Den norske studien «The NORwegian DRUg Monitoring study» (NOR-DRUM) har undersøkt pasienter med kroniske betennelsessykdommer i tarm, ledd, og hud, som har startet behandling med det biologiske legemiddelet infliximab.

Biologiske legemidler har vært et stort framskritt i behandlingen av slike betennelsessykdommer og ført til bedret livskvalitet hos mange pasienter. Imidlertid er det også pasienter som ikke opplever ønsket effekt av slik behandling. Det er derfor viktig å undersøke om bruken av disse legemidlene kan forbedres.
 
- Gastroenterologer, revmatologer og hudleger har lenge diskutert om man skal gi samme dose av infliximab og andre biologiske legemidler til alle, eller om man skal tilrettelegge dosen basert på nivået i blodet hos den enkelt pasient. Dette spørsmålet ønsket vi å besvare med NOR-DRUM-studien, sier overlege og forsker Kristin Kaasen Jørgensen, som sammen med professor Jørgen Jahnsen ved gastromedisinsk avdeling på Ahus har vært med i styringsgruppen for studien.

Ga ikke økt effekt

Første del av NOR-DRUM (del A) har fulgt 400 pasienter med de kroniske betennelsessykdommene ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, revmatoid artritt, psoriasisartritt, spondyloartritt, eller psoriasis, som startet behandling med legemidlet infliximab.

De ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk justert sin legemiddeldose i henhold til legemiddelkonsentrasjonen de hadde i blodet, såkalt TDM (Therapeutic drug monitoring). Den andre gruppen fikk standard dosering.  Etter 30 uker var det like mange i hver gruppe som hadde oppnådd remisjon, det vil si få eller ingen tegn på sykdomsaktivitet.

- Studien viser at skreddersydd behandling ved å tilpasse dosen infliximab ut ifra målt medikamentkonsentrasjon i blodet, ikke gir økt effekt i oppstartsfasen av behandlingen. Studiens andre del (NOR-DRUM del B) undersøker om skreddersydd behandling basert på legemiddelmåling i blodet er mer effektiv enn standard dosering i vedlikeholdsbehandlingen med infliximab. Her vil det også foreligge spennende resultater fremover sier dr. Kaasen Jørgensen.

Nasjonal tverrfaglig dugnad

Studien er et stort samarbeidsprosjekt ledet fra Diakonhjemmet sykehus med overlege og forsker Silje W. Syvertsen og professor Espen Haavardsholm i spissen. Denne involverte 21 avdelinger fra alle helseregioner i Norge. Akershus universitetssykehus har hatt koordinatoransvar for de gastroentologiske pasientene. I publikasjonen bidrar Kaasen Jørgensen som førsteforfatter og Jahnsen som sisteforfatter.

- Et godt samarbeid sykehusene og de ulike faggruppene imellom har vært avgjørende for å kunne gjennomføre en slik stor, randomisert studie, sier Kaasen Jørgensen. Mange leger og sykepleiere rundt om på sykehusene har lagt ned en betydelig innsats for å inkludere pasienter og følge disse opp gjennom studien, det er vi veldig takknemlige for. På Ahus vil jeg gjerne berømme studielegene og spesielt sykepleierne på vår IBD infusjonspoliklinikk som har gjort en kjempejobb for å få denne studien i havn.

Nå ser forskerne bak studien frem til å få kunnskapen ut, og forventer at resultatene vil få praktiske konsekvenser for oppfølging av pasienter som starter behandling med infliximab, både nasjonalt og internasjonalt.

Bildet viser fra venstre: Overlege og PhD-kandidat Kristin H Bjørlykke, overlege Asta Arnarsdottir, lege Nirujah S Thusyanthan, Professor Jørgen Jahnsen, overlege og postdoktor Kristin K Jørgensen, driftskoordinator for IBD infusjonsenheten Julie Hellan, sykepleier Hege I Sydnes, sykepleier Line C Tangre. Ikke tilstede: overlege Tahir R Ahmad, IBD sykepleier Monica Stensås, sykepleier Monica Berg.