For kreftpasienter som ikke lenger​ har effekt av standard kreftbehandling, kan presisjonsmedisin være en mulighet. Gjennom utvidet gentesting kan man se om genforandringer eller andre molekylære kjennetegn ved kreftcellene indikerer at spesifikke legemidler kan brukes til å angripe svulstens svake punkt for å gi målrettet behandling. Utvidet gentesting innebærer at man analyserer genforandringer (mutasjoner) i svulsten for over 500 kreftrelaterte gener på en gang.​

Tidligere har ikke slik bred gentesting av svulstvev vært tilgjengelig i det offentlige. Utvidet diagnostikk utfordrer den tradisjonelle organiseringen i helsetjenesten i og med at det kreves nye typer kompetanser. For å bidra til et nasjonalt felles løft for implementering utvidet molekylær diagnostikk, ble det da​nnet en nasjonal nettverk, InPreD, der alle de seks universitetssykehusene samarbeider om å gi tilgang til avansert molekylær diagnostikk, og dermed gjøre det mulig for pasienter i hele landet å få tilbud om presisjonsmedisin innen kreft. 

En artikkel om samarbeidet er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine​, med flere medforfattere fra Ahus. Forfatterne mener erfaringene fra prosjektet kan tjene som en modell for andre land som vil gjøre det samme. 

Samarbeidet inkluderer en stor nasjonal klinisk studie, IMPRESS, der alle 17 sykehus som tilbyr kreftbehandling deltar. I studien tilbys utprøvende behandling til pasienter som har gjennomgått fullt behandlingsløp og ikke har en klar vei videre. 

Ahus har frem til nå vært et av to sykehus som samarbeider om bred gentesting av pasienter fra hele landet. 

- I tillegg til å genteste Ahus-pasienter, bidrar Ahus til screening av pasienter fra andre sykehus, slik som Vestre Viken og Kristiansand sykehus. 

Dersom det identifiseres en genforandring eller et annet kjennetegn som kan indikere at pasienten vil kunne ha nytte av et av medikamentene i studien, vil pasienten kunne inkluderes i IMPRESS-studien. 

- Ofte finner vi genforandringer som åpner for deltagelse i andre kliniske studier utenfor IMPRESS.

Presisjonsmedisin vil kunne gi betydelig gevinst for enkelte pasienter, og andelen pasienter som får direkte nytte forventes å øke dramatisk ettersom kapasiteten for utvidet molekylær diagnostikk og kunnskapsgrunnlaget øker. Men Nilsen understreker at det fortsatt ikke er alle pasienter dette vil være aktuelt for:

- Det er strenge krav for å kunne inkluderes. Pasientens allmenntilstand må være god og ha en viss forventet levetid, fordi prosessen med gensekvensering kan ta opptil fire uker. I tillegg er det ikke sikkert at vi faktisk finner en genvariant som kan behandles. Av de som er vurdert for inklusjon fant vi nye behandlingsmuligheter for 23 prosent. 

Ved oppstart av studien var åtte legemidler under utprøving. I dag inkluderer studien 23 legemidler,​​ og med stadig økende kunnskapsgrunnlag kan man tilby stadig flere pasienter persontilpasset behandling. Så langt har 72 inkluderte pasienter fått utvidet molekylærtesting på Ahus: 13 Ahus-pasienter, 5 fra Bærum, 21 fra Drammen, 32 fra Kristiansand og 1 fra St. Olavs hospital.​ Nasjonalt er 359 pasienter screenet per 25.04.22.

Studien IMPRESS ledes av Oslo universitetssykehus, som åpnet for inklusjon før sommeren 2021. Ved Ahus inngår studien i en større satsing på presisjonsmedisin, og blant annet er det opprettet en egen enhet for presisjonsmedisin, som ledes av Hilde Loge Nilsen.

Onkologisk avdeling ved Ahus var sentral i den første behandlingsstudien som gir grunnlag for implementering av presisjonsmedisin i Norge – MetAction-studien, ledet av Anne Hansen Ree. 

- På Ahus er vi derfor i den heldige situasjonen at vi kan dra nytte av praktisk og teoretisk kompetanse med presisjonsmedisin i utprøvende behandling, sier Hilde Loge Nilsen.

Ved Ahus deltar Anne Hansen Ree, Hilde Loge Nilsen, Ulla Randen og Dag Kristen Solberg i et regionalt kompetansenettverk for presisjonsmedisin. Ulla Randen og Hilde Loge Nilsen også deltar i det nasjonale nettverket InPred Norway. På Ahus er det dessuten opprettet et fagråd og en infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPreD-Ahus) som er harmonisert med den nasjonale infrastrukturen for presisjonsdiagnostikk. 

​

​
​​​