Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Overvåker hjerteflimmer med implantert chip

En implantert chip som overvåker hjertet over tid, kan avdekke hjerteflimmer hos pasienter der det ellers ikke ville blitt oppdaget. Ahus er i dag det eneste sykehuset i Skandinavia som tilbyr dette som rutinebehandling.

Publisert 07.11.2022
Denne mikrochipen monitorerer hjertet over tid for å avdekke hjerteflimmer.
Med denne chipen implantert i brystkassa kan hjerterytmen overvåkes i opptil tre år.
​Chipen tilbys til pasienter som har hatt hjerneslag av ukjent årsak. Nær 90 prosent av alle hjerneslag skyldes hjerneinfarkt. De fleste hjerneinfarktene skyldes blodpropp i hjernens blodårer, enten i små eller store kar eller blodpropp fra hjertet. Men hos rundt en tredjedel av slagpasientene er årsaken fortsatt ukjent etter standard utredning. 

- Vi vet fra før at mange av pasientene med ukjent årsak til hjerneinfarkt eller drypp har skjult hjerteflimmer. Men det har vært vanskelig å avdekke, sier nevrolog Jannicke Koldéus-Falch ved Ahus. 

Hjerteflimmer er ofte uten symptomer. Hvis episodene kommer og går, fanges de sjelden opp på en standard EKG-registrering eller 24-timers EKG, som er den tradisjonelle måten å avdekke hjerteflimmer på.

Dermed er det flere som går rundt med hjerteflimmer som ikke blir oppdaget. 

- Hjerteflimmer forårsaker ofte store og alvorlige slag. Denne gruppen med uoppdaget eller skjult hjerteflimmer har økt risiko for å få et nytt hjerneslag, forteller Koldéus-Falch. 

Kan overvåke hjerterytmen i minst tre år

Alle pasienter ved Ahus som har hatt hjerneslag av ukjent årsak får nå implantert en chip som overvåker hjertet kontinuerlig over tid, en såkalt loop recorder (ILR). Dersom det påvises hjerteflimmer, må pasienten ha kraftigere blodfortynnende medikamenter for å forebygge nye slag. 
Implantere chip

Å implantere chipen er et lite og raskt inngrep med få ulemper.



- Chipen er på størrelse med en liten minnepinne, og legges under huden i øvre brystkasseområde på venstre side. Dette er et lite og raskt inngrep med få ulemper, men som kan avdekke unormal hjerterytme i minst tre år, forteller Koldéus-Falch.
Pasientene får en egen hjemmemonitor som overfører data til slagenheten på Ahus, og slipper dermed å møte på sykehus dersom hjerteflimmer blir oppdaget. 

Hvor lang tid det tar å avdekke hjerteflimmer med denne metoden, varierer. De fleste avdekkes innen tre måneder, men hos mange kan det ta lengre tid. ​

Tatt inn som standard behandling

Ahus har siden januar 2020 tilbudt langtids hjertemonitorering som standard rutinebehandling for slagpasienter med ukjent årsak, og er fortsatt det eneste sykehuset i Skandinavia som gjør det. 

Tilbudet kom på plass etter at en Ahus-ledet studie, PROACTIA, ga indikasjon på at et betydelig antall av skjult atrieflimmer ble fanget opp med denne metoden.
Jannicke Koldéus-Falch

Jannicke Koldéus-Falch, nevrolog ved Ahus.

- Da forskningsresultatene fra PROACTIA-studien kom høsten 2019, var vi raskt i gang med å implementere behandlingstilbudet i avdelingen. Det er viktig å finne årsaken til hjerneslag, for å kunne forebygge nye. Dette er et godt tilbud til pasientene som vi er stolte over å ha fått på plass, sier Koldéus-Falch.

Til sammen har over 800 Ahus-pasienter fått implantert chipen - halvparten som del av studien. Av disse er det så langt avdekket hjerteflimmer hos hele 30 prosent. Det er inntil ti ganger mer enn hva som påvises ved bruk av tradisjonell metode.

- Med denne metoden vil flere få avdekket årsaken til hjerneslaget og få riktig forebyggende behandling. Dette har stor betydning både for den enkelte pasient og pårørende, men samfunnsmessig er det også mye å hente - det er rimeligere å forebygge enn å behandle alvorlig sykdom, sier Koldéus-Falch.​

Nevrokardiologisk te​am

Det nevrokardiologiske teamet, altså et hjerte- og hjerneteam, ble opprettet i 2020 ved slagenheten på Ahus. Teamet består av sykepleiere med erfaring fra hjerteavdelingen, kardiolog og nevrologer på slagenheten. 

Det tverrfaglige samarbeidet er unikt for Ahus og bidrar til et sømløst utredningsforløp og skreddersydd behandling for pasientene. 

- Det er viktig å finne de riktige pasientene og gi dem utredningen og behandlingen de trenger. Dette samarbeidet har også ført til raskere avklaring, tettere oppfølging og bedre behandling av pasientene, sier Koldéus -Falch.

Oppfølg​​ing som gir trygghet

Sykepleierne er også tilgjengelige for pasienter som har spørsmål.

- Det er mange pasienter som ringer og tar kontakt. Det gir dem en trygghet å ha et telefonnummer de kan ringe, sier sykepleier Annika Lorentzen.

