– Yngre behandlere mer positive til ny behandling

Karina Egeland har i sin nylig avlagte doktorgradsavhandling ved Akershus universitetssykehus vist at behandlingsmetoden «Illness Management and Recovery»  lar seg implementere i norske helsetjenester. Dette krever imidlertid større innsats fra behandlere og ledere.

​Ettersom det stadig rapporteres at behandlingsmetoder som har vist seg å være effektive ikke benyttes i praksis, er det etterlyst mer forskning på implementering av slike metoder. Egeland og kollegaer fulgte over tid en gruppe kommunale- og spesialisthelsetjenester som implementerte behandlingsmetoden Illness Management and Recovery (IMR). Dette er em kunnskapsbasert behandlingsmetode for personer med alvorlige psykiske lidelser, som fokuserer på tilfriskning og mestring av egen lidelse.


Behandlere og leger må være med


Studiens funn avdekket at IMR lot seg implementere, og at brukerne opplevde bedring og var tilfredse med metoden. Samtidig viste studien at det er viktig å engasjere både behandlere og ledere underveis i implementeringsprosessen for å få til god implementering i tjenestene.


Det er ifølge Egeland særlig tre funn som tydeliggjør det.


- For det første kan det se ut til at eldre, mer erfarne behandlere er mer negative til å ta i bruk kunnskapsbaserte behandlingsmetoder. Det kan bety at det er mer krevende å engasjere disse behandlerne i implementeringen av nye metoder, sammenlignet med yngre og mindre erfarne behandlere, sier Egeland. 


For det andre viste studien at det var en sammenheng mellom behandleres delaktighet i opplæring, veiledning og rekruttering og intensjon om å fortsette å bruke metoden. Det kan bety at behandleres aktive deltakelse er en indikator på at implementeringen er på riktig vei.


For det tredje ble det i kvalitative intervjuer med behandlerne pekt på at implementering skjer i en organisatorisk kontekst, og at ledere må være aktivt involverte hele veien.


Implementering krever mer enn leders støtte


- At ledere støtter implementeringen av kunnskapsbaserte behandlingsmetoder betyr ikke at behandlere er innforstått med hvordan metoden skal prioriteres i tjenesten. Det krever mer enn leders støtte for at implementeringen skal være god, sier Egeland.


Hun mener at for å opprettholde implementeringen av kunnskapsbaserte behandlingsmetoder, bør tjenesten kontinuerlig undersøke at man bruker metodene slik de er tenkt, og at pasientene opplever bedring.

- Bare da vet vi at implementeringen har lykkes og at behandlingen vi gir er god nok, avslutter Egeland.

Hele doktorgradsarbeidet til Egeland kan leses her.