En stille virusepidemi som har krevd millioner av liv

Harvey J. Alter, Michael Houghton og Charles M. Rice er tildelt Nobelprisen i medisin og fysiologi for deres arbeid med å identifisere hepatitt C-viruset. Med dagens behandling kan sykdommen i dag utryddes som globalt folkehelseproblem. "Vi kan trygt si at grunnlaget for dette er lagt av prisvinnerne", skriver Ahus-professor Olav Dalgard og kolleger i en kronikk.

Hepatitt C
Hepatitt C kan i dag behandles med en pillekur på 8-12 uker. Illustrasjon: By BruceBlaus - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=44967236 

"Nobelprisvinnernes arbeid har lagt grunnlaget for at vi i dag kan ha ambisjoner om å utrydde hepatitt C", skriver Ahus-professor Olav Dalgard og kollegene Håvard Midgard og Christine Monceyron Jonassen i en kronikk i Aftenposten.

Dalgard_portrett_Web.jpg

Olav Dalgard, professor og overlege ved Akershus universitetssykehus

De fleste som smittes av hepatitt C, utvikler en kronisk hepatitt.  I vestlige land har den viktigste smittemåten vært rusmiddelbruk med deling av injeksjonsutstyr. Tilstanden er lenge uten symptomer, og hepatitt C er derfor ofte kalt «den stille epidemien». Men etter 20–40 år kan infeksjonen føre til skrumplever, leverkreft og leversvikt. Hepatitt C  var inntil 2014 vanskelig å kurere, og dødsfallene har derfor stadig økt. I Norge har mer enn 20.000 personer vært smittet.

Denne utviklingen har nå snudd, takket være utviklingen av direktevirkende antivirale legemidler mot hepatitt C. I dag er det mulig å utrydde sykdommen som globalt folkehelseproblem - men det fordrer at helsevesenet lykkes i å nå personer som tar stoff med sprøyte, skriver artikkelforfatterne.

Les hele kronikken på Aftenposten.no.