Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Nærmere målet om å utrydde hepatitt C

En ny nasjonal veileder for utredning og behandling av hepatitt C kan gjøre det mulig å nå det nasjonale målet om å utrydde sykdommen som et folkehelseproblem innen utgangen av 2023. Nøkkelen er å gjøre behandlingen lettere tilgjengelig for personer som injiserer rusmidler.

Publisert 09.09.2022
Sist oppdatert 12.09.2022
Tabletter

I dag kan hepatitt C behandles med en 8-12 ukers tablettkur. Utfordringen er å nå ut med behandlingen til de som trenger den. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Verdens helseorganisasjon satte i 2015 et mål om å eliminere viral hepatitt som globalt folkehelseproblem. Norge sluttet seg til målet, men var enda mer ambisiøse. Helseministeren slo fast at Norge skal klare å eliminere hepatitt C som folkehelseproblem innen utgangen av 2023.

- Eliminering ble mulig etter at vi fikk en revolusjonerende behandling tilgjengelig fra 2014, forteller stipendiat ved Ahus, Kristian Nødtvedt Malme. Han leder arbeidsutvalget som nå lanserer en ny behandlingsveileder for hepatitt C. 

Behandlingen, som består av en 8-12 ukers tablettkur, er både svært effektiv og gir få bivirkninger, og tilbys i dag gratis til alle i Norge. 

Mange går glipp av behandl​​ing

Kristian Nødtvedt Malme

Stipendiat ved Ahus, Kristian Nødtvedt Malme, leder arbeidsutvalget for utarbeidelsen av ny behandlingsveileder for hepatitt C.

Problemet er bare at behandlingen ikke når godt nok ut til pasientgruppen. 

- Rundt 80 prosent av de som har sykdommen i Norge, har fått den gjennom injiserende rusbruk. Standard behandlingsform med poliklinisk behandling er ikke tilpasset denne gruppen, forklarer Malme.

- Det er mange som ikke har anledning til å komme til sykehus for behandling, og det har vært et skrikende behov for å nå denne gruppen.

Flere vellykkede tiltak er etablert, slik som Hepatittbussen, Sykepleie på hjul, og Hepatitt C-klinikken i Oslo, hvor sykepleiere leder utredning og igangsetter behandling. 

En forskningsgruppe som Malme er del av, er i ferd med å publisere en studie som viser at det er bedre med umiddelbar oppstart av behandling mens pasienten er inneliggende på sykehus, enn å kalle inn pasienten til time på poliklinikk.

Ny veileder med forenklet forløp

Den nasjonale behandlingsveilederen for hepatitt c er derfor revidert særlig med tanke på å nå ut til denne pasientgruppen. 

- Her legger vi opp til at helsepersonell skal vurdere et forenklet forløp for behandling der de er usikre på om pasienten vil klare et tradisjonelt forløp i poliklinikk. 
Et forenklet forløp innebærer at helsepersonell kan ringe til lege på sykehus og starte behandling med en gang, i tilfeller der de tror at innkalling til poliklinisk behandling ikke vil være hensiktsmessig. Utredningsprosessen er også gjort mindre omstendelig.

Figuren under viser risikovurderingen som skal gjøres av helsepersonell​.

Risikovurdering ved utredning og behandling av hepatitt C

Kilde: Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C

​Den reviderte nasjonale veilederen ble lansert 9. september 2022. Utvalget som står bak er bredt sammensatt av yrkesgrupper som møter pasientgruppen. For å gjøre utvalget mer komplett ble det hentet inn representant for Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk sykepleierforbund, samt brukerorganisasjonen ProLAR Nett. 

- Vi er fornøyd med å ha fått et tverrfaglig utvalg som i større grad er i stand til å tilpasse veilederen til brukergruppen, sier Malme. 

Når vi målet? 

Målet om å eliminere hepatitt c som folkehelseproblem innebærer at forekomsten skal reduseres med 90 prosent sammenliknet med forekomsten i 2015, som anslås å være cirka 15.000.

- Vi har ingen sikre tall, men vi anslår at rundt 3500-5000 hadde sykdommen ved inngangen av 2021. Skal vi nå eliminasjonsmålet, bør det være færre enn 1500 ved utgangen av 2023, sier Malme. 


Fakta: Om hepatitt C

  • ​Hepatitt C er en virussykdom som forårsakes av hepatitt C-virus (HCV).

  • Rundt 80 prosent av de som har sykdommen i Norge, har fått den gjennom injiserende rusbruk, mens 15-20 prosent har ukjent smittevei. 

  • Cirka 25 prosent av de som smittes vil kvitte seg med viruset selv, mens det hos de resterende 75 prosent vil bli en kronisk infeksjon. Etter 20-30 år vil cirka en tredjedel av disse ha fått levercirrhose/større leverskade. 

  • Blant pasienter med ubehandlet hepatitt C virusinfeksjon og levercirrhose utvikles hepatocellulært karsinom (en type leverkreft) hos 25 prosent og alvorlig leversvikt hos 25 prosent innen 10 år. 


Arbeidsutvalgets medlemmer

Arbeidsutvalget som står bak revidert faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C, har følgende medlemmer: 

Kristian B. Malme, Infeksjonsmedisinsk avdeling Ahus (leder av utvalget) 
Riikka M. Berg-Pedersen, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, OUS 
Ronny Bjørnestad, ProLAR Nett, Søgne 
Lars T. Fadnes, Avdeling for rusmedisin (HUS), og IGS (UiB) 
Ane K. Finbråten, Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS 
Lars N. Karlsen, Gastromedisinsk avdeling, SUS 
Hege Kileng, Gastromedisinsk avdeling, UNN 
Håvard Midgard, Gastromedisinsk avdeling, OUS 
Dag Henrik Reikvam, Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS 
Astrid E. Rojahn, Barneavdelingen, OUS 
Rikard Rykkvin, Virologisk avdeling, FHI 
Maja Skaland, Infeksjonsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital