Beredskapsplanverket til Akershus universitetssykehus (Ahus) beskriver at beredskap kan etableres når beredskapsleder ved en hendelse eller en akutt situasjon, mener det er behov for ekstra virkemidler eller ressurser, eller rask forsterking av funksjoner.
Beredskap under pandemien
Med bakgrunn i rask økning i pasientpågangen har Ahus vært i beredskap i to perioder grunnet pandemien. Helseforetaket var i grønn beredskap fra 9. mars 2020, økte til gul beredskap fra 12. mars til 16. april 2020, og i grønn beredskap fra 16. april til 11. juni 2020. Etter det var helseforetaket i tilnærmet normal drift, men med forsterkede funksjoner i akuttmottaket, intensiv- og noen sengeområder.
Da pågangen av covid-19-pasienter igjen økte raskt i den tredje bølgen, gikk Ahus 2. mars 2021 igjen i gul beredskap. Beredskapen ble nedskalert til grønn 5. mai 2021 og fra 25. mai 2021 har sykehuset ikke vært i beredskap.
Øystein Mæland, administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
- Beredskap i disse periodene hjalp oss til å håndtere de mange raske endringer og nye utfordringer som sykehuset da møtte. Beredskapsplanverket er imidlertid ikke så godt tilpasset langvarige driftsmessige utfordringer, sier administrerende direktør Øystein Mæland.
Trinnvise covid-19-planer
Siden covid-19-pågangen startet i mars 2020 har Ahus utviklet trinnvise tiltaksplaner for covid-19-håndtering. Covid-19-planverket ble først utarbeidet ved starten av første bølge i mars 2020, og er deretter revidert i tråd med erfaringer gjennom pandemien.
Covid-19-planverket beskriver ulike tiltak for driftsmessige tilpasninger i sykehuset når det gjelder areal, utstyr og bemanning for å håndtere varierende tilstrømning av covid-19-pasienter. Tiltakskortene gir konkret beskrivelse av hva som gjøres hvor - og av hvem - når de besluttes iverksatt eller reversert.
- Ahus har i tråd med disse planene fra mars 2020 gjennom flere perioder iverksatt betydelig oppbemanning og forsterkning av akuttmottak, intensivområder og dedikerte covid-sengeområder, sier Mæland.
Tiltaksplaner for akutt overbelegg
Helseforetaket har i tillegg årlige handlingsplaner ved behov for driftsmessige tilpasninger som følge av ulike kapasitetsutfordringer. Handlingsplanene omfatter spesielle tilpasninger av driften, for eksempel i influensasesongen med behov for etablering av flere senger.
Det er sykehusledelsen som iverksetter aktuelle tiltakskort, basert på oppdatert informasjon om situasjonen og en vurdering av behov fremover.
- I år er det blant annet etablert ekstra senger til flere indremedisinske pasienter og til barn og ungdom. Bemanningen er i all hovedsak løst med lokale tiltak eller ved en omprioritering av ressurser fra sykehusets felles bemanningspool av sykepleiere.
Situasjonen nå
Før sommeren 2021 besluttet foretaket å forsterke bemanningen på de funksjoner som er ekstra belastet under pandemien, herunder akuttmottaket, prioriterte sengeområder og analysekapasiteten. Total ble disse funksjoner styrket med 154 årsverk, med et tidsperspektiv frem til påske 2022.
Utover høsten har covid-19-pågangen på ny økt, og sykehuset er igjen i en krevende driftssituasjon med et særlig press på intensiv- og overvåkingsområdene. I tråd med vårt covid-19-planverk har normal kapasitet på elektiv kirurgi på Nordbyhagen fra midten av november blitt redusert med i overkant av 20 prosent. Det er gjort for å kunne omdisponere kvalifisert personell til å styrke intensiv- og overvåkingskapasiteten for covid-pasienter med ytterligere fem plasser.
- For tiden planlegges det for ytterligere økning av intensivkapasiteten med fire flere senger, dersom det skulle vise seg nødvendig.
Beredskap kan etableres raskt
Slik situasjonen har vært så langt i høst, er det vurdert slik at etablering av beredskap ikke ville gitt noen nye virkemidler eller verktøy ut over de som allerede finnes gjennom trinnvise covid-19-planer.
- Dersom situasjonen endrer seg raskt og gjeldende planer viser seg utilstrekkelige, kan vi raskt etablere beredskap, sier Øystein Mæland.