​Studien ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet The New England Journal of Medicine. ​

Forskerne hevder å lande diskusjonen en gang for alle: Kirurgi gir ikke bedre resultat enn ikke-kirurgisk behandling hos pasienter som har fått avrevet akillessenen.

- For det store flertallet av pasienter med en røket akillessene er det unødvendig å opereres. Det forutsetter imidlertid at diagnosen stilles tidlig og at man gjennomfører etterbehandlingen etter en fastsatt rehabiliteringsprotokoll, sier overlege Ståle Myhrvold, som leder studien ved Akershus universitetssykehus (Ahus).

De tre vanligste behandlingene er ikke-operativ behandling, åpen kirurgi og mini-åpen kirurgi. 

​- Disse tre metodene har aldri blitt sammenliknet i en stor klinisk randomisert studie med et så treffsikkert og pålitelig pasientrapportert utfallsmål som i denne studien, sier Myhrvold.

Studien inkluderte 532 voksne fra 18 til 60 år uten symptomatiske tilleggssykdommer og med fersk skade av akillessenen, og gjorde en sammenlikning mellom de som ble trukket til åpen kirurgi, mini-åpen kirurgi og ingen kirurgisk behandling. Studien viser at de fleste pasientene rapporterer om vedvarende symptomer og begrensninger til tross for et tilfredsstillende behandlingsresultat, uavhengig av om de blir behandlet med kirurgi eller ikke.

- Sammenlikningen viser ingen forskjell mellom gruppene hverken når det gjelder pasienttilfredshet, funksjon eller samlet komplikasjonsrisiko. De som fikk operasjon, hadde etter 12 måneder ikke bedre resultat enn de som ikke ble operert, når alle pasientene gjennomgikk samme opptrening med tidlig belastning og mobilisering, forteller Myhrvold. 

Risikoen for at akillessenen ryker på ny var noe høyere og risikoen for nerveskade noe mindre uten operasjon.

Studien er et bredt samarbeid mellom fem sentre på Østlandet (sykehusene Ahus, Kalnes og Drammen, samt Skadelegevakten ved Oslo Universitetssykehus, og Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, Nimi).

- Vi ønsket å gjøre et forskningsarbeid som ville kunne få konsekvenser for behandlingen av denne skaden både i Norge og internasjonalt, sier Myhrvold. 

- Vi er nokså trygge på at behandlingen kan starte med gips og plaststøvel direkte, uten operasjon. Imidlertid ønsker vi å se på kostnadene for samfunnet ved de ulike behandlingsformene med utgangspunkt i denne studien. 

Videre vil forskerne studere de pasientene som får et utilfredsstillende behandlingsresultat og lete etter kjennetegn, enten ved pasienten eller ved opptreningen, som kan ha betydning for resultatet. 

- I en langtidsoppfølging vil vi blant annet kunne dele pasientene inn i ulike aldersgrupper for å undersøke om det er undergrupper av pasienter som bør tilbys særskilt behandling og oppfølging, sier Myhrvold.​

Den senere tid har det ortopediske forskningsmiljøet, spesielt i Sverige, fått økende interesse for blodpropp etter bruk av gips og plaststøvel, og det foregår forskning på nye metoder for å redusere risikoen for denne alvorlige komplikasjonen. 

I Danmark har man siden 2012 samlet inn data om akillesseneskader fra flere tusen pasienter behandlet ved en rekke sykehus i et sentralt register. Hensikten er å kvalitetssikre behandlingen som gis til disse pasientene og samtidig kunne gjennomføre epidemiologisk forskning på akillesskader.

- Det ortopediske miljøet i Skandinavia har til nå vært en betydelig bidragsyter til forskning på akillessenerupturer, og sammen med vårt internasjonale nettverk av dedikerte ortopeder, fysioterapeuter, institusjoner og andre med interesse for akillesseneskader, ønsker vi og våre samarbeidspartnere, å være en betydelig bidragsyter til forskning på denne pasientgruppen også i fremtiden, sier Myhrvold. 

Et viktig mål for denne forskningen vil være å utvikle en beslutningsalgoritme for individualisert behandling som inkluderer forhold ved pasienten, karakteristika ved skaden, forventninger til behandlingsresultatet, og helseøkonomiske forhold.

Nonoperative or Surgical Treatment of Acute Achilles’ Tendon Rupture | NEJM​