Fremragende forskere ved Ahus

Tre forskere ble 18. juni hedret med de årlige forskningsprisene ved Akershus universitetssykehus (Ahus). De tre forskningsartiklene omhandler henholdsvis 3D-medisinske modeller av karanatomi for tryggere tykk-og tynntarmskreft kirurgi, kroppsorienterte håndbevegelser som vindu for helsepersonellet under tolket kommunikasjon og hvordan Mitofagi hemmer amyloid- og tau-patologi og reverserer kognitive svikt i modeller av Alzheimers sykdom.

Forskere på Ahus
Fra venstre: Pål Guldbrandsen tok i mot prisen på vegne av Jennifer Gerwings, Javier Luzon, forsknings- og innovasjonsdirektør ved Ahus Helge Røsjø og Evandro Fei Fang.

Med de årlige forskningsprisene synliggjøres god forskning fra Ahus som produseres internasjonalt.

- Det er viktig for Ahus å stimulere til god forskning. Denne prisen er en viktig anerkjennelse, sier forsknings- og innovasjonsdirektør Helge Røsjø ved Ahus, som 18. juni overrakk prisene til Javier Luzon, Jennifer Gerwing og Evandro Fei Fang

I 2019 er det registrert totalt 322 publikasjoner med Ahus-adresse i den nasjonale forskningsdatabasen Cristin - tre ganger så mange som for ti år siden. Antall doktorgradsdisputaser har også økt kraftig. 2019 ble et mellomår, med 13 avlagte doktorgrader, en nedgang fra fjorårets rekordår med 22 avlagte doktorgrader ved Ahus.

Vinnere av forskningsprisen 2019:


Sammendrag av Javier Luzons artikkel

Klinikk for kirurgiske fag:

Javier Luzon for artikkelen - Semi-automated vs. manual 3D reconstruction of central mesenteric vascular models: the surgeon's verdict. Surgical Endoscopy 2019 s.1-11. 


3D-medisinske modeller av karanatomi for tryggere tykk-og tynntarmskreft kirurgi: en komparativ studie mellom to forskjellige rekonstruksjonsmetoder.

Semi-automated vs. manual 3D reconstruction of central mesenteric vascular models: the surgeon's verdict.  Surgical Endoscopy (2019)


Førsteforfatter: Javier Luzon, Gastrokirurgisk avdeling, Kirugisk divisjon.
Medforfattere: Kumar, Rahul Prasanna; Stimec, Bojan V.; Elle, Ole Jacob; Bakka, Arne Olav; Edwin, Bjørn; Ignjatovic, Dejan.
 
Tykktarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge sammen med endetarmskreft. Dersom pre-operativ utredning indikerer kurativt siktemål, skal det gjennomføres kirurgisk fjerning av tarmsegment med tumor og tilhørende lymfeknuter. Ved Akershus universitetssykehus gjennomføres utvidede mesenterektomier for tykk- og tynntarmskreft. 
Målet med denne operasjonsmetoden er å øke antallet fjernede lymfeknuter, og oppnå̊ en mer radikal behandling i håp om å redusere risiko for krefttilbakefall. For å utføre denne typen kirurgi er operatøren avhengig av høyoppløselige CT (computertomografi) undersøkelser. Dessuten kan informasjonen fra undersøkelsen bearbeides slik at bildene blir tredimensjonelle (3D) og har forskjellige vinklinger. 

Nye metoder for bildefremvisning av kroppen, som med 3D modeller, er å store interesse for kirurger fordi de kan brukes som et visualiseringsverktøy som kan gi trygg og effektiv navigasjon under kreftkirurgi.  Denne studien hadde som mål å sammenlikne to forskjellige 3D rekonstruksjonsmetoder og dermed kvaliteten er disse anatomiske strukturene. Resultatene ble publisert i det høyt rangerte tidsskriftet Surgical Endoscopy i 2019 og viste signifikant forskjell mellom semi-automatiske og manuelle rekonstruksjoner. Med dette konkluderte vi at kun manuelle (og mer tidskrevende) metoder for å fremvise små kaliber karer i bukhulen ga bedre 3D-modeller som gjenspeilet den reelle anatomien i hver pasient. Dette betyr at det er viktig å kvalitetssikre nye fremvisning metoder og mer arbeid trenges for å sikre rask og presis produksjon av 3D-anatomiske modeller til klinisk bruk. 

Sammendrag av Jennifer Gerwings artikkel

Klinikk for Helsetjenesteforskning og psykiatri:

Jennifer Gerwing for artikkelen - Body-oriented gestures as a practitioner's window into interpreted communication. Social Science and Medicine 2019 ;Volum 233. s.171-180.

