​

Kliniske studier gir pasienter tilgang til nye behandlingsmetoder som er under utprøving. Det satses nasjonalt på å øke antallet kliniske studier, og Akershus universitetssykehus (Ahus) fikk i 2021 rekordmange nye innmeldte kliniske studier. 

Blant disse er MARS-studien, som undersøker en alternativ metode for å påvise nyrefibrose. For nyrepasienter vil denne studien kunne resultere i både tryggere og enklere diagnostisering. Dagens metode er nyrebiopsi, der det tas vevsprøve fra nyren. 

- Nyrebiopsi har flere svakheter. Den kan gi komplikasjoner, og kan dessuten gi usikre svar, sier doktorgradsstipendiat Christian Aalborg, som leder studien. 

I sin kliniske studie vil Aalborg og kolleger undersøke om en nyutviklet MR-teknikk kan gi den samme informasjonen, eller til og med supplere informasjonen fra en nyrebiopsi. 

 

- Dersom metoden viser seg å være nyttig, vil den gi et tryggere undersøkelsesalternativ for pasienter med nyresykdom, sier Aalborg. ​

Totalt ble 67 nye kliniske studier innmeldt på Ahus i 2021 – det er det høyeste antallet nye meldte studier siden tellingen startet i 2015. Til sammen i 2021 hadde Ahus 191 aktive kliniske studier, en klar økning fra året før. 

Kliniske studier bidrar til å sikre kunnskap om hvor trygg og effektive nye legemidler eller behandlingsmetoder er, og til å utvikle bedre og mer tilpasset behandling til den enkelte pasient. 

Det er et nasjonalt mål om å doble antallet kliniske studier som rekrutterer pasienter i spesialisthelsetjenesten i perioden 2021-2025.  Forsknings- og innovasjonsdirektør Helge Røsjø skryter av god innsats i hele sykehuset.

- Dette er et resultat av en satsing over tid, og at vi har flere gode miljø på Ahus som jobber godt. Brukerutvalget ved Ahus har også løftet frem kliniske studier som viktige for pasientene, slik at resultatene er veldig oppløftende, sier Røsjø.

​

Seksjonsleder for kliniske studier ved Ahus, Lisbeth Johnsen, peker på at det ikke er én ting, men summen av mange faktorer, som bidrar til at det nå meldes inn et økende antall kliniske studier. 

Strategiske satsinger og målrettede tiltak knyttet til å videreutvikle, styrke og tilrettelegge infrastrukturen for kliniske har bidratt til denne positive utviklingen. 

- Dette er det jobbet godt med på alle nivåer i sykehuset, sier Johnsen. 

Tverrfaglige team fra Forsknings- og innovasjonsdivisjonen bistår med forskningsstøtte til prosjekter som skal igangsettes på sykehuset. 

- Det er mye som skal på plass før oppstart av en ny klinisk studie. For å sikre en profesjonell og effektiv oppstart så har vi etablert et pakkeforløp for kliniske studier for å forenkle oppstartsprosessen og gi støtte til forskningsmiljøene i denne fasen, forteller Lisbeth Johnsen.  

Da pandemien rammet Norge, ble det raskt behov for å sette i gang kliniske studier på kort tid, parallelt med behandlingen av covid-19-syke. Ahus har levert flere viktige studier her.

- Pandemien har gitt et tydelig bilde av hvor viktig forskningen er for å utvikle og gi den beste behandlingen til pasientene våre, sier Johnsen.

I denne situasjonen ble allerede godt etablerte nasjonale samarbeid og nettverk nyttige. NorCRIN er et nasjonalt forskningsinfrastrukturnettverk  der alle universitetssykehusene i Norge deltar, der det blant annet jobbes med felles infrastruktur, deling av best practice og standardisering av prosedyrer.

- Det gode samarbeidet ble spesielt verdifullt da vi havnet i en situasjon ingen hadde vært i før. Her delte universitetssykehusene erfaringer om hvordan de håndterte forskningen under en pandemi.

I tillegg har samarbeidet med Inven2 bidratt til å øke antall kliniske studier fra industrien, blant annet ved å bistå med tett oppfølging av avtaler og økonomi.