Ny studie avdekker omfattende konsekvenser av pengespillproblemer for familier
En ny studie fra Akershus universitetssykehus (Ahus) viser at pengespillproblemer har alvorlige konsekvenser for både spilleren og deres nærmeste.
- Pengespillproblemer har flere negative konsekvenser for personen selv og for familien, sier Trude Klevan.
Klevan er prosjektleder for studien "Vi står jo i det sammen", som undersøker hvilke erfaringer pårørende til personer med spilleproblemer har med hjelpen de blir tilbudt.
Klevan jobber som seniorforsker ved forskning og utviklingsavdelingen i psykisk helsevern og rus divisjonen på Ahus. Sammen med seniorforsker og kollega Bente Margrethe Weimand har hun intervjuet elleve pårørende som alle hadde erfaringer med spilleproblemer i familien.
- Tidligere forskning på dette feltet anslår at mellom to og seks personer i nærmeste familie blir betydelig berørt av en persons pengespillproblemer. Inkludert venner og kolleger kan tallet være så høyt som femten, sier Klevan.
Konsekvensene vedvarer
Til tross for en nedgang i antall problemspillere fra 1,4% i 2020 til 0,9% i 2022, understreker forskerne at konsekvensene for familiene kan vedvare i årevis.
- Familier som opplever spilleproblemer erfarer negative konsekvenser når det gjelder økonomi, psykisk og fysisk helse og relasjonelle problemer, sier Weimand.
Barn i familier med en forelder som har spilleproblemer opplever ofte økonomisk ustabilitet og manglende oppfølging fra forelderen.
- Barn i familier hvor en forelder har spilleproblemer opplever ofte økonomisk ustabilitet, fraværende forelder, aggressivitet og humørsvingninger hos den som spiller.
Kunnskap og relasjonsarbeid
Studien, som er finansiert av Helsedirektoratet, peker på behovet for bedre kunnskap og informasjon om spilleavhengighet blant helsepersonell, spesielt fastleger.
- Studien viser at det er særlig viktig at fastleger, som ofte møter familiene først, har nødvendig kunnskapen om problematikken, sier Klevan.
Forskerne anbefaler også økt fokus på relasjonsarbeid og kommunikasjon i familiene, samt støtte til pårørende.
- Pårørende har også et behov for tilgang til arenaer der de kan få lov til å bare være seg selv og slippe å ta hensyn til den som har spillproblemer.
Les rapporten fra studien her:
Om studien
- Studien er finansiert av Helsedirektoratet gjennom Handlingsplan mot spilleproblemer (2022-2025).
- Studien er ledet og gjennomført av FOU-avdelingen, psykisk helsevern og rus divisjonen ved Akershus universitetssykehus (Ahus).
- Den aktuelle studien er en oppfølging av en kvalitativ studie om hverdagsliv og levekår i familier med spilleproblemer fra 2018 som ble ledet av det samme forskningsmiljøet.
- Studien er basert på kvalitative intervjuer med elleve pårørende som alle hadde erfaringer med spilleproblemer i familien (åtte partnere og tre voksne barn av person med spilleproblemer).
- Deltagerne ble rekruttert med hjelp fra Spillavhengighet Norge og Blå Kors.