Fremragende forskere ved Akershus universitetssykehus

Tre Ahus-forskere ble 8. juni hedret med de årlige forskningsprisene ved Ahus. Prisene går til forskere som har fått sine arbeider publisert internasjonalt. Med disse prisene synliggjøres god forskning som produseres og publiseres på Ahus.

Fra venstre: konstituert forskningsdirektør ved Ahus Tormod Fladby, Jørgen Jahnsen som mottok prisen på vegne av Kristin Kaasen Jørgensen,  Johannes Kurt Schultz, Lars Tanum og Øystein Mæland administrerende direktør Ahus.

Fredag 8. juni ble årets forskningspriser delt ut av konstituert forskningsdirektør Tormod Fladby ved Ahus. Gratulerer til Kristin Kaasen Jørgensen, Johannes Kurt Schultz og Lars Tanum.

I 2017 er det registrert totalt 358 publikasjoner med Ahus adresse i den nasjonale forskningsdatabasen Cristin. 

De tre publikasjonene som fikk tildelt heder for 2017 er:

NOR-SWITCH studien

Switching from originator infliximab to biosimilar CT-P13 compared with maintained treatment with originator infliximab (NOR-SWITCH): a 52-week, randomised, double-blind, non-inferiority trial. The Lancet 2017 ;Volum 389.(10086) s.2304-2316.

Biologiske legemidler har revolusjonert behandlingen av kroniske inflammatoriske tarm-, ledd-, og hud sykdommer, men disse er svært kostbare i bruk. Biotilsvarende legemidler, med samme biologiske og kliniske effekt, men som kan avvike noe i sin molekylære oppbygning, har gjort det mulig å behandle flere pasienter til en langt lavere kostnad. Imidlertid har det hersket tvil om det er trygt å bytte pasienter over fra original til biotilsvarende preparat med tanke på effekt og sikkerhet.

NOR-SWITCH-studien er en randomisert, dobbelt blind, ikke-underlegenhetsstudie som ble finansiert over statsbudsjettet. Ved 40 avdelinger på 25 norske sykehus ble 482 voksne pasienter med Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, spondyloartritt, revmatoid artritt, psoriasisartritt og plakkpsoriasis, randomisert til uendret behandling med original infliksimab, eller til å skifte til CT-P13, et biotilsvarende preparat.

Pasientene ble behandlet og fulgt over 52 uker. Sykdomsforverring inntrådte hos henholdsvis 26 % og 30 % av pasientene, der konfidensintervallet for forskjellen var godt innenfor den forhåndsdefinerte grensen for ikke-underlegenhet. Således var effekten av medisinen lik i begge grupper. På samme vis påviste en ikke forskjell i forekomsten av bivirkninger mellom gruppene, pasientrapportert helse- og livskvalitet gjennom studien var også sammenliknbar.

NOR-SWITCH-studien er den første randomiserte studien hos pasienter på stabil behandling med biologisk originalpreparat hvor man dokumenterer at det å skifte til et biotilsvarende preparat ved inflammatoriske sykdommer er trygt og ikke gir dårligere effekt enn å fortsette med originalpreparatet.

Forfattere av artikkelen:
Overlege Kristin Kaasen Jørgensen, Avd for fordøyelsessykdommer, Medisinsk divisjon.

Medforfattere:
Inge Christoffer, Olsen; Goll, Guro Løvik; Lorentzen, Merete; Bolstad, Nils; Haavardsholm, Espen A.; Lundin, Knut Erik Aslaksen; Mørk, Cato; Jahnsen, Jørgen; Kvien, Tore Kristian.

Kikkhullskirurgi med skylling av bukhulen eller fjerning av den syke tarmdelen ved perforert divertikulitt – ettårsresultater fra skandinavisk randomisert studie (SCANDIV)

One-year results of the SCANDIV randomized clinical trial of laparoscopic lavage versus primary resection for acute perforated diverticulitis. British Journal of Surgery 2017; Volum 104(10)1382-1392.

Perforasjon av betent utposning i tykktarmen (divertikulitt) medfører en livstruende bukhinnebetennelse. Tradisjonell behandling har vært kirurgisk fjerning av den syke delen av tarmen, noe som medfører et stort operasjonstraume og resulterer ofte i utlagt tarm (stomi). Kikkhullskirurgi med skylling av bukhulen ble antatt å være et tryggere inngrep med færre komplikasjoner.

Den Ahus initierte skandinaviske divertikulitt studien (SCANDIV) hadde som mål å sammenlikne disse to operasjonsmetodene. Mellom 2010 og 2014 ble 199 pasienter inkludert i studien ved 21 sykehus i Sverige og Norge og randomisert til en av operasjonsmetodene. Tre måneders resultater ble publisert i JAMA (Journal of the American Medical Association) i 2015 og viste at skylling av bukhulen med kikkhullskirurgi ikke reduserer sykeligheten sammenliknet med fjerning av den syke tarmdelen. Derimot medførte den nye metoden at flere pasienter trengte en ny operasjon og hos noen pasienter ble tykktarmskreft oversett.

