Livmorhalsprøven er nå kjent for mange gjennom kampanjen #sjekkdeg. I løpet av 2021 har det blitt innført Human papillomavirus (HPV)-primærscreening for kvinner i alderen 34-69 år.
Ala Jabri Haug er Fagansvarlig overlege for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken på Ahus, og opplever at mange lurer på hva HPV-primærscreening egentlig innebærer.
– Det er gode indikasjoner på at omtrent alle tilfeller av celleforandringer på livmorhalsen og dermed utvikling av livmorhalskreft skyldes HPV – Human Papilloma Virus. Det finnes cirka 200 forskjellige typer av HPV der enkelte varianter gir høyere risiko for celleforandringer, sier Haug.
Overlege Ala Jabri Haug ved Kvinneklinikken.
Infeksjon med HPV er veldig vanlig og beregninger sier at opptil 70-80% av alle seksuelt aktive voksne blir smittet i løpet av livet.
– HPV-infeksjoner er som regel forbigående og i underkant av 80% av tilfeller vil kroppen selv bekjempe infeksjonen innen to år, sier Haug.
Hos cirka 20% vil en HPV-infeksjon vedvare og gir dermed risiko for celleforandringer og med tiden utvikling av livmorhalskreft. Tiden det tar fra HPV-smitte til utvikling av livmorhalskreft er 15-20 år.
– Dette betyr at vi ved hjelp av regelmessige celleprøver fra livmorhalsen kan avdekke celleforandringer og behandle disse før de utvikler seg til kreft, sier Haug.
I Livmorhalsprogrammet har det frem til nå vært anbefalt å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år for kvinner i aldersgruppen 25-69 år. Denne prøven blir undersøkt i mikroskop for å se etter celleforandringer.
Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at HPV-test nå skal være primær screeningtest for alle kvinner i alderen 34 til 69 år som deltar i Livmorhalsprogrammet.
– Livmorhalsprøver fra kvinner mellom 25 og 33 år vil fortsatt bli vurdert i mikroskop. Dette er fordi HPV er veldig vanlig hos unge kvinner, og forskning viser at i dag er dette den tryggeste screeningen for denne gruppen, sier Haug.
Hva innebærer HPV-primærscreening?
Dersom du får negativt svar på din HPV-test, har du svært lav risiko for å utvikle celleforandringer og dermed livmorhalskreft. Dersom prøven er positiv på HPV, vil den undersøkes nærmere i mikroskop for å se etter celleforandringer.
– Ved negativt svar kan du vente fem år før neste prøve, med mindre du får unormale symptomer fra underlivet. Da må du ta kontakt med egen lege/gynekolog. HPV-positive kvinner vil få tettere oppfølging fra legen etter gjeldende retningslinjer, sier Haug.
– Oppfølgingen vil i noen tilfeller være individualisert og skreddersydd på bakgrunn av tidligere historikk.
Haug understreker at screening-prøver er beregnet på friske kvinner uten symptomer.
– Dersom en kvinne har symptomer fra underlivet, som unormal blødning og utflod eller smerter, er det viktig at hun tar kontakt med legen sin. I slike tilfeller vil det være behov for en grundigere undersøkelse utover vanlig livmorhalsprøve.
For mer informasjon kan du besøke Kreftregisterets nettsider