I psykososial beredskap

- Denne situasjonen er en belastning for helsepersonell, sier overlege John William Glad. Han leder psykososial beredskap ved Ahus Nordbyhagen, et tilbud for å ivareta helsepersonell som nå kan oppleve stress og belastninger ved å jobbe under Covid-19-pandemien.

John William Glad
Overlege John William Glad i Konsultasjonspsykiatrisk enhet ved Ahus har nå ansvaret for psykososial støtte, et tilbud for å ivareta helsepersonell i en tid med høyt arbeidspress.

Noen er redde for å bli smittet selv og bli syk, eller for å ta med seg smitte hjem. Enkelte har også flyttet midlertidig hjemmefra for å skåne familien mot eventuell smitte. 

- Det er klart at det er belastende for mange, sier overlege John William Glad, som leder tilbudet på Ahus Nordbyhagen. Han har møtt helsearbeidere som sliter både med søvn og matinntak.

- Men de kommer på jobb. Jeg er virkelig imponert av hvordan folk står på, sier han.

Beredskap

Psykososial beredskap etableres ved kriser og pandemier, primært for å ivareta helsepersonell i en tid med høyt arbeidspress og mange vanskelige vurderinger og valg.

Gjennom debrief, eller defuse, får leger og sykepleiere anledning til å lufte frykt og frustrasjon, men også positive opplevelser, konfidensielt. Tilbudet konsentreres særlig om Covid-sengeområdene, akuttmottaket og intensiv, og koordineres av Konsultasjonspsykiatrisk enhet, som normalt jobber med somatiske pasienter som har behov for psykisk helsehjelp. John William Glad opplever at det er et verdsatt tilbud, og får gode tilbakemeldinger.

Mindre redde nå

Glad og kollegene i Konsultasjonspsykiatrisk enhet merker at frykten for smitte har avtatt med tiden.

- I starten da dette var nytt, var det mye mer angst for smitte - jeg husker at vi var engstelige og hadde nok høy puls den første gangen vi skulle besøke en covid-19 pasient. Nå slapper alle mye mer av, og det merkes, sier Glad.

For mange har mediedekningen av viruset vært mer skremmende enn det har vært å være på jobb.

-  Det kan være en god ide å begrense inntaket av nyheter, sier overlege Kjetil Svaar.

Samhold og kollegastøtte i uforutsigbare tider

Usikkerhet knyttet til om det er nok smittevernutstyr, og stadig endrede retningslinjer for bruk av dette, skaper bekymring hos enkelte.

- Å jobbe under usikre forhold over lang tid vil på sikt kunne virke demoraliserende. Forutsigbarhet og oppfølging fra nærmeste leder er vesentlig, sier Glad.

Mens frykten for smitte var det mest dominerende temaet i starten, er det i dag frustrasjon og usikkerhet rundt skiftende rutiner og uforutsigbare arbeidsforhold som preger samtalene mest.

- Mange har blitt omplassert og fått både ny arbeidsplass og nye arbeidsoppgaver. Noen er usikre på hvilken leder de skal forholde seg til,  hvor lenge de skal være et sted, og kan oppleve å måtte snu om på kort varsel, forteller Glad, som likevel påpeker at det er en prisverdig stå-på-vilje og optimisme hos de som har fått hverdagen snudd på hodet.

Det er nemlig ikke bare frustrasjon og frykt som tas opp i debriefingene.

- Vi opplever også at det er mye mestringsfølelse og opplevelse av samhold og kollegastøtte. Jeg har inntrykk av at folk står på som bare rakkeren, og at alle er stolte over jobben de gjør - og det er det grunn til å være, sier Kjetil Svaar.

konsultasjonspsyk_w.jpg

Konsultasjonspsykiatrisk enhet består av (f.v.) overlege Nina Grabner, overlege John William Glad, oversykepleier Trond Jørgensen og overlege Kjetil Svaar. Nå har de det koordinerende anvaret for psykososialt beredskap, som per i dag ivaretas av elleve ansatte.

Pasienter i isolasjon

For de som jobber med mange Covid-pasienter kan det være en påkjenning å se hvordan pasientene har det.

- En blir ganske preget av å se hvordan det er for pasientene å ligge i isolasjon. Noen er ordentlig dårlige, og helt adskilt fra sine pårørende. Den eneste kontakten de har er med helsepersonell i månedrakt. Det kan være vondt å stå i, både for pasientene og de som jobber med dem, sier Glad.

Han er selv kledd i månedrakt i blant, da konsultasjonspsykiatrisk enhet tilbyr samtaler med pasienter som har behov for det.

- Mange pasienter har et stort behov for noen å snakke med etter det de har gjennomgått. De har ligget lenge i isolasjon, noen har opplevd å tas av respirator. Det er en sterkt isolerende situasjon, og mange har vært langt nede. Det er klart man blir redd og føler seg svært alene i en slik situasjon, sier Glad.

- Pasientene er også enormt takknemlige for hjelpen de har fått av helsevesenet, forteller han.