Det hjelper å øve på gode vaner

Ved hjelp av rollespill og gruppeøvelser trener helsepersonell på god pasientkommunikasjon i kurset "fire gode vaner". - Måten vi kommuniserer på har stor betydning for utfallet av behandlingen vi gir, sier kursinstruktør Inge Skråmm.

Kurs i klinisk kommunikasjon
 

En sykepleier sitter på en stol i et grupperom og spiller seg levende inn i rollen som utålmodig pasient med hoftebrudd og lite håp. Sykepleier Rikard setter seg på huk for å hilse og berolige. I to dager er de på kurs for å øve på klinisk kommunikasjon - som dreier seg om den muntlige dialogen helsepersonell har med pasienter i behandling og pleie.

-  Jeg skulle ønske vi hadde hatt dette kurset for mange år siden, sier en sykepleier ved ortopedisk akuttpoliklinikk. Entusiasmen er stor blant de som har tatt kurset, til tross for at rollespill er en opplevelse utenfor komfortsonen hos mange.

Kurs klinisk kommunikasjon

Rikard får lettere øyekontakt med pasienten sin når han setter seg på huk. Her øver de på den første vanen, som handler om å investere i begynnelsen.

De som går inn i kurset med skepsis i starten, er ofte de som er mest positive den siste dagen, ifølge instruktørene. Rollespillene viser seg å være nyttige for å trene på kommunikasjonsteknikker i situasjoner som likner på arbeidshverdagen.

- Har følger for diagnostikk og behandling

Kursene tar utgangspunkt i metoden «fire gode vaner», som er enkel å huske og grundig prøvd ut i forskning, også på Ahus. For hver vane deltakerne får innføring i, skal de gå sammen i grupper og teste dem i praksis gjennom rollespill. Målet er å forbedre kommunikasjonen med pasientene.

Her er det mye å hente, ifølge kursinstruktør og forsker Pål Gulbrandsen, som siden 2006 har forsket på kommunikasjonen mellom leger og pasienter.
 
- Det vi går glipp av i våre pasientmøter får følger for diagnostikk og behandling, og for pasientens opplevelse, sier Gulbrandsen.

Klinisk kommunikasjon2_w.jpg

Kursinstruktør Heidi Skutlaberg Wiig demonstrerer forskjellen på kroppsspråket til en lege som signaliserer at hun har dårlig tid, og en som bruker de første sekundene på å møte blikket til pasienten.

Klinisk kommunikasjon_w.jpg

Resten av gruppa observerer og tar notater underveis, før de gir hverandre tilbakemeldinger. Her er det en pasient som er kommet til akuttmottaket med brystsmerter, men med behov for å gjøre ferdig noe viktig på laptopen.

- Kommer raskere til kjernen

Forskningen til Gulbrandsen viser at de som har gjennomført kurset har endret sin praksis varig.

Les også: Forskning på gode vaner endrer spesialisthelsetjenesten

Det kan sykepleier Jorun Kristoffersen i palliativt team bekrefte. Hun tok kurset for et år siden, og i dag deltar hun som ko-veileder.

- Jeg så hvor vellykket det var å bruke de teknikkene vi lærte. Etter å ha terpet på verktøyene går man rundt med dem i bakhodet underveis, forteller Kristoffersen.

- Man sparer faktisk tid - teknikkene hjelper oss til å komme raskere til kjernen i hva pasienten vil.

Satses på Ahus

- Målet vårt er at alle på Ahus kjenner til de fire gode vanene, sier kursinstruktør Pål Gulbrandsen, som oppfordrer deltakerne til å dele raust av kunnskapen de tar med seg fra kurset.

I 2017 vedtok sykehusledelsen ved Ahus at det skulle satses på kurs i klinisk kommunikasjon gjennom lokal programledelse og opplæring av interne instruktører. Sammen med professor Arnstein Finset (UiO) har Pål Gulbrandsen veiledet interne leger, sykepleiere og psykologer, til å bli instruktører i kursprogrammet på Ahus.

Kursinstruktører klinisk kommunikasjon

Kursinstruktørene ved Ahus.

- Kjente og nære instruktører og ressurspersoner er viktig for at satsingen skal gi gode effekter, sier Gulbrandsen.

Instruktørene holder ti kurs i året, for leger, psykologer, sykepleiere og annet helsepersonell ved Ahus. I løpet av våren 2019 har 121 Ahus-ansatte deltatt, og flere av kursene for høsten 2019 er allerede fulltegnet. Tilbakemeldingsskjemaer fra kursdeltakerne viser at flertallet er svært positive.

Betyr mye for pasientens opplevelse

Klinikkdirektør Inge Skråmm i Ortopedisk klinikk er blant instruktørene på Ahus, og er opptatt av at klinisk kommunikasjon gjøres på en god måte.

Inge Skråmm ute.jpg

Klinikkdirektør Inge Skråmm i Ortopedisk klinikk er blant instruktørene i klinisk kommunikasjon på Ahus.

- Måten vi kommuniserer på har stor betydning for den enkelte pasients opplevelse av kontakten med helsevesenet, for forståelsen av egen sykdom, og for utfallet av behandlingen vi gir. Dette handler også om omdømme, sier Skråmm, som viser til at en stor andel av klagesakene fra pasienter dreier seg om mangelfull kommunikasjon.

- Klagene skyldes ofte at vi ikke har fått tak på hva som er viktig for pasienten, og at vi ikke har gitt informasjon på en slik måte at pasienten har forstått. Mange av disse sakene kunne vært unngått hvis vi hadde vært flinkere til å kommunisere, sier han.

- Det er ikke sikkert at det som er viktig for pasienten er viktig for meg - eller motsatt. I kurset lærer du noen triks som gjør deg sikrere på å ha fått med deg det som er viktig for pasienten.

Skråmm er opptatt av at satsingen ikke bare blir "honnørord", men at det aktivt holdes levende ved at vi fortsetter å utdanne gode instruktører, gir folk anledning til å ta kurset, og satser økonomisk på det.

Pål Gulbrandsen er fagansvarlig for opplæringen i klinisk kommunikasjon. Heidi Skutlaberg Wiig og Hege Sandanger er programledere.

Vil du vite mer? Ta kontakt med Heidi Skutlaberg Wiig ved spørsmål: Heidi.Skutlaberg.Wiig@ahus.no