Kroppsorienterte håndbevegelser som vindu for helsepersonellet under tolket kommunikasjon

(Body-oriented gestures as a practitioner’s window into interpreted
Communication)
Jennifer Gerwing, Shuangyu Li

Økt global migrasjon er en utfordring for helsetjenesten. Leger og pasienter som snakker ulike språk sliter med å forstå hverandre, noe som kan svekke diagnose- og beslutningsprosessen. Bruk av profesjonelle tolker er anbefalt, men leger kan bli usikre på kvaliteten på oversettelsen. Vi ønsket å finne ut om det å følge med på tolkens håndbevegelser kunne fungere som et vindu i oversettelsesprosessen. 

Vi benyttet videofilmer fra 76 minutter tolkede, reelle kliniske samtaler i Storbritannia. Samtalene ble transkribert, og det som ble sagt på et fremmedspråk ble oversatt. Vi analyserte alle håndbevegelser (dvs. når samtalepartene pekte mot kroppen eller brukte kroppen for å demonstrere noe). Vi noterte nøyaktig tidsmessig sammenheng mellom tid og håndbevegelse til pasient og lege og sammenliknet med det tolken gjorde under oversettelsen.

Deltakerne brukte 264 slike bevegelser (leger 113, pasienter 54, tolker 97). Tolkene kopierte bevegelsene ca. halvparten av gangene. Når de gjorde det, var tendensen at de samsvarte med innholdet i samtidig tale. Motsatt, manglende eller endrede håndbevegelser hang sammen med feiloversettelser.  Noen ganger når legene så uventede bevegelser førte det til et behov for å få klarere informasjon, en mulighet til å korrigere misforståelser der og da.

Samtaler i helsetjenesten som involverer tolker krever kunnskapsbasert praksis og retningslinjer. Studien er den første i verden som fokuserer på håndbevegelser i denne situasjonen. Funnene tyder på fordeler ved å plassere deltakerne slik at alle kan se hverandre. Under utdannelsen av leger og tolker bør man legge vekt på betydningen av håndbevegelser, idet de kan bidra til gjensidig forståelse.

Sammendrag av Eavndro Fei Fangs artikkel

Klinikk for indremedisin og laboratoriefag:

Evandro Fei Fang for artikkelen - Mitophagy inhibits amyloid- and tau pathology and reverses cognitive deficits in models of Alzheimer's disease. Nature Neuroscience 2019;Volum 22.(3) s.401-412.
Alzheimers sykdom (AD), den vanligste formen for demens, rammer over 45 millioner mennesker over hele verden og fører til formidable økonomiske utfordringer. Siden 2003 har over 250 legemidler, som i hovedsak er rettet mot de to patologiske proteinene: amyloid-ß (Aβ) og Tau, blitt testet i kliniske studier for AD og alle har mislyktes. Det er derfor et behov for å fortsette med nye mekanistiske studier for å få en bedre forståelse de underliggende årsakene til AD. Mitokondrier fungerer som cellulære "kraftverk" og spiller en sentral rolle i nevroplastisitet. Derfor kan dysfunksjonelle mitokondrier svekke nevronfunksjon og utløse nevrodegenerasjon. 

På grunn av dette er det homeostatiske vedlikeholdet av funksjonelle mitokondrier avgjørende for å opprettholde friske nevroner og overlevelse. Mitokondrier blir stadig utsatt for både stress og skade; Dermed må dysfunksjonelle mitokondrier elimineres spesifikt og effektivt via et cellulært resirkuleringsmaskineri som kalles "mitofagi". Mitofagi er svekket hos den eldre delen av befolkningen, noe som fører til akkumulering av skadede mitokondrier. Den reduserte energiproduksjonen forårsaket av disse dysfunksjonelle mitokondriene manifesterer seg som senesens, betennelse og tap av nevroner, noe som er sett hos eldre mennesker, men spesielt hos pasienter med nevrodegenerative sykdommer som AD.

I dette prosjektet verifiserte vi dataene i flere modellorganismer, disse var rundormen C. elegans, mus, menneskelige stamceller og hjernevev fra mennesker, vi demonstrere at defekt mitofagi er en viktig driver for initiering og progresjon av AD. Arbeid vårt fra den siste tiden viser hvordan nedsatt mitofagi sammenfaller med både atferdsmessig og patologisk utvikling samt progresjon av AD. Dette ble forsterket ettersom en økning av mitofagi via genetiske og farmakologiske tilnærminger kan stoppe kognitiv svikt i dyremodeller for AD, samt å hemme fosforylering av Tau (p-Tau) i humane cellelinjer og AD mus. Det er også viktig at vi så at en aldersavhengig reduksjon av den naturlig forbindelsen NAD+ i nevronene og blodet spiller en rolle i defekt mitofagi og til slutt hukommelsestap. Vi deltar nå i en klinisk studie hvor tilskudd av NAD+-forløper blir gitt til AD-pasienter i Danmark.

Dette prosjektet viderefører vår forståelse for mekanismene for AD-etiologi, driver feltet i nye, fruktbare retninger og kan føre til oppdagelse av nye medisiner mot AD.