utprøving av medisinsk avstandsoppfølging for pasienter med kronisk sykdom.

Avstandsoppfølging er bruk av teknologiske løsninger som gjør at pasienten kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten der de bor. Pasienten gjør avtalte målinger og svarer på enkle spørsmål om sin helsetilstand via et nettbrett. Resultatene overføres til en oppfølgingstjeneste, som tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdier. De gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra pasientens behov for oppfølging, og vurderer sammen med pasienten om det er behov for ytterligere oppfølging.

Målgruppen for denne tjenesten er pasienter med kronisk sykdom, med medium til høy risiko for forverring av sin tilstand, høy grad av reinnleggelse på sykehus eller økt behov for helse- og omsorgstjenester. Dette er innbyggere med høyt forbruk av helsetjenester, med sykdommer som diabetes, kols, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og kreft. Mange har flere diagnoser, sammensatte og store behov, og har behov for oppfølging av sin sykdom.

I dette prosjektet vil utprøving av medisinsk avstandsoppfølging primært rettes mot pasienter med KOLS og hjerte- og karsykdom.

Prosjektet er et samarbeid mellom Ullensaker og Gjerdrum kommune, fastleger, Akershus universitetssykehus, LHL-sykehuset Gardermoen og Digitale Gardermoen . Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet.

Eldre og legemidler - gjør individuelle vurderinger

Marte Mellingsæter, leder for geriatrisk avdeling, Ahus

Det er mange gode grunner til at eldre er storforbrukere av legemidler - 90 prosent av alle over 65 år fikk minst ett legemiddel på resept i 2016. Det vanligste er legemidler for hjerte- og karsykdom, infeksjoner, smerter, angst, depresjon og søvnløshet.

Hovedårsaken er selvfølgelig at eldre har flere sykdommer som de trenger behandling for.

Samtidig er bivirkninger hyppigere hos eldre og faren for at medisinene er uheldige sammen øker med bruk av flere legemidler. Vi vet også at effekten av medisiner kan være dårligere dokumentert.
Det er derfor grunn til å tenke seg om og gjøre individuelle vurderinger når man gir medisiner til eldre – innlegget vil handle om det!

 

Nettmøte i Romerikes Blad

Har du spørsmål om bruk av legemidler hos eldre? I regi av Romerikes Blad stiller to overleger fra Ahus til nettmøte. Her kan du stille dine spørsmål og få svar 6. mai kl. 13-14. www.rb.no 

Bjarte Hitland er overlege ved geriatrisk avdeling og Morten Glasø er overlege ved avdeling for samhandling, samt fastlege.

Lenke til nettmøtet kommer