Kvaliteten på hjerte- og lungeredning til nyfødte

Ahus doktorgrad

En ny doktorgradsavhandling fra Akershus universitetssykehus undersøker kvaliteten på hjerte- lungeredning på nyfødte i sykehus ved hjelp av avanserte simuleringsmodeller (dukker).

Anne Marthe Boldingh og hennes medarbeidere har sett på kvaliteten på hjerte- lungeredning på nyfødte i sykehus. Hun disputerte til sin doktorgrad på Akershus universitetssykehus 16. januar 2017.

​Det er viktig med god kvalitet på hjerte- og lungeredning (HLR) for å redusere dødeligheten og forhindre nevrologiske komplikasjoner hos nyfødte.

Nyfødte som ikke gråter eller puster, og som i tillegg har lav hjertefrekvens, vil trenge ventilasjon og eventuelt brystkompresjoner.

I sin doktorgradsavhandling Quality of newborn caridiopulmonary resuscitation – Mechanical and practical aspects (Manikin studies) har Anne Marthe Boldingh og medarbeidere undersøkt HLR-kvaliteten på nyfødte ved hjelp av avanserte simuleringsmodeller(dukker).Deltagerne i undersøkelsen var helsepersonell som i sitt daglige arbeid kan komme opp i akuttsituasjoner med behov for HLR av den nyfødte.
Studien viste at 25 % av barnelegene ikke kjenteom de fikk god eller dårlig respons når de ventilerte.


– Vi ville se om andre kompresjons- og ventilasjonsmønstre er mer effektivt enn det vi bruker i dag, sier Anne Marthe Boldingh, som står bak studien.


Boldingh mener det burde finnes bedre instrumenter for å måle hvor mye luft som går inn i barnet under hjerte- og lungeredning.


– Da kan man enklere se om barnet prøver å puste selv eller ikke og hvor mye luft som blir gitt. Det er veldig vanskelig å se på nyfødte om de puster, ettersom de puster så forsiktig. En funksjonsmåler kunne hjulpet på flere måter i en sånn situasjon, sier Boldingh.


Kontinuerlige brystkompresjoner med kontinuerlige ventilasjoner kan være et alternativ siden de gir flere ventilasjoner per minutt, men brystkompresjonene ble mindre dype og var vanskeligere å utføre.


– Det viste seg å være veldig mye bedre når det gjaldt ventilasjon, der vi fikk flere ventilasjoner og større minuttvolum. Det ble også flere kompresjoner, men disse var mindre dype enn i de andre metodene. Helsepersonellet blir slitne av å gi kontinuerlig kompresjoner, og vi ville se hvor stor effekt det hadde på kvaliteten på hjerte- og lungeredningen, sier Boldingh.


Dette arbeidet har økt kunnskapen og kan være nyttige ved utvikling av nye retningslinjer i HLR for nyfødte.


Anne Marthe Boldingh disputerte til sin doktorgrad på Akershus universitetssykehus(Ahus) 16. januar 2017. Hun jobber ved Barne- og ungdomsklinikken ved Ahus og Universitetet i Oslo/Campus Ahus.