Forskning på Covid-19 ved Akershus universitetssykehus

Forskningsmiljøene og Forsknings- og innovasjonsdivisjonen har kastet seg rundt under koronapandemien, og en rekke studier er satt i gang på Ahus for å forske på Covid-19. - Det er viktig at vi bidrar der vi kan, men det foregår også mye annen viktig forskning ved Ahus som ikke kan settes på vent, sier forsknings- og innovasjonsdirektør Helge Røsjø.  

Forsknings- og innovasjonsdirektør Helge Røsjø forteller om intens jobbing i forskningsmiljøene de siste ukene.

Forsknings- og innovasjonsdirektør Helge Røsjø ved Akershus universitetssykehus (Ahus) forteller om intens jobbing i forskningsmiljøene de siste ukene.

- Gode forskningsmiljøer kastet seg rundt da de så hvordan viruset spredde seg i Italia. Ved å handle raskt og sikre godkjenninger til studier, kom Ahus tidlig i gang med å inkludere pasienter i studier. Dette var viktig da Ahus har håndtert en stor andel av de norske Covid-19-pasientene, sier Røsjø. 

Studien NO COVID-19, som tester malariamedisin på pasienter med Covid-19, inkluderte den første pasienten allerede 2-3 uker etter bare å ha vært på idéstadiet. Til sammenlikning vil det ifølge Røsjø normalt ta 6-12 måneder med planlegging og forberedelse til en slik studie.

- På denne tiden har vi formet et forskningsteam, skrevet protokoll, landet finansiering, og fått alle godkjenninger fra REK, Statens legemiddelverk og personvernombud, sier Røsjø. Studien har nå inkludert nok pasienter til å kunne gjøre første analyse.  

Se listen nederst over forskningsprosjekter som er i gang.

Krevende omdisponering

Omdisponering av ressurser og planlegging for ulike scenarier er krevende, og innebærer svært mye planmessig arbeid og koordinering. Røsjø opplever at Ahus har vært dyktig til å jobbe strukturert med dette, også på forskningsfeltet.

Mange forskere har bidratt med mer klinisk og diagnostisk arbeid, mens forskningsstøttefunksjoner som studiesykepleiere, bioingeniører  og avdelingsingeniører er blitt omdisponert for å bidra til økt prøvekapasitet for Covid-19-diagnostikk på Ahus.

- Det er veldig positivt at forskningsmiljøene har kunnet bidra i alt arbeidet rundt Covid-19 på Ahus, ikke minst med å øke testkapasiteten, siden dette er viktig for befolkningen. Men dette er personale som også er avgjørende for å opprettholde forskningsaktiviteten vår, så vi må begynne å se etter alternative løsninger, sier Røsjø.

Han er opptatt av at den normale forskningsaktiviteten opprettholdes så langt det er mulig:

- Vi må klare ha to tanker i hodet samtidig: Det er viktig at vi bidrar der vi kan under pandemien, og ved en smittetopp må alle omdisponeres og bidra, men vi er ikke der nå. Det foregår mye annen viktig forskning ved Ahus som ikke kan settes på vent. Forskning er ferskvare, sier Røsjø.

Forskningsprosjekter ved Ahus

Følgende prosjekter om Covid-19 er så langt igangsatt ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Klikk for å lese om den enkelte studien.

Mekanismer bak sykelighet og dødelighet av Covid-19

Prosjektleder: Torbjørn Omland

Formål: Oppnå økt forståelse av mekanismene bak utviklingen av respirasjonssvikt (ARDS) hos pasienter med Covid-19, for å identifisere pasienter som kan gå fra mild til alvorlig sykdom, optimalisere støttebehandling og identifisere mulige mål for spesifikk intervensjon.

Behandling med malariamedisinen klorokin

Prosjektleder: Olav Dalgard

Formål: Vi undersøker effekten av medikamentet klorokin hos pasienter med Covid-19. Klorokin har allerede vist effekt mot SARS-CoV-2 i laboratorieforsøk. Vi vil se om denne effekten kan påvises også hos pasienter med påvist Covid-19. Legemiddelet er godkjent i Norge og har vært brukt i over 70 år i behandling og forebygging av malaria, og har en trygg bivirkningsprofil ved korttidsbruk.

