Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Snakk om selvmord

Å snakke om selvmord er som å skru på lyset i et mørkt rom. Det vi tror skjuler seg i mørket, blir mindre farlig eller forsvinner helt. Det er hjelp å få, og det første steget er å tørre å si det vanskelige ordet selvmord.

Publisert 04.06.2020
Sist oppdatert 10.05.2022
Skikkelse

​Mange er redde for å snakke om selvmordstanker, og det fins mange myter. Det er for eksempel ikke slik at det blir flere selvmord dersom vi snakker om selvmordstanker. Det er ikke farlig å spørre, men vi må være forberedt på å tåle å høre svaret.

Det er, som med alt annet, at det ofte blir bedre når vi snakker om det.

 

 


Tegn på at en person kan ha selvmordstanker

Mange har tanker om selvmord i løpet av livet, og en kan ha det uten å være psykisk syk. Men blir tankene for tunge, trenger man hjelp. Behandling hjelper, og det er mange som kan og vil hjelpe.

Faretegn kan være at den det gjelder ...

  • virker tristere og endrer oppførsel uten noen spesiell grunn
  • kjenner seg verdiløs og som en byrde for andre
  • snakker om at livet ikke er verdt å leve, og mangler håp for framtiden
  • er uvanlig opptatt av døden som tema
  • brått fokuserer på økonomiske plikter som testament, forsikringer og lån
  • bruker mer alkohol, medisiner eller narkotika enn før
  • oppfører seg annerledes enn før

 

Dersom noen forteller deg a de har selvmordstanker, skal du ta det alvorlig. Det viktigste er at du lytter, forstår og hjelper vedkommende med å finne rett hjelp.

Lytt

La personen dele tankene sine med deg uten å avbryte for mye. Å lytte er det aller viktigste. At noen forteller deg dette, er en tillitserklæring, selv om det kan være vondt for deg å høre på.

Ikke vær dømmende

Vær tålmodig og støttende. Den som er i denne situasjonen er sårbar og føler seg nesten alltid ensom og fortvilt.

Forstå

Gi uttrykk for at du forstår situasjonen og smerten, men ikke at selvmord er en løsning.

Søk hjelp

Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er, og om legevakt eller fastlege bør være det første steget. Tror du det er en overhengende fare for at personen vil skade seg eller ta livet sitt, skal du ringe 113.

Nødetatene er godt rustet til å hjelpe til i en slik situasjon, og de kan og hjelpe til med å finne ut hvor alvorlig situasjonen er. Dette bør du gjøre selv om den det gjelder, ikke vil det. Forklar at du ikke vil at han eller hun skal dø, og ikke gå før profesjonell hjelp når fram.

Du kan være med å finne hjelp til en det gjelder. Det kan være fastlegen, en psykolog eller psykiater eller en helsesøster, for eksempel. Du kan tilby deg å følge eller foreslå en annen som kan følge han eller henne til den første timen.

Er du bekymret for noen, så si det til vedkommende på en konkret og tydelig måte. Tror du han eller hun kanskje har selvmordstanker, bør du spørre direkte om det. Spørsmålet ditt kan redde liv.

Ikke vær redd for å spørre

Det kan være skummelt og ubehagelig, men det er ikke farlig. Det er ikke noe som underbygger at det er farlig å snakke om selvmord, eller at det kan forsterke tanken om selvmord. Det er en myte.

Spør direkte

Ikke still spørsmålet på en unnvikende måte. Du skal være tydelig, men ikke klandre eller dømme. Vis at du bryr deg. Ikke vær redd for å si noe feil, og prøv å lytte mer enn du snakker.

 Her er noen forslag til hvordan du kan formulere deg:

  • Du sier du er lei av alt. Er det sånn at du har tenkt å ta livet ditt?
  • Tenker du på selvmord av og til?
  • Jeg er bekymret for deg, det virker som du har det veldig vanskelig. Er det så ille at du har tenkt tanken på å ta livet ditt?
  • Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg – har du tanker om selvmord?

Lytt og vær åpen

Å lytte, tørre å snakke og vise støtte virker beskyttende. Mennesker med selvmordstanker kan ofte se på seg selv som en byrde for andre og deler ikke tankene sine med noen. At andre hører og ser disse menneskene kan redde liv.

Søk hjelp

Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er, og om du bør kontakte legevakt eller fastlege.


Hvis du som forelder får vite at barnet ditt skader seg med vilje eller har tanker om selvmord, er det helt naturlig om du reagerer sterkt på det. Som forelder vil man beskytte barna sine mot fare. Mange foreldre blir usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe, særlig hvis barnet ikke sier så mye selv om tankene sine.

Mange foreldre blir i tvil om de skal kontrollere og overvåke barna sine for å avverge skader eller hvordan de skal snakke med barnet sitt.

Mange barn er opptatt av at den voksne må ta på alvor grunnene til selvskading og selvmordstanker, ikke bare prøve å stoppe dem.

Noen ganger kan det være store konflikter mellom foreldre og barn. Barnet kan oppfatte at du som forelder har urimelige grenser, eller at du ikke skal blande deg inn i hans eller hennes selvmordstanker. Andre ganger kan barnet kreve at du stoler på dem når de sier de ikke skal skade seg, men du synes det er vanskelig å gi dem så mye tillit.

Da kan det være nyttig å be fastlegen din henvise til BUP. Der jobber det folk som har sett mange lignende situasjoner og som kan hjelpe dere. Noen ganger er situasjonene så fastlåst at det kan være nyttig at noen utenifra familien kommer for å snakke om de vanskeligste tingene.

 

 

Hjelpetelefoner og annen hjelp


Det er hjelp å få. Ahus har psykiatriske akutteam ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Her kan vi gi akuttpsykiatrisk time og korttidsoppfølging ved vurdering av behov. Ring 67 96 50 00 for videre innvalg til lokalt DPS.

  • Ved akutte situasjoner, ring legevakta på 116 117
  • Mental Helse: 116 123
  • Røde Kors: 800 33 321
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40
  • Ved livstruende situasjoner, ring nødnummer 113
  • helsenorge.no - hjelpeside



Informasjonen er basert på kampanjen «velg å leve» fra Helse Vest og gjennomgått av fagmiljøet på Akershus universitetssykehus. Hele kampanjen finner du på Helse Vest sine nettsider:


Velg å leve