HELSENORGE

Stor satsing på hjerteforskning

Et nytt senter for hjertemarkører er nylig tildelt 22,5 millioner fra Stiftelsen K.G. Jebsen. Senteret, som ledes av Ahus-professor Torbjørn Omland, skal forske på årsaker, forebygging og behandling av hjerteskade og hjertesvikt. 

Torbjørn Omland
Professor Torbjørn Omland skal lede et nytt senter for hjerteforskning. Foto: Anne Elisabeth Næss


Hjerte- og karsykdommer er blant de viktigste dødsårsakene i den vestlige verden. Biomarkører som viser sykdomsprogresjon og effekt av behandling vil gi viktig ny kunnskap som kan redde mange liv. Opprettelsen av et senter for forskning på hjertemarkører vil kunne gi svar på viktige og uløste spørsmål innen hjertemedisin.

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen bevilger 22.5 millioner til denne storsatsingen på hjerteforskning, og Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetet i Oslo (UiO) følger opp med betydelige midler. Senteret har dermed et totalbudsjett på nesten 80 millioner kroner over de neste fem årene. Det er overlege og professor Torbjørn Omland ved Ahus og UiO som er senterets leder.

– K.G. Jebsen-sentrene kjennetegnes av høy faglig kvalitet og nærhet til pasientbehandling. Nåløyet for å vinne frem i konkurransen er meget trangt. Det nye senteret bygger på samarbeid mellom sterke fagmiljøer ved Ahus og UiO, og er et kraftfullt spleiselag for hjerteforskning mellom institusjonene og stiftelsen. Vi gratulerer med senteret som blir det første K.G. Jebsen-senteret på Ahus, og gleder oss til fortsettelsen, sier Sveinung Hole, daglig leder i stiftelsen.​

Ny teknologi kan gi ny innsikt

Hjertesvikt er en tilstand forbundet med hyppige sykehusinnleggelser og økt dødelighet. Akutt og kronisk hjerteskade, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, genetisk sårbarhet og visse cellegifttyper som brukes i behandling av kreft, er noen av risikofaktorene for hjertesvikt. 

I det nye K.G. Jebsen-senteret skal Omland med kolleger forske på hjertemarkører for å svare på viktige og uløste spørsmål innen hjertemedisin. Slike biomarkører er stoffer i blodet som kan måles og som kan gi viktig informasjon om en sykdoms alvorlighetsgrad, prognose og effekt av behandling. Forskerne skal bruke data fra store befolkningsstudier og ny teknologi. 

- Bruk av ny teknologi gjør det mulig å analysere flere tusen biomarkører i en vanlig blodprøve. Dette kan gi ny innsikt i sykdomsmekanismer og kunnskap til nytte for utviklingen av nye behandlingsformer, forteller senterleder Torbjørn Omland. 
Senterets forskning skal også ha fokus på hjerteskade og hjertesvikt som følge av kreftbehandling. 

– Målet er at de med økt risiko kan bli identifisert tidlig og få skreddersydd forebyggende behandling, sier senterleder Torbjørn Omland, og legger til: 

– Vi vil også teste ut nye behandlingsformer som kan minske risikoen for hjerteskade etter kreftbehandling.​

Forskning med betydning for mange​

Videre er det slik at mange hjertesviktpasienter dør av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Senteret vil derfor også arbeide med å finne biomarkører som kan identifisere de med økt risiko for hjertestans.

– Gjennom vårt arbeid med å identifisere nye biomarkører forbundet med økt risiko for hjertestans, har vi også kartlagt nye sykdomsmekanismer. Vi håper å bruke denne innsikten til å utvikle nye behandlingsprinsipper for disse høyrisikopasientene, avslutter Omland.


Administrerende direktør Øystein Mæland ved Akershus universitetssykehus gratulerer med det nye Jebsen-senteret:

– Det er meget gledelig at vårt sterke forskningsmiljø innenfor kardiologi får denne tildelingen, og jeg vil fremheve det nære og gode samarbeidet med Universitetet i Oslo som har bidratt til dette. Jeg vil også rette en stor takk til Jebsen-stiftelsen for de muligheter som dette gir for videre kunnskapsutvikling innenfor et fagområde som har betydning for store pasientgrupper, sier Mæland.

Pasientrettet forskning av høy internasjonal kvalitet

Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen har bevilget i alt 735 millioner kroner hvorav 539 millioner kroner til medisinsk forskning i Norge gjennom senterordningen som ble lansert i 2010. Satsingen innebærer samarbeid mellom stiftelsen og norske medisinske fakulteter og tilknyttede universitetssykehus i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo, som også bidrar med betydelige ressurser. I utvelgelsesprosessen er faglig kvalitet overordnet kriterium, og det tas ingen geografiske eller tematiske hensyn.