Hva skjer hvis antibiotika slutter å virke?

Problemet omfatter hele kloden, og påvirkes av faktorer knyttet til medisinsk behandling av mennesker og dyr, men også matproduksjon, vannsikkerhet, sanitærforhold, handel, turisme og industri. Smittevernoverlege Silje Bakken Jørgensen har sett på dette i sin nylig avlagte doktorgrad.

​Antibiotikaresistens er en av vår tids største medisinske utfordringer.Ahus' smittevernoverlege, Silje Bakken Jørgensen, har forsket på antibiotikaresistente bakterier hos pasienter, og hvordan de spres mellom mennesker og miljø.

I sitt neste prosjekt skal Jørgensen undersøke hvordan antibiotika påvirker tarmfloraen og fremveksten av antbiotikaresistens.
Jørgensen har forsket på anitibiotikaresistente bakterier helt siden 2011.

Er du smittsom selv om du ikke selv er syk?

Jørgensen har bidratt til å få fram kunnskap om hvilke risikofaktorer som påvirker bærerskap av resistente bakterier.
- Studien har vist at de samme bakteriene som gir sykdom hos mennesker spres videre med avløpsvann. Disse kan også gjenfinnes i vann ved populære badestrender, sier Jørgensen.

Forskningen til Jørgensen viser at dyrkningsundersøkelse av avføringsprøver og vannprøver viser hvilke antibiotikaresistente bakterier som er til stede. For å komme frem til dette har hun blant annet brukt avanserte molekylærgenetiske metoder (kalt helgenomsekvensering) for å kartlegge de genetiske mekanismene bak antibiotikaresistensen og bakterienes sykdomsfremkallende egenskaper.

Nye anbefalinger for smittevern

Resultatene fra forskningen kan bidra til nye anbefalinger for smittevern i helsetjenesten og forbedret overvåkning av antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens er et problem i hele verden, og de siste årene har man ikke klart å frembringe nye antibiotikatyper.

Derfor er det viktig at vi kontrollerer spredningen av de mest resistente bakteriene, og unngår unødvendig antibiotikabruk som framskynder resistensutvikling. I arbeidet med å forstå hvordan antibiotikaresistens spres i samfunnet har vi nytte av at det stadig utvikles billigere og bedre metoder for genomsekvensering, blant annet nanopore-sekvensering, som jeg nå er med på å prøve ut i nye prosjekter, sier Jørgensen.
 

Lese hele Jørgensens doktorgradsavhandling (ekstern lenke)