Onsdag 10. mars 2021 har Akershus universitetssykehus (Ahus) totalt 34 pasienter innlagt for covid-19. Av disse er 5 innlagt på Kongsvinger sykehus. 10 pasienter er på intensivavdeling, 6 får respiratorbehandling.

Pågang i bølger

Etter at de to første pasientene kom 10. mars økte pågangen raskt. Toppen ble nådd 29. mars 2020, da det var 62 pasienter innlagt med covid-19, av dem var 23 på intensiv, og 20 av disse igjen på respirator. 21. august er eneste dag dette året hvor det det ikke ble registrert pasienter innlagt med covid-19.

Ut over høsten og fram mot jul økte pågangen igjen, og i romjula (27. desember) hadde Ahus totalt 28 covid-pasienter. Den 11. januar var tallet 36. Antallet gikk så nedover igjen. Den 17. februar var Ahus nede i 7 covid-19-pasienter, før det igjen økte opp mot dagens nivå.

I alt har Ahus siden 10. mars i fjor i alt hatt 767 pasienter innlagt for behandling av covid-19. Over 724 er utskrevet fra sykehus, 43 pasienter med covid-19 har dødd på Ahus dette året.

Oppholdstid og aldersfordeling

Gjennomsnittlig liggetid for alle innlagt med covid-19 er på 7,4 døgn. 137 pasienter har vært på intensiv, med en gjennomsnittlig liggetid på 18 dager. De 630 pasientene som ikke har fått intensivbehandling har gjennomsnittlig vært på sykehus i underkant av 5 døgn (4,8). De har vært på egne covid-sengeområder, i regi av infeksjons- og lungeavdelingene.

Av de 767 covid-19-pasientene er 438 menn og 329 kvinner. For intensivpasienter er overvekten av menn større, 103 menn mot 34 kvinner.

Aldersfordelingen på pasienter behandlet for covid-19 på Ahus viser at det er 12 pasienter under 18 år, 37 er mellom 18 og 29 år, 69 mellom 30-39, 121 er mellom 40-49 år, 159 er mellom 50 og 59, 140 er mellom 60 og 69 år og 229 pasienter er over 70 år.

Mer kunnskap og erfaring

Overlege Mona Morland på Medisinsk overvåking (MO) peker på at det ikke er vesentlig forskjell i sykdomsbildet fra våren 2020 og fram til nå.

Avdelingsleder Jan-Erik Berdal i infeksjonsavdelingen føyer til at de på infeksjonsavdelingen og covid-sengeområdene likevel har et inntrykk av at mange av pasientene er mindre syke nå enn i våres.

- Det kan skyldes at vi har mer kunnskap og erfaring, og derfor er mindre bekymret og bedømmer alvorlighetsgraden som mindre. Vi har også blitt tryggere når det gjelder å skrive ut pasienter vi mener ikke har behov for observasjon eller behandling i sykehus, sier Berdal.

Berdal og Morland påpeker at både covid-sengeområdene og medisinsk overvåking har hatt svært alvorlig syke pasienter til behandling både før og etter intensiv- og respiratorbehandling.

- Vi har tatt i bruk mer avansert surstoffbehandling på sengeområdene ved hjelp av high-flow-apparater. Det gjør at vi beholdt mer alvorlig syke pasienter i sengeområdene. De fleste pasientene som har vært så syke at de behandles på intensiv og MO har behov for respiratorbehandling.

En forskjell fra mars og april 2020 er at det nå brukes mye mindre antibiotika enn i mars og april i 2020. Berdal forteller også at de på covid-sengeområdene tidlig tok i bruk medisiner for å dempe overaktivert immunsystem. Det har vist seg å redusere dødelighet hos pasienter med behov for surstoffbehandling.

- Vi har også blitt flinkere til å bruke lungefysioterapi og leieendringer også for pasienter på sengepost, sier Berdal.

Inntrykket er at det nå er noen flere pasienter som har underliggende, alvorlig sykdom.

- Disse pasientene er det viktig å observere på sykehus, fordi de er spesielt utsatt, men ikke nødvendigvis fordi de utvikler mest alvorlig covid-sykdom.

Velfungerende intensivbehandling med gode rutiner

Pasientene som har vært til intensivbehandling er pasienter som ofte er dårlige og har behov for langvarig pustehjelp.

- Det har vært et krevende, utfordrende og lærerikt år, sier overlege Ole Kristian Fossum ved intensivavdelingen.

Fagmiljøet har underveis i pandemien blitt møtt av et vell av behandlingsforslag, hypoteser og «lovende» medikamenter i ulike fagfora og fagtidsskrifter. Tross alt dette er det Fossums erfaring at det likevel er svært små endringer i intensivbehandlingen siden i fjor, men at avdelingen nå har fått etablert gode og hensiktsmessige rutiner i behandlingen av disse pasientene.

- Behandlingen er fortsatt krevende. Like fullt har vi klart dette bra, fordi vi har en velfungerende intensivavdeling med dyktige medarbeidere, godt samarbeid og gode rutiner.

Både Ole Kristian Fossum og Mona Morland forteller at pasientene den siste tiden ser ut til å være yngre enn tidligere i pandemien. 

- Det kan skyldes at mange eldre nå er vaksinert, men det er for tidlig å si noe sikkert om dette.