Nevrokardiologisk team

Sykepleierne i det nevrokardiologiske teamet er tilgjengelig for pasientene ved spørsmål, og tar kontakt dersom det oppdages hjerteflimmer.

Der det oppdages hjerteflimmer, tar teamet kontakt med pasienten og endrer behandlingen til et kraftigere blodfortynnende medikament som forebygger nye hjerneslag.


Hva er hjerteflimmer?

  • ​​​Hjerteflimmer er ingen livstruende sykdom, men øker risikoen for hjerneslag og hjertesvikt.
  • Normalt styres hjerterytmen av hjertets elektriske system som sikrer regelmessig rytme. Hos noen blir denne normale hjerterytmen «overstyrt» av andre rytmer.
  • Hjerteflimmer er hyppigste av de unormale hjerterytmene. Tilstanden gir rask og uregelmessig elektrisk aktivitet i hjertets forkamre, som fører til at forkamrene trekker seg raskt og uregelmessig sammen.
  • Hjerteflimmer rammer i de aller fleste tilfeller middelaldrende og eldre mennesker.
  • Unntaket er yngre/middeladrende personer som driver trening i ekstreme doser. Akutt alkoholforgiftning kan også gi flimmer hos helt unge personer.
  • Tilstanden forekommer hyppig. Blant de over 75 år har 10 prosent hjerteflimmer.
  • En god del av de som utvikler atrieflimmer opplever imidlertid ingen symptomer, særlig gjelder dette de som får atrieflimmer i høy alder.
  • Medikamentell behandling er den vanligste behandlingen av hjerteflimmer.

(Kilde: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke)





​​

PROACTIA-studien

Bakgrunn:
Loreta Skrebelyte-Strøm

Loreta Skrebelyte-Strøm, kardiolog og prosjektleder for PROACTIA

Hjerteflimmer har vært vanskelig å oppdage siden de fleste episodene er i starten korte og uten symptomer - men de kan likevel øke risiko for blodpropp i hjertet og slag. 

Vanligvis, ved å bruke gamle hjerterytmeregistreringsmetoder, har man klart å oppdage hjerteflimmer hos 2-4% av alle pasientene med embolisk slag. I den senere tid har imidlertid noen få studier vist at så mange som inntil 25-30% av slike pasienter har underliggende hjerteflimmer. Oppfølgingen av disse pasientene med en implanterbar chip, som har innebygget atrieflimmer algoritme, kan hjelpe oss til å oppdage denne hjerterytmeforstyrrelsen i tide, slik at riktig forebyggende behandling med blodproppforebygende medisiner kan gis tidsnok. På denne måten reduserer man risiko for tilbakefall av slag. 

Om prosjektet: 
Studien inkluderte 236 pasienter etter diagnostisert slag av en ukjent årsak (kryptogent hjerneslag). Disse ble fulgt opp i nesten tre år med kontinuerlig monitorering av hjerterytmen.

Studien hadde som mål å forbedre utvalget av pasienter som kunne ha mest nytte av denne typen oppfølging, ved å finne risikofaktorer som er forbundet med tilbakevendende hjerteflimmer.

Alle studiedeltakere ble undersøkt med EKG, 24 timers kontinuerlig EKG-registrering, blodprøver og ultralyd av hjertet. Alle fikk implantert chip for å monitorere hjerterytmen kontinuerlig inntil tre år. 

Så mange som 36 prosent av alle studiedeltakerne hadde hjerteflimmer.
De viktigste risikofaktorene for denne hjerterytmeforstyrrelsen viste seg til å være størrelsen på hjertets venstre forkammer, antallet av ekstraslag i hjertets forkamre og spesifikke forandringer på EKG som indikerer endringer av spredningen av elektriske impulser i hjerteforkamre. Alt dette kan vurderes av hjertelegene, slik at pasienter med høyest risiko for atrieflimmer kan få denne typen oppfølgingen. 

En oppfølgingsstudie, PROACTIA II, for å evaluere funnene i hovedstudien, er nå i en avslutningsfase. Resultatene av denne studien forventes publisert i løpet av neste år.

Varighet: 
2016-2021

Forskningsgruppe: 
Loreta Skrebelyte-Strøm (kardiolog og prosjektleder), Harald Kjekshus (leder av arytmiseksjonen på Ahus), Kjetil Steine (tidligere leder av ultralydseksjonen på Ahus), Ole Morten Rønning (leder for slagseksjonen på Ahus), Fredrik A. Dahl (statistikker)

Publikasjoner:








Nevrokardiologisk team på Ahus

  • Nevrokardiologisk team er et tverrfaglig team der nevrologisk og kardiologisk avdeling samarbeider om slagpasienter. Denne typen samarbeid er unikt for Ahus.​
  • Sykepleierne Vigdis Bakkelund, Annika Lorentzen og Sofia Uchto, utfører og analyserer 24-timers EKG fra nevrologisk avdeling, i samråd med kardiolog Loreta Skrebelyte-Strøm.
  • Teamet følger opp slagpasientene i minst tre år, er tilgjengelig på telefon i ukedagene, og gir behandlingsanbefalinger der det oppdages rytmeforstyrrelser.
Nevrokardiologisk team

Fra venstre: Nevrolog Janniche Koldéus-Falch, sykepleierne Sofia Uchto, Annika Lorentzen og Vigdis Bakkelund og kardiolog Loreta Skrebelyte-Strøm.




​​