Onsdag 10. mars 2021 har Akershus
universitetssykehus (Ahus) totalt 34 pasienter innlagt for covid-19. Av disse er
5 innlagt på Kongsvinger sykehus. 10 pasienter er på intensivavdeling, 6 får
respiratorbehandling.
Pågang i bølger
Etter at de to
første pasientene kom 10. mars økte pågangen raskt. Toppen ble nådd 29. mars
2020, da det var 62 pasienter innlagt med covid-19, av dem var 23 på intensiv,
og 20 av disse igjen på respirator. 21. august er eneste dag dette året hvor det
det ikke ble registrert pasienter innlagt med covid-19.
Ut over høsten
og fram mot jul økte pågangen igjen, og i romjula (27. desember) hadde Ahus
totalt 28 covid-pasienter. Den 11. januar var tallet 36. Antallet gikk så
nedover igjen. Den 17. februar var Ahus nede i 7 covid-19-pasienter, før det
igjen økte opp mot dagens nivå.
I alt har Ahus siden 10. mars i fjor i
alt hatt 767 pasienter innlagt for behandling av covid-19. Over 724 er utskrevet
fra sykehus, 43 pasienter med covid-19 har dødd på Ahus dette
året.
Oppholdstid og aldersfordeling
Gjennomsnittlig
liggetid for alle innlagt med covid-19 er på 7,4 døgn. 137 pasienter har vært på
intensiv, med en gjennomsnittlig liggetid på 18 dager. De 630 pasientene som
ikke har fått intensivbehandling har gjennomsnittlig vært på sykehus i underkant
av 5 døgn (4,8). De har vært på egne covid-sengeområder, i regi av infeksjons-
og lungeavdelingene.
Av de 767 covid-19-pasientene er 438 menn og 329
kvinner. For intensivpasienter er overvekten av menn større, 103 menn mot 34
kvinner.
Aldersfordelingen på pasienter behandlet for covid-19 på Ahus
viser at det er 12 pasienter under 18 år, 37 er mellom 18 og 29 år, 69 mellom
30-39, 121 er mellom 40-49 år, 159 er mellom 50 og 59, 140 er mellom 60 og 69 år
og 229 pasienter er over 70 år.
Mer kunnskap og
erfaring

Mona Morland, overlege på Medisinsk overvåking ved Akershus universitetssykehus.
Overlege Mona Morland på Medisinsk overvåking (MO) peker på at det
ikke er vesentlig forskjell i sykdomsbildet fra våren 2020 og fram til nå.
Avdelingsleder Jan-Erik Berdal i infeksjonsavdelingen føyer til at de på
infeksjonsavdelingen og covid-sengeområdene likevel har et inntrykk av at mange
av pasientene er mindre syke nå enn i våres.
- Det kan skyldes at vi har
mer kunnskap og erfaring, og derfor er mindre bekymret og bedømmer
alvorlighetsgraden som mindre. Vi har også blitt tryggere når det gjelder å
skrive ut pasienter vi mener ikke har behov for observasjon eller behandling i
sykehus, sier Berdal.

Jan Erik Berdal, avdelingsleder i infeksjonsavdelingen ved Akershus universitetssykehus.
Berdal og Morland påpeker at både covid-sengeområdene
og medisinsk overvåking har hatt svært alvorlig syke pasienter til behandling
både før og etter intensiv- og respiratorbehandling.
- Vi
har tatt i bruk mer avansert surstoffbehandling på sengeområdene ved hjelp av
high-flow-apparater. Det gjør at vi beholdt mer alvorlig syke pasienter i
sengeområdene. De fleste pasientene som har vært så syke at de behandles på
intensiv og MO har behov for respiratorbehandling.
En forskjell fra mars
og april 2020 er at det nå brukes mye mindre antibiotika enn i mars og april i
2020. Berdal forteller også at de på covid-sengeområdene tidlig tok i bruk
medisiner for å dempe overaktivert immunsystem. Det har vist seg å redusere
dødelighet hos pasienter med behov for surstoffbehandling.
- Vi har også
blitt flinkere til å bruke lungefysioterapi og leieendringer også for pasienter
på sengepost, sier Berdal.
Inntrykket er at det nå er noen flere
pasienter som har underliggende, alvorlig sykdom.
- Disse pasientene er
det viktig å observere på sykehus, fordi de er spesielt utsatt, men ikke
nødvendigvis fordi de utvikler mest alvorlig
covid-sykdom.
Velfungerende intensivbehandling med gode
rutiner
Pasientene som har vært til intensivbehandling er pasienter
som ofte er dårlige og har behov for langvarig pustehjelp.
- Det har
vært et krevende, utfordrende og lærerikt år, sier overlege Ole Kristian Fossum
ved intensivavdelingen.
Fagmiljøet har underveis i pandemien blitt møtt
av et vell av behandlingsforslag, hypoteser og «lovende» medikamenter i ulike
fagfora og fagtidsskrifter. Tross alt dette er det Fossums erfaring at det
likevel er svært små endringer i intensivbehandlingen siden i fjor, men at
avdelingen nå har fått etablert gode og hensiktsmessige rutiner i behandlingen
av disse pasientene.
- Behandlingen er fortsatt krevende. Like fullt har
vi klart dette bra, fordi vi har en velfungerende intensivavdeling med dyktige
medarbeidere, godt samarbeid og gode rutiner.
Både Ole Kristian Fossum og
Mona Morland forteller at pasientene den siste tiden ser ut til å være yngre enn
tidligere i pandemien.
- Det kan skyldes at mange eldre nå er
vaksinert, men det er for tidlig å si noe sikkert om dette.