​Norske og internasjonale retningslinjer for god pasientbehandling legger vekt på at pasienter skal involveres i beslutninger om videre behandling og utredning, også kalt samvalg. Slike retningslinjer har fått bred oppslutning i de senere år og fremmes under slagord som "ingen beslutning om meg, uten meg", og er nedfelt i pasientrettighetsloven som fastslår at pasienten har «rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder» (§3-1). Likevel vet vi lite om hvordan dette faktisk skjer i norsk helsevesen. For å undersøke dette er pasientkonsultasjoner filmet fra et norsk sykehus. Opptakene er studert i detalj ut fra en samtaleanalytisk tilnærming.

Språkviter og forsker Anne Marie Dalby Landmark viser i sin doktorgradsavhandling at legene til en viss grad involverer pasienter i beslutninger. Særlig om kirurgiske inngrep, ved å tilby valg, få fram pasientenes ønsker og sikre pasientens aksept.

- Vår studie viser imidlertid at både leger og pasienter praktiserer en begrenset form for pasientinvolvering i beslutninger om videre behandling. Dette skjer både ved at legenes måter å involvere pasienter på i praksis snarere motvirker enn medvirker til involvering. Slik at legene først og fremst å bidrar til å få pasienten med på beslutninger som er i tråd med legens oppfatning, slik kommenterer Landmark sin studie.

Studien til Landmark og hennes medarbeidere viser videre at pasientene trekker veksler på egen erfaring og kunnskap for å påvirke beslutningsprosessen, samtidig som de likevel ofte utviser motstand mot å være den som tar beslutningen, for eksempel med henvisning til at det er legen som vet best og som bør bestemme.

Slik detaljert kunnskap om hvordan pasienter faktisk involveres i beslutninger om videre behandling kan brukes til å spesifisere og utvikle mer empirisk baserte anbefalinger for god praksis.

Les mer utfyllende intervjuer med Landmark i Dagens Medisin og på forskning.no