Nye Ahus feirer 10 år

Hovedbygget på Akershus universitetssykehus (Ahus) ble tatt i bruk 1. oktober 2008 - for ti år siden. - Det nye sykehuset har gitt muligheter for å utvikle moderne pasientbehandling og god drift, sier administrerende direktør Øystein Mæland.

 

Da det nye sykehusbygget på Ahus ble tatt i bruk 1. oktober 2008, ble det karakterisert som Nordens mest moderne, med et helautomatisk system for bestilling og frakt av medisiner via rørpost, og automatiske transportvogner.

Nybygget på 120 000 kvadratmeter hadde 6200 rom, 705 senger, 8 fødeenheter og 23 operasjonsstuer.

- Det nye sykehuset har gitt muligheter for å utvikle moderne pasientbehandling og god drift, sier administrerende direktør Øystein Mæland.

Nå feirer vi 10-årsjubileum i hele uke 41, med en rekke aktiviteter og stands. Glassgata vil være full av aktivitet fra 8. -12. oktober. Les om jubileumsfeiringen her

AGV.jpgRørpost.jpg
Nye roboter og rørpostsystem skapte begeistring da det nye sykehusbygget sto klart i 2008.

Engasjerte ansatte

Gode bygninger og nytt utstyr la til rette for pasientbehandling av høy kvalitet, men bygg gjør ikke susen alene. Alt som er oppnådd, er et resultat av de ansattes innsats, påpeker Mæland.

- Den virkelig store styrken for et sykehus som vårt, er at vi har medarbeidere som er veldig motivert og engasjert i jobben sin. Jeg ser det hver eneste dag, sier Mæland, og trekker frem hvor viktig evnen til aamarbeid er:

- Enten det er rundt en pasient i operasjonsstua, i et sengeområde, oppfølging av et komplisert forløp, eller samarbeid med kommune - det forutsetter samspill mellom faggrupper og profesjoner.

oystein20Maland.jpg

Administrerende direktør Øystein Mæland

- Det er den enkeltes innsats og samspillet med gode kolleger som til sammen utgjør Ahus-virksomheten, sier Mæland.

Kapasitetsutfordringer

Det toppmoderne Ahus fikk imidlertid ingen knirkefri start. 1. januar 2011 ble opptaksområdet til Ahus utvidet med Follo og Oslo-bydelen Alna. Med 160.000 nye pasienter ble utfordringene store, og et par uker senere meldte avisene om fulle korridorer og "kaos på Ahus".

- Da det nye opptaksområdet kom, var det ikke tilstrekkelig planlagt hvordan en kunne få på plass personale i rett tid til å håndtere utvidelsen, sier Mæland. Dette førte til at Ahus slet med kapasitetsutfordringer og store driftsunderskudd i flere år.

Utnyttet kapasiteten bedre

Da Øystein Mæland tok jobben som sykehusdirektør i 2014, slet sykehuset fortsatt med etterdønninger av økt opptaksområde og kapasiteten var fortsatt under press.

- Vinteren 2015 hadde vi "all time high" når det gjelder pasientovernattinger på korridor. Etter det gikk vi fra å være versting på dette området til å ligge godt an sammenlignet med andre helseforetak i Helse Sør-Øst, sier Mæland. Han så at hovedutfordringen var for dårlig utnyttelse av kapasiteten. Sykehuset startet derfor opp et kapasitetsarbeid som ga resultater.

- Vi satte effektiv utnyttelse av kapasiteten på dagsorden på alle ledernivå, med kontinuerlig oppfølging, og vi utviklet tiltakskort slik at vi hadde en plan på forhånd om kapasitetsbehov skulle oppstå, forteller Mæland.

Kapasitetsarbeidet besto blant annet i å jobbe med pasientforløpene og fjerne flaskehalser. På bildediagnostikk ble det satset stort for å redusere ventetid, og dermed hindre at utskrivningsklare pasienter måtte ligge inne i flere dager i påvente av røntgen eller CT.

- Dette har gitt gode resultater. I dag kommer flere andre sykehus på besøk til oss for å se hvordan vi jobber med kapasitetsutfordringene. Men jobben er ikke gjort, vi må fortsatt ha full trøkk på dette arbeidet framover.

Nytt bygg - nye muligheter

Det nye bygget, tross innkjøringsproblemer, åpnet for mange muligheter. Mæland fremhever at nybygget har gitt et godt grunnlag for den betydelige styrkingen av universitetsfunksjonen som har skjedd siden 2008.

- Bygget har bidratt til den gode økningen i forskningsaktiviteten gjennom disse årene. Alt dette kommer pasientene til gode. Når vi tar i bruk nye behandlingsmetoder er de basert på ny og oppdatert kunnskap.  I vår kliniske forskning følger vi opp resultatene og legger vekt på å dra nytte av dette i pasientbehandlingen, sier Mæland.

I tillegg var planene for akuttfunksjonene vellykket:

- Det som virkelig står seg i dag, er hvordan man klarte å samle de viktigste akuttfunksjonene i nærhet til hverandre i bygget. Dette var nøye gjennomtenkt, og ettertiden har vist at det var en smart måte å gjøre det på, sier han.

Arkitekturen, tegnet av arkitektbyrået C.F. Møller, har også vært prisbelønt og verdsatt:

- Glassgata skiller Ahus fra andre sykehus. Førsteinntrykket for pasienter og pårørende er forhåpentligvis at det er et vennlig sted, det er ikke så sykehuspreget.

Glassgata 2.jpg

Glassgata går gjennom hele hovedbygget fra hovedinngangen til Barne- og ungdomsklinikken, med sengebygg og behandlingsbygg på hver sin side.

 Ahus i dag

Det har vært en rivende utvikling i de ti årene siden nybygget sto klart, med dreining mot dagtilbud, ambulante tjenester og hjemmesykehus.

- Vi har også hatt en veldig positiv utvikling i pasientsikkerhet. Målinger av pasientsikkerhet viser at vi har redusert antall pasientskader betydelig, og ligger svært godt an i nå fastsatte forbedringsmål.  Vi jobber planmessig og godt med pasientsikkerhet og ulike forbedringstiltak,  sier Mæland.

- Pasientsikkerhetsarbeidet er imidlertid et kontinuerlig arbeid hvor vi ser at vi fortsatt har ting å jobbe med, sier Mæland.

Nå ligger Ahus an til å holde budsjett første gang i sykehusets historie, noe som gir et overskudd på 110 millioner kroner. Mæland mener det skyldes bedre ledelse, og systematisk arbeid i alle ledd.

- Ingenting annet er forandret. Vi har jevnt og trutt blitt gradvis flinkere til å drifte og bruke ressurser bedre.

Ahus fremover

At Ahus nå er i ferd med å få en bærekraftig økonomi, gjør det mulig med helt nødvendige investeringer for fremtida.

- Dette setter oss i stand til å fornye medisinsk utstyr, vedlikeholde bygninger og gjennomføre tunge satsninger på nye behandlingstilbud.

I Utviklingsplan 2035 beskrives hovedmålene for utvikling av virksomhet og bygg fram mot 2035.

Blant annet vil et eget kreftsenter med strålebygg samle og styrke tilbudet til et stadig økende antall kreftpasienter.

- Ved å etablere et slikt kreftsenter i tilknytning til stråleenheten kan vi ha hele pasientforløpet under ett tak og gi et bedre tilbud til pasientene, sier Øystein Mæland.

I tillegg planlegges et nytt bygg som skal samle alle sykehusfunksjonene inne psykisk helsevern for voksne. Dette bygget planlegges bygd innen 2024.