Fremragende forskere ved Ahus

Tre forskere ble 7. juni hedret med de årlige forskningsprisene ved Akershus universitetssykehus (Ahus). De tre forskningsartiklene omhandler henholdsvis en risikomarkør for hjertesykdom, røyking under svangerskap, samt behandling av opioidavhengighet ved hjelp av legemiddelet naltrekson.

 

​Med de årlige forskningsprisene synliggjøres god forskning fra Ahus som produseres internasjonalt.

- Det er viktig for Ahus å stimulere til god forskning. Denne prisen er en viktig anerkjennelse, sier administrerende direktør Øystein Mæland ved Ahus, som 7. juni overrakk prisen til Peder Langeland Myhre, Sandra Larsen og Zill-E-Huma Latif.

Les mer om den enkelte artikkel i sammendragene nedenfor.

I 2018 er det registrert totalt 323 publikasjoner med Ahus-adresse i den nasjonale forskningsdatabasen Cristin - tre ganger så mange som for ti år siden. Antall doktorgradsdisputaser har også økt kraftig. 2018 ble et rekordår, med 22 avlagte doktorgrader.

Publikasjoner Ahus diagram.jpg

Doktorgrader Ahus graf


Vinnere av forskningsprisen 2018:

Peder Langeland Myhre

Klinikk for indremedisin og laboratoriefag

For artikkelen: Cardiac troponin T concentrations, reversible myocardial ischemia, and indices of left ventricular remodeling in patients with suspected stable angina pectoris: A DOPPLER-CIP substudy. Clinical Chemistry 2018;Volum 64 (9) s.1371-1379.

Sammendrag av Peder Langeland Myhres artikkel

Troponin er et viktig hjerteprotein som slippes ut i blodbanen ved skade på hjertet. Måling av troponin i blodet brukes tradisjonelt til diagnostikk av akutt hjerteinfarkt. Det siste tiåret har man imidlertid funnet en klar sammenheng mellom forhøyede nivåer av troponin og økt risiko for hjertesykdom hos stabile pasienter og i den generelle befolkning. Høye troponinverdier har særlig vært satt i sammenheng med risiko for hjertesvikt og hjertedød. Troponin blir derfor i økende grad også benyttet som en risikomarkør for hjertesykdom. Hva som driver det økte utslippet av troponin hos disse pasientene med forhøyet risiko har imidlertid vært uklart.

I den store multisenterstudien DOPPLER-CIP inkluderte man 676 pasienter fra 7 europeiske land med mistenkt kransåresykdom i hjertet. Pasientene gjennomgikk en rekke undersøkelser av hjertet, inkludert stresstesting, bildediagnostikk og blodprøvetaking. I vår studie så vi på sammenhengen mellom troponinnivåer i blodet og hjertets funksjon og struktur under belastning og i hvile. Vi fant at høye troponinverdier var særlig forbundet med to fenomener i hjertet: 1) Stor og fortykket hjertemuskel og 2) begrenset blodtilførsel til hjertemuskelen både i hvile og under belastning. Pasienter med både forstørrede hjerter og lite blodtilførsel hadde de høyeste troponinnivåene, mens pasienter med både normalt store hjerter og normal blodtilførsel hadde de laveste nivåene.

Resultatene støtter tidligere studier som viser at forhøyet troponin er uttrykk for sykdom i hjertet som burde utredes videre. I tillegg viser vi i denne studien at man både må se etter endringer i hjertets struktur (risiko for hjertesvikt) og endringer i blodtilførsel (risiko for hjerteinfarkt) hos en pasient med forhøyet troponin.

Medforfattere: Sarvari, Sebastian;Ukkonen, Heikki;Rademakers, Frank;Engvall, Jan E.; Hagve, Tor-Arne;Nagel, Eike;Sicari, Rosa;Zamorano, José Luis;Monaghan, Mark;D'Hooge, Jan R M;Edvardsen, Thor,  Røsjø, Helge

 

Sandra Larsen

Klinikk for kirurgiske fag

For artikkelen: Placental weight and birthweight: The relations with number of daily cigarettes and smoking cessation in pregnancy. A population study. International Journal of Epidemiology 2018;Volum 47 (4) s1141-1150.

Sammendrag av Sandra Larsens artikkel

Mors røyking reduserer barnets fødselsvekt, og lav fødselsvekt øker risikoen for tidlig død. Det har tidligere vært antatt at fødselsvekten til barnet synker med økende antall sigaretter som mor røyker daglig. Det har hersket tvil om dose-respons-sammenhengen mellom fødselsvekt og antall sigaretter daglig er lineær, og hvilken effekt røykeslutt i graviditet har på fødselsvekt. Morkaken er også avgjørende for fosterveksten. I hvilken grad mors røyking påvirker morkakevekten har vært ukjent.

En forskningsgruppe fra Kvinneklinikken på Ahus brukte Medisinsk Fødselsregister for å studere sammenhengen mellom antall sigaretter mor røyker daglig i første trimester, morkakevekt og fødselsvekt.

Hos kvinner som røykte gjennom hele graviditeten sank morkakevekt og fødselsvekt med økende antall sigaretter daglig, men med over 11 sigaretter daglig var det ingen ytterligere reduksjon i vekt. Hos kvinner som sluttet å røyke etter første trimester var morkakevekt høyere enn hos ikke-røykere, og økte lineært etter antall sigaretter daglig. Barnets fødselsvekt hos disse kvinnene var nesten lik den til ikke-røykere.

Studien inkluderte nesten 700 000 gravide i Norge i perioden 1999-2014.
Den viser at mors røyking påvirker fødselsvekt i større grad enn morkakevekt. Den antyder også at røykereduksjon og røykeslutt i graviditet kan være gunstig for morkakevekst og fostervekst.

Medforfattere: Haavaldsen, Camilla; Bjelland, Elisabeth Krefting;Dypvik, Johanne; Jukic, Anne Marie;Eskild, Anne

 

Zill-E-Huma Latif

Klinikk for Helsetjenesteforskning og psykiatri

For artikkelen: Anxiety, Depression, and Insomnia Among Adults With Opioid Dependence Treated With Extended-Release Naltrexone vs Buprenorphine-Naloxone A Randomized Clinical Trial and Follow-up Study. JAMA psychiatry 2018.

Sammendrag av Zill-E-Huma Latifs artikkel

En forskningsgruppe med utspring fra Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo og Ahus har gjort en banebrytende studie hvor de har sammenliknet effekten av langtidsvirkende naltrekson injeksjoner med effekten av suboksone blant opioidavhengige personer som nylig av har gjennomgått avrusning.

Studien ble utført ved Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus
Sykehuset i Vestfold og Universitetssykehuset i Stavanger. Seniorforsker Lars Tanum ved Ahus var prosjektleder.

Dette er den første studien som er gjort på langtidsvirkende naltrekson-injeksjoner i Vest-Europa, og den første studien i verden som sammenliknet langtidsvirkende naltrekson med suboksone. Det er også den første studien i verden til å sammenlikne langtidsvirkende naltrekson med noen former for LAR medisin.

Studien besto av to deler:

  • I den første delen av studien (12 uker) sammenlignet vi langtidsvirkende naltrekson med suboksone-behandling. Det har vært reist spørsmål om hvorvidt naltrekson-behandling vil øke plager relatert til angst, depresjon og søvnproblemer. Vi fant at behandling med langtidsvirkende naltrekson gav en signifikant bedring i søvnproblemer, mens begge legemidler gav en reduksjon i angst og depresjonssymptomer.
  • I oppfølgingsstudien (36 uker), så man at deltakerne som enten fortsatte med langtidsvirkende naltrekson eller som ble konvertert til langtidsvirkende naltrekson, viste en fortsatt bedring i sine symptomer relatert til angst, depresjon og søvnløshet.

Hovedbudskapet fra studien er at komorbide symptomer som angst, depresjon og søvnløshet blant opioid-avhengige pasienter ikke forverres av langtidsvirkende naltrekson, og derfor ikke bør være til hinder for et bytte fra dagens LAR-behandling (opioid-agonist) til langtidsvirkende naltrekson.

Medforfattere: Saltyte Benth, Jurate;Solli, Kristin Klemmetsby;Opheim, Arild;Kunøe, Nikolaj;Krajci, Peter;Haase, Kamni Sharma;Tanum, Lars Håkon Reiestad