Ungdom med kronisk sykdom vil ha behov for helsemessig oppfølging resten av livet, og forskning viser at dårlige overganger fra barne- til voksenavdeling kan ha store helsemessige konsekvenser. Barne- og ungdomspoliklinikken ved Ahus har utviklet et eget overgangsforløp for å bedre disse overgangene.
Overgangsforløpet består av en gradvis planlagt prosess der ungdom med langvarige helseutfordringer får tilpasset informasjon og økende ansvar for egen helse.
– Vi ønsker å hjelpe ungdom med å forstå mer av egen helse, forberede dem til å ta mer ansvar og frigjøre seg fra foreldrene, sier avdelingsleder for barne- og ungdomsklinikken, Omid Ashtari.
Tre viktige faser
Ashtari forteller at det er viktig å starte forberedelsene tidlig. Fra ungdommen er 12 til 16 år er de i en såkalt forberedelsesfase, hvor det handler om å ta mer ansvar selv og dermed få mer frihet.
Fra pasienten fyller 16 har de ansatte på sykehuset taushetsplikt ovenfor foreldre. Da er det opp til pasienten hva mor og far skal få vite.
– Foreldre får fortsatt være med om pasienten ønsker det, men det er få som tør å si i fra dersom det ikke er tilfellet. Særlig når foreldrene har sterke ønsker selv, fortsetter han.
Derfor er det prosedyre at legen snakker med pasienten på tomannshånd, slik at de kan forsikre seg om at det er ungdommens eget ønske som kommer frem.
Når pasienten fyller 17 år går de over i overføringsfasen, hvor målet er en forutsigbar og koordinert overføring som gir en sammenhengende behandling. Den siste fasen foregår på voksenavdelingen, hvor den unge voksne som nå har fylt 18 bli tatt godt imot, og kjent med avdelingen.
– Det er viktig at de som jobber ved voksenavdelingene er klar over at det ikke er en fullt voksen person blir overført, legger Karianne Tøsse til, overlege og fagansvarlig for ungdomsmedisin ved Ahus.
Utviklet av og for ungdommer
På Ahus finnes det et eget ungdomsråd, som består av ungdom som vet hvordan det er å være ung og syk. De har vært sentrale i prosessen med å utarbeide overgangsforløpet.
– Ungdomsrådet har vært med på å utvikle sjekklistene og materialet til ungdommen. På den måten forsikrer vi oss om at materialet er relevant og forståelig for målgruppen, sier Tøsse.
Sjekklistene er et av flere tiltak Barne- og ungdomspoliklinikken har innført for å gjøre ungdommen tryggere på egen helse.
– Vi ber ungdommen om å gå gjennom sjekklisten før timen eller mens de er på kontroll, og så går de gjennom temaene sammen på poliklinikken. Målet er å finne ut hva ungdommene kan om egen helse og sykdom, hvordan de har det ellers i livet og fremme mestring og god helseatferd, forklarer Tøsse.
Ungdommene får også tilbud om en egen ungdomssamtale med sykepleier, hvor de går gjennom temaer som seksualitet, graviditet, rus og karrierevalg.
– Så langt har vi gode erfaringer med bruk av ungdomssamtale og sjekkliste, men vi kan nok bli enda bedre til å bruke disse verktøyene i en travel hverdag. VI jobber hele tiden med å forbedre overgangsforløpet vårt, fortsetter hun.
Håper på mindre fravær
Ungdomspoliklinikken har flere mål for å forbedre det nåværende tilbudet, og jobber nå med å etablere ungdomspoliklinikk på ettermiddagene.
– Slik fraværsreglene er i dag, får elever ved videregående skole fravær når de møter til samtaler på sykehuset, forklarer Ashtari.
Derfor arbeides det med å få til et tilbud for alle mellom 12 og 18 år som følges opp ved Barne- og ungdomspoliklinikken en ettermiddag i måneden, slik at pasientene slipper fravær.
– Vi håper det blir et godt tilbud som ungdom har lyst til å bruke, og at det setter fokus på overgangen fra ungdom til voksen for helsepersonell, avslutter Ashtari.
Les flere nyhetssaker om fremtidens pasientbehandling på helse-sorost.no