Doulaer bidrar til likeverdig fødselstilbud for kvinner

Som flerkulturell doula er Farida Alavi med på å trygge fødende kvinner med minoritetsbakgrunn. - Doulaene er en god støtte for oss når fødende kvinner hverken kjenner vårt språk eller kultur, sier jordmor og doulakoordinator Kari Skolseg ved Ahus. Nå håper hun på offentlig finansiering, slik at tilbudet når ut til alle som trenger det. - En billig investering, sier Skolseg.

- Doulaene utgjør en fantastisk ressurs i sitt miljø, og blir som en veiviser inn i det norske helsesystemet, sier jordmor Kari Skolseg (til høyre). Her sammen doula Farida Alavi.

​- Hun gråt og takket meg, og sa at jeg var som en søster for henne, forteller afghanske Farida Alavi, etter å ha vært doula for en fødende kvinne ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Kvinnen kunne ikke norsk, var uten nettverk i Norge, og mannen var i Afghanistan.

"Doula" er gresk for hjelpekone. De hjelper fødende minoritetskvinner som ikke snakker norsk, med å oversette, støtte, trygge og forklare, både før, under og etter fødselen.  

IMG_8482_web.jpg

Afghanske Farida Alavi er doula for fødende minoritetskvinner.

- Jeg ville bli en doula fordi jeg selv har opplevd å være førstegangsfødende i Norge da jeg ikke kunne norsk. Jeg vet hvordan det er, og at man kan være livredd og usikker. Det blir fort misforståelser, sier Alavi.

Kriteriene for å være flerkulturell doula er at du snakker norsk og har født i Norge selv. Alavi snakker i tillegg urdu, iransk, pakistansk og afghansk. Doulaene sammenliknes gjerne med nær familie for den fødende - som en søster, tante eller mor.

Kommer fra land der fødsel er farlig

For jordmødrene er doulaene god støtte når språkbarrierer hindrer dem i å gi fødende minoritetskvinner den tryggheten de trenger.

kari skolseg jordmor_web.jpg

Kari Skolseg er jordmor og doulakoordinator ved Ahus.

- Vi ser gang på gang hvor hjelpeløse vi blir uten språk, sier jordmor Kari Skolseg. Hun har vært doulakoordinator på Ahus i to år. Hun hadde lenge drømt om dette tilbudet, etter å ha sett mange fødende kvinner som er livredde under fødselen. Ved Ahus har over halvparten av fødende innvandrerbakgrunn.

Noen kommer fra land der fødsel er forbundet med stor fare både for mor og barn, og der en ikke kan stole på helsevesenet. Når de i tillegg ikke snakker norsk, er det vanskelig å trygge dem.

- Det er en vanskelig situasjon - vi ønsker å gi disse kvinnene så mye mer. Noen ganger kan vi klare å roe dem litt ved å være til stede, stryke en hånd, og får en viss kontakt. Men uten språket til å kunne forklare, er det vanskelig, sier hun.

Mer enn å oversette

Fødeavdelingen benytter seg også av tolketjenester, men dette kan ikke engang sammenliknes med en doula, ifølge Skolseg. Doulaen gjør så mye mer enn å oversette.

- Mange kvinner har en sårbar bakgrunn som det kan være vanskelig for oss å sette oss inn i. Doulaen kommer fra samme land og kultur, og vet hvordan det er. Samtidig har de selv opplevd fødsel i Norge og kan fortelle at det er trygt, sier Kari.

Ved å ha noen som kan forklare på forhånd kan en også unngå misforståelser og konflikter som fort oppstår når ulike kulturer møtes.

Finansiering sikrer lik tilgang

Forskning viser at det er flere dødfødsler, komplikasjoner og fødselsdepresjon blant minoritetskvinner.

Kristil Haraldstad.png

Kristil Haraldstad er seniorrådgiver for mangfold, likeverd og migrasjonshelse ved Ahus.

- Derfor er det utrolig viktig å sette i gang tiltak, sier Kristil Haraldstad, seniorrådgiver for mangfold, likeverd og migrasjonshelse ved Ahus. Hun ser at doulaene er nødvendige for å sikre likeverdige helsetjenester.

- Alle pasienter skal ha lik kvalitet, lik tilgang og like godt resultat i behandlingen. Da må vi tilpasse, blant annet ved bruk av doulaer og tolk, sier Haraldstad.

Doulatilbudet er foreløpig ikke likt for alle. Ahus har hatt tilbudet i to år med støtte fra Extrastiftelsen via Norske kvinners sanitetsforening og fra Helsedirektoratet, samt samhandlingsmidler. Det er fra årsskiftet  ikke bevilget statlige midler til dette.

- Uten offentlig finansiering blir det litt tilfeldig hvilke kvinner som får dette tilbudet, sier Skolseg. Hun anslår at prisen for 100 doulafødsler per år vil ligge på rundt 880.000 kroner.

- Det er etter min mening en billig investering, sier Skolseg.

Sårbar, gravid og ny i Norge

Tilbudet springer ut fra prosjektet "Sårbar, gravid og ny i Norge - Trygg under fødsel med flerkulturell doula" som startet høsten 2017, først ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet har som mål å styrke og tilrettelegge for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for sårbare kvinner med minoritetsbakgrunn, ved å tilby dem oppfølging gjennom en flerkulturell doula. Kontakten med doulaene formidles gjennom helsestasjonene - noe som fordrer at alle kjenner til tilbudet. Kari Skolseg tror at at informasjon om tilbudet er i ferd med å bli kjent i de rette miljøene, og at etterspørselen vil øke.

Farida Alavi hørte første gang om doulaprosjektet gjennom sin jobb som frivillig "bydelsmor" i bydel Alna. Bydelsmødre Norge er en ideell organisasjon basert på frivillig arbeid, der kvinner, primært med etnisk minoritetsbakgrunn, går gjennom et opplæringsprogram om temaer som foreldre, arbeid og helse. Etter fullført opplæring går de ut som "brobyggere" mellom det offentlige og sine lokalsamfunn. Tilbudet eksisterer i dag i seks bydeler og fire kommuner.

- Gjennom bydelsmødrene har vi funnet en god måte å hjelpe kvinnene, sier Alavi.

Viser vei i det norske systemet

Skolseg ser at informasjonen om flerkulturell doula nå sprer seg via kvinnegrupper og moskeer. 

- Jeg tror dette kommer til å bli mye mer kjent framover. Det er så mange ressurssterke kvinner av ulike etnisiteter som kan og ønsker å bidra og gjøre en forskjell, sier Skolseg, og kaller dette integrering på sitt beste: 

- Doulaene utgjør en fantastisk ressurs i sitt miljø, og blir som en veiviser inn i det norske helsesystemet, sier hun.

 Se også informasjonsfilmer om keisersnitt oversatt til 11 språk, laget av studenter: