Avdelingsleder ved ABUP Ahus, Morten Grøvli.
Fra vårhalvåret 2020 til 2021 økte antall henvisninger til poliklinikkene ved ABUP Ahus med 29 prosent. Antall pasienter tatt inn til utredning og behandling økte med hele 44 prosent fra 2020 til 2021.
– Vi kan ganske sikkert koble økningen direkte til pandemien, sier avdelingsleder ved avdeling for barn og unges psykiske helsevern ved Ahus, Morten Grøvli.
Han peker på en rekke årsaker til det økte trykket. Blant annet førte stengte skoler til reduserte tilbud og aktiviteter for barn og unge, både i og utenfor skolehverdagen.
– Strukturen og forutsigbarheten i dagliglivet ble borte. Viktige ressurser, som skolehelsetjeneste, ble flyttet over til smittesporing og vaksinering, sier han.
PP-tjenesten, barneverntjenesten, kommunepsykologer og skolehelsetjeneste er bare noen av tilbudene som ble redusert under pandemien.
Det skyldes blant annet hjemmekontor, sykdom og flytting av ressurser, som igjen har ført til et større press på de få gjenværende tjenester og tilbud, som ABUP.
– Dermed har det blitt vanskeligere å skrive ut pasienter, da kommunene ikke har hatt mulighet til å følge opp, og vi har blitt sittende lenger enn nødvendig med behandling og oppfølging.
Ingen endring etter gjenåpning
Selv om samfunnet har åpnet opp igjen, har ikke antall henvisninger gått ned. Snarere tvert imot.
– I mars i år fikk vi 550 nyhenviste, mot 456 i fjor. Det er en økning på 21 prosent bare denne måneden, sier Grøvli.
I årets tre første måneder har antall henvisninger til ABUP Ahus økt med 12 prosent, sammenliknet med samme periode i fjor.
– Vi ser på en rekke ulike tiltak for å møte den enorme økningen, men jeg tror nok større ramme og flere ansatte er det eneste som vil monne og avhjelpe situasjonen.
Laveste avvisningsprosenten noensinne
Til tross for et stort antall henvisninger har ABUP Ahus hatt full aktivitet under hele pandemien, ingen nedstengninger og ingen økt ventetid.
– Ved utgangen av desember 2021 var ventetiden 34 dager, noe som er under måltallet fra Helse Sør-Øst, og avvisningsprosenten lavere enn noen sinne. De ansatte har virkelig gjort en formidabel innsats, sier Grøvli.
Firedobling i antall spiseforstyrrelser
Siden 2016 har antall diagnostiserte spiseforstyrrelser ved Ahus firedoblet seg. Fra 2019 til 2021 økte antall pasienter med spiseforstyrrelser til behandling hos ABUP Ahus med 55 prosent.
– Dette er en vedvarende trend som vi så lenge før pandemien, men trenden er blitt betydelig forsterket av pandemien, sier Grøvli.
Han mener det er en konsekvens av sosiale faktorer som mindre fellesskap og sosialt samvær, og mer ensomhet under pandemien.
– I tillegg ser vi økt bruk av sosiale medier, hvor de unge ser opp til forbilder og rollemodeller med stort fokus på kropp og kosthold, forklarer han.
Krevende for unge med konsentrasjonsproblemer
Hos barn og unge med ADHD har også antallet som behøver behandling skutt i været, med en økning på 44 prosent fra 2019 til 2021.
– Korona-relaterte årsaker som reduksjon av struktur og forutsigbarhet i skole, fritid og familie er krevende for barn og unge med oppmerksomhetsforstyrrelser, uro og konsentrasjonsproblemer.
– Dessuten ser vi også økning i blant annet angst, depresjon og stresslidelser, legger han til.
Økt press på de ansatte
Økningen i antall pasientsaker har medført et svært stort press på tjenestene og de ansatte hos ABUP Ahus.
– Sykdom, karantene og en økende utrygghet på grunn av smittefare og uforutsigbarhet har gjort at de ansatte har vært svært slitne i perioder, forklarer Grøvli.
I tillegg har ABUP fått ekstra midler gjennom et revidert statsbudsjett 2021, og ansatt et større antall i midlertidige stillinger.
– Det er selvsagt svært gledelig med flere ansatte, noe det jo var behov for, men det har også vært krevende å lære opp og inkludere så mange nytilsatte.
Midlene ble kun gitt i 2021, noe som har medført større gjennomtrekk og krevende rekruttering.
For å håndtere arbeidspresset har ABUP Ahus benyttet seg av teknologiske hjelpemidler. Grøvli forteller at det var tidskrevende å få på plass videokonsultasjoner grunnet manglende utstyr og programvarer.
– Det var en bratt læringskurve, og en ekstra stressfaktor det første året, men et viktig hjelpemiddel. Nå fungerer det rimelig bra, avslutter han.