Denne uken har FHI publisert en rapport om antibiotikaresistens, bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet og levert av en ekspertgruppe med representanter fra flere ulike sektorer. Rapporten beskriver de mest sentrale utfordringene knyttet til antibiotikaresistente bakterier og foreslår aktuelle tiltak for å begrense en videre økning.
Rapporten er inndelt i fire hovedområder:
- Antibiotikaresistens i befolkning og i helsetjenesten
- Dyr, planter og mat
- Natur og miljø
- Globale utfordringer
- Ekspertgruppens er sammensatt av ulike sektorer etter et prinsipp om «one health», som erkjenner at alle disse sektorene er av betydning for antibiotikaresistens og må derfor bidra med analyser og tiltak, forklarer Jan Erik Berdal, som har skrevet den delen som omhandler helsetjenesten.
Infeksjonsoverlege Jan Erik Berdal
Målene er oppnådd i helsesektoren
Regjeringens strategi mot antibiotikaresistens (2015-2020) hadde fokus på at forbruket av antibiotika til mennesker og dyr måtte reduseres. De konkrete målsettingene for helsetjenesten er ifølge ekspertgruppen i stor grad oppnådd, både når det gjelder totalforbruk i samfunnet og bruk av spesielt resistensdrivende midler i helseinstitusjoner.
Ekspertgruppen anbefaler derfor ikke nye, spesifikke mål for generell reduksjon av antibiotikabruken hos mennesker, men foreslår en rekke tiltak som kan forbedre kvaliteten av forskrivningen.
Klikk her for å se rapporten (FHI)
Derimot viser gruppen til store kunnskapshull når det gjelder hvilken rolle miljøet spiller for utvikling og spredning av resistente bakterier og resistensgener, og hvordan disse flyter i miljøet, inkludert mellom ville dyr, og mennesker og husdyr.
Reduksjon på Ahus
Samtidig kommer antibiotikautvalget ved Ahus med sin årsrapport for 2020, som viser at antibiotikaforbruket her er redusert med 20,5 prosent siden 2012. Målet var en reduksjon på 30 prosent. Den spesielle situasjonen med covid-pandemien gjør at tallene er vanskelig å sammenlikne med tidligere år.
- Forbruket er redusert, og mye kan forklares av endret aktivitet. Reduksjonen i medisinske avdelinger viser at endringen i retningslinjer for behandling av covid-pasienter til ikke å behandle med antibiotika er tatt raskt opp i drift, og det er svært positivt, sier Berdal.
Men antibiotikautvalget mener vi må være forberedt på at dette ikke vil bli enklere i fremtiden:
- Vi forventer økte resistensnivåer også her på Ahus og det er behov for god veiledning til avdelingene for at de beste valgene skal tas også i fremtiden, sier Berdal.
Han forteller at antibiotikautvalget gjennom overvåking og rapportering av antibiotikaforbruk har kommet langt i å definere mål på hva vi ønsker å oppnå, men at utfordringen fremover i større grad blir å fokusere på hvordan vi kan få det til.
- Det vil kreve tung involvering i lederlinjen i hver enkelt avdeling, og utarbeidelse av realistiske og gjennomførbare lokale styringsprogrammer på hver enkelt avdeling, sier Berdal.