Ettårsresultater ble publisert i British Journal of Surgery i 2017 og viste ingen forskjeller i alvorlige komplikasjoner. Derimot viste studien at det er hyppigere tilbakefall av divertikulitt og bukhinnebetennelse etter den nye metoden, mens flere pasienter hadde stomi etter den tradisjonelle kirurgiske metoden.

SCANDIV er den største randomiserte multisenter studien som har sammenliknet disse to operasjonsmetodene. Den understreker at nye behandlingsmetoder må undersøkes i større kliniske studier før de tas inn i klinisk praksis. Alt nytt er ikke nødvendigvis best. Begge artiklene har blitt sitert og omtalt gjentatte ganger i oversiktsartikler og på internasjonale kongresser samt vært toneangivende for internasjonale retningslinjer for behandling av denne pasientgruppen. Gruppen arbeider nå med langtidsresultater som vil bli publisert i løpet av det neste året.

Forfattere av artikkelen:
Johannes Kurt Schultz, Gastrokirurgi, Kirurgisk divisjon.

Medforfattere:
Conny Wallon, Ljiljana Blecic, Håvard Mjørud Forsmo, Joakim Folkesson, Pamela Buchwald, Hartwig Körner, Fredrik A Dahl, Tom Øresland, Sheraz Yaqub for SCANDIV studiegruppen

Langtidsvirkende naltrekson injeksjoner som behandling for opioidavhengighet

The effectiveness of injectable extended release naltrexone versus daily buprenorphine-naloxone for opioid dependence: A randomized controlled noninferiority trial.

En forskningsgruppe med utspring fra Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo og Ahus har gjort en banebrytende studie hvor de har sammenliknet effekten av langtidsvirkende naltrekson injeksjoner med effekten av suboksone blant 165 heroin/opioidavhengige personer som nylig av har gjennomgått avrusning. Studien ble utført ved Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, Akershus universitetssykehus
Sykehuset i Vestfold og Universitetssykehuset i Stavanger. Seniorforsker Lars Tanum ved Ahus var prosjektleder og studien ble finansiert av Norges forskningsråd, UiO og Helse Vest.

Dette er den første studien som er gjort på langtidsvirkende naltrexon injeksjoner i Vest-Europa, og den første studien i verden som sammenliknet langtidsvirkende naltrekson med suboksone, som er det foretrukne legemiddel i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge og i Europa. Det er også den første studien i verden til å sammenlikne langtidsvirkende naltrekson med noen former for LAR medisin.

Naltrekson blokkerer (mu- og kappa-) opioid reseptorene og hindrer gjennom denne mekanismen opplevd rusvirkning av opioider og alkohol, reduserer rus-sug for heroin og andre opiater, redusert rus-sug for alkohol og amfetamin og forebygger effektivt overdosefare med opiater. Langtidsvirkende naltrekson gis som en depotinjeksjon hver 4. uke, og legemiddelet er godkjent av legemiddelverket i USA og (Vest-) Russland

Hovedfunnet i denne randomiserte studien er at 12 ukers behandling med langtidsvirkende naltrekson gav en signifikant større reduksjon i rusbruk enn suboksone, men at begge legemidler første til en betydelig
Reduksjon i bruk av heroin og andre illegale rusmidler
Reduksjon i sprøytebruk
Reduksjon i rus-sug
Bedring i psykisk helse

Deltakerne var gjennomgående mer fornøyd med naltrekson enn med suboxone og ville i høy grad anbefale denne behandlingen til andre. Et oppsiktsvekkende aspekt i studien var at en blokkering av opioid reseptorene viste seg å ikke gi mer bruk av andre rusmidler enn for personer som fikk betydelige doser opioider daglig gjennom suboksone. Langtidsvirkende naltrekson er i dag ikke tilgjengelig på markedet i Norge eller Vest-Europa, men resultatet av studien bør stimulere til at slik behandling blir gjort tilgjengelig for opiod avhengige personer som vil slutte med sitt opioidbruk. Vi ser denne behandlingen som et fremtidig viktig redskap innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Forfattere av artikkelen:
Lars Tanum, FOU, Divisjon for Psykisk helsevern

Medforfattere:
Kristin Klemmetsby Solli, Zill-e-Huma Latif,J ūratė Šaltytė Benth, Arild Opheim, Kamni Sharma-Haase, Peter Krajci, Nikolaj Kunøe.

 


Hør presentasjonen av artikklene (ekstern lenke)

Antallet vitenskapelige publikasjoner i internasjonale fagtidsskrifter har økt markant år for år og viser at Akershus universitetssykehus er i sterk utvikling nettopp som universitetssykehus. I 2017 var det en liten nedgang.

- Vi jobber målrettet for å styrke og synliggjøre Ahus som universitetssykehus. I 2008 publiserte forskningsmiljøet på Ahus 108 artikler, i 2016 var antallet oppe i 363 og i fjor publiserte sykehuset altså 358 artikler. Dette illustrer at Ahus er blitt en viktig og sentral aktør innenfor helseforskning, sier konstituert forskningsdirektør Tormod Fladby.

Publikasjoner Ahus

- Dette legges merke til rundt om i forskningsmiljøene. Vi håper og tror at denne positive trenden skal fortsette. I dag hedres tre flotte representanter for denne utviklingen, sier Tormod Fladby