Bent Høie på Ahus-besøk

Hjertemedisinstudien PRADA ved Ahus har ført til opprettelsen av Norges første kardio-onkologiske poliklinikk. 8. juni var Bent Høie på besøk i klinikken.

Dr. med. Geeta Gulati, helse- og omsorgsminister Bent Høie, og seksjonsoverlege Kjetil Steine.


- Denne rapporten gleder jeg meg til hvert år, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da nasjonal forskningsrapport ble lagt fram på Ahus 8.juni. Rapporten, Forskning og innovasjon til pasientens beste, presenterer et utvalg av hva som skjer innen forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten, fra alle helseregioner.

Se Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten her

Ahus er representert i rapporten med studien PRADA, som har vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Studien tar for seg risikoen for å få hjerteskader som følge av kreftbehandling, og viser at slike hjerteskader kan forebygges ved bruk av hjertemedisin under kreftbehandlingen.

Viktig samarbeid mellom spesialiteter

PRADA-studien ved Ahus knytter sammen kreftbehandling (onkologi) og hjertebehandling (kardiologi), og som direkte resultat av studien er det opprettet en egen kardio-onkologisk poliklinikk på Ahus, som Norges eneste.

Bent Høie besøkte poliklinikken, og fikk møte en tidligere brystkreftpasient som har deltatt i studien gjennom å få behandling med hjertemedisin under sin kreftbehandling.

- Det viktigste vi har oppnådd med studien er samarbeidet mellom spesialiteter, sier hjertespesialist og professor Torbjørn Omland, som ledet PRADA-studien. På store og viktige internasjonale forskningskonferanser opplever han at folk kommer bort og forteller at de har dratt nytte av funnene i PRADA i sin praksis.

Prosjektleder og veileder Torbjørn Omland og de to stipendiatene f.v. Siri Lagethon Heck og Geeta Gulati, har vakt stor internas

Prosjektleder og veileder Torbjørn Omland og de to stipendiatene f.v. Siri Lagethon Heck og Geeta Gulati, har vakt stor internasjonal oppmerksomhet med funnene i PRADA-studien. Foto: Andre Øien

Flere kliniske studier gir bedre behandling

Statsråden trakk frem det positive i at antall kliniske studier øker. I slike studier deltar pasientene for å bedre kunnskapen om medisinering og behandlingsmetoder.

- Vi ser hvordan økningen i kliniske studier også medfører fruktbart samarbeid på tvers mellom faggrupper, avdelinger, sykehus og regioner - og faktisk også mellom ulike lands helseforskning, sa statsråden.

- Det går i riktig retning

Bent Høie er også positiv til at opp imot seksti prosent av forskningsprosjektene nå har brukermedvirkning. 

- Det går i riktig retning. Men vi har mer å gå på, ikke minst når det gjelder å se på hvordan medvirkningen nyttiggjøres.

Etter gjennomgangen av nasjonal forskningsrapport handlet seminaret om brukermedvirkning i helseforskningen. Brukermedvirkningen skal bedre forskningens kvalitet og relevans. Resultatene av forskningen får større betydning og tas raskere i bruk når de oppleves som nyttige for pasienter og pårørende.

Assisterende fagdirektør Inger Økland i Helse Vest påpeker at vi ennå ikke vet nok om hvor reell brukermedvirkningen er, selv om den øker:

- Vi må vite mer om hvilken effekt brukernes deltakelse har, og legge til rette for effektiv medvirkning gjennom bevisstgjøring og opplæring, sier Økland.

- Vårt bidrag er vår erfaring

Arne Lyngstad er nestleder i regional brukerutvalg i Helse Midt-Norge. Han advarte mot at brukermedvirkning  praktiseres etter prinsippet "finn en bruker - for nå skal vi søke om midler".

- Brukermedvirkning må gi merverdi for forskningen, hvis ikke kan vi slutte med det, var
Lyngstads klare budskap.

Men han har stor tro på at pasienter selv kan gi viktige bidrag inn i forskningen:

- Vårt bidrag er vår erfaring. Uten denne blir det ubalanse i den helhetlige kunnskapen som hentes inn, sa han.