Andelen dødfødsler i Norge har falt med mer enn 80 prosent siden 1970. Det samme har dødeligheten i måneden etter fødselen. Minst 400 liv reddes hvert år, sammenliknet med i 1970.
Professor Anne Eskild leder for Forskningsavdelingen i Kvinneklinikken ved Ahus. Foto: Øystein H. Horgmo/UiO
- Det er mye takket være ultralyd-teknologien at det i dag er så mye tryggere i mors liv, sier professor Anne Eskild. Hun er leder for Forskningsavdelingen i Kvinneklinikken ved Akershus universitetssykehus (Ahus), og har i et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Ahus vært med på å analysere befolkningsregistre for å finne denne årsakssammenhengen.
Ultralydteknologien ble gradvis innført i svangerskapsomsorgen på 80-tallet, og har gjort det mulig å avdekke en rekke risikofaktorer i et svangerskap.
Presis termindato redder mange
- Ultralyd gjør det mulig å sette en mer presis termindato, noe som er viktig for å redde fosterliv, sier Anne Eskild. Introduksjon av ultralyd forklarer minst 50 prosent av nedgangen i dødfødslene i postterminsvangerskap, altså svangerskap som har passert 41 uker.
- Med bedre terminbestemmelse kan svangerskap som varer lengre enn 42 uker forløses, og fostre reddes fra å dø, forteller Eskild.
Her ser forskerne den tydeligste nedgangen i antall dødfødsler. Siden 1980-tallet har det ikke vært økt risiko for fosterdød i postterminsvangerskap i Norge.
Ultralyd gjør det også mulig å identifisere svangerskap med fostre som er veksthemmet og derfor bør forløses. I mange slike svangerskap har barnet det bedre utenfor enn inni livmoren. I svangerskap der mor har svangerskapsforgiftning og fosteret er svært veksthemmet, er dødfødselsraten redusert fra 12,5 prosent i perioden uten ultralyd, til 0,6 prosent i perioden med ultralyd.
Ved hjelp av såkalt dobbler-ultralyd kan en måle blodstrømming til livmoren, i navlesnoren og hos fosteret. En nylig publisert studie viser at innføringen av doppler-ultralyd i svangerskapsomsorgen forklarer om lag 30 prosent av nedgangen i fosterdød i preterminsvangerskap, altså svangerskap tidligere enn uke 37.
Grafene viser nedgangen i dødsfallsraten hos fostre, og for henholdsvis før termin, ved termin og etter termin. Kilde: Grytten J, Skau I, Sørensen R et al. Does the use of diagnostic technology reduce fetal mortality? Health Serv Res 2018; 53: 4437?59. [PubMed][CrossRef]
Respirator og steroider
Nyfødte barn reddes også av medisinsk teknologi. Innføringen av respiratorbehandling sammen med steroidbehandling til for tidlig fødte spedbarn og deres mødre før forløsningen forklarer 50 prosent av nedgangen av død blant nyfødte i perioden 1967-2011.
- Blant nyfødte som veide 1000-1500 gram, døde mer enn halvparten i nyfødtperioden i 1967, mens i 2011 døde under fem prosent av disse barna, sier Eskild.
Unikt med registerdatastudie
Disse funnene er gjort ved å gjøre dataanalyser i befolkningsregistre om fødsler, utdanning og inntekt, samt opplysninger fra sykehusene om hvilket år de innførte ulike typer medisinsk teknologi. Innsikten i de enorme mengdene data har gjort det mulig å se årsakssammenhengene. En slik fremgangsmåte er nyttig, men er svært lite brukt, forteller Eskild:
- Vi trenger flere studier av denne typen, der allerede eksisterende befolkningsdata gjennomgås for å evaluere effekten av tiltakene vi gjør, sier hun.
Les mer om fremtidens pasientbehandling:
Regional utviklingsplan 2035 - Helse Sør-Øst RHF (helse-sorost.no)