Les mer her

Langtidseffekter av Covid-19

Prosjektleder: Gunnar Einvik

Formål: Kartlegge forekomsten av redusert lungefunksjon og lungeforandringer påvist ved CT-undersøkelse i etterkant av Covid-19-infeksjon. I tillegg ønsker vi å kartlegge utviklingen av symptomer på tung pust, angst, depresjon og post-traumatisk stresslidelse, samt helserelatert livskvalitet.

Covid-19 hos barn - risikofaktorer, utfall og immunologi

Prosjektleder: Christopher Inchley

Formål: Klinisk observasjonsstudie. Finne risikofaktorer for alvorlig Covid-19-sykdom hos norske barn, inkludert genetiske risikofaktorer. Undersøke immunforsvaret hos norske barn med Covid-19. Finne langtidsutfall etter Covid-19-infeksjon hos barn, inkludert lungesykdom, hematologisk sykdom og kronisk utmattelse. Kartlegge effekt av smittevernsrtiner rundt barn og foreldre utsatt for Covid-19 på sykehus, inkludert Covid-19-positive mødre som isoleres sammen med sine barn.

Kontroll av interferonrespons og sykdomsforløp ved Covid-19

Prosjektleder: Tormod Fladby

Formål: Få økt forståelse av de immunologiske mekanismene som bidrar til sykelighet og død hos pasienter med Covid-19-infeksjon. Vi vil se spesielt på interferonrespons hos pasienter med Covid-19 for å kartlegge forskjeller i immunrespons og virusdynamikk, samt prognostisk verdi av disse.

3D-printing av personlig beskyttelsesutstyr

Prosjektleder: Rune Bruhn Jakobsen

Formål: Formålet er å bøte på en eventuell mangel på personlig beskyttelseutstyr ved å tilpasse et ekstra filter til hjelmer med vifte som allerede er i bruk ved protesekirurgi ved vårt sykehus. Slike hjelmer brukes på en rekke norske og internasjonale sykehus. Vi vil 3D-printe en adapter tilpasset de kirurgiske hjelmene og til et kommersielt tilgjengelig filter. Vi vil teste hjelmene på frivillige med tanke på CO2-nivå og trykk i hjelmen under bruk.

Nevrologi under en pandemi

Prosjektleder: Espen Saxhaug Kristoffersen

Formål: Kartlegge situasjonen rundt Covid-19-pandemien og nevrologi i Norge. Vi undersøker Covid-19 innen nevrologi, håndtering av de største pasientgruppene innen nevrologi under en pandemi, og nevrologers egen arbeidssituasjon under en pågående pandemi.

Intensiv prioritering

Prosjektleder: Jørgen Dahlberg

Formål: Øke forståelsen av vurderings- og triageringsbeslutninger under de ekstraordinære forholdene i Covid -19-pandemien. - Hvor mange er Covid-19-pasienter og hvor mange andre intensivpasienter? - Er beslutninger om å avvise intensivbehandling forbundet med Covid-19-situasjonen? - Hvilke hensyn ble vektlagt i beslutningsprosessen? - Hvordan påvirket den pandemiske utviklingen antall avvisninger, etiske vurderinger eller kriterier brukt for intensiv triagering? - Hva er mortalitetsraten blant pasienter som ble avvist fra intensiv behandling?

SARS Cov-2 epdiemien blant gravide kvinner og utfall av graviditeten

Prosjektleder: Anne Eskild

Formål: Å identifisere risikofaktorer for SARS Cov-2, og undersøke hvorvidt smitte hos gravide kvinner kan påvirke svangerskapet negativt.

 

 

 

Ahus deltar i tillegg i en rekke studier som eies av andre institusjoner.

Se NorCRINs nasjonale oversikt over Covid-19-studier.