Stor interesse for forskning om hjerteskade ved kreftbehandling

Forskernes artikkel i fagfeltet som kobler hjerteforskning og kreftbehandling ble den mest leste i 2022 i tidsskriftet JACC CardioOncology. Bak artikkelen «The Role of Cardioprotection in Cancer Therapy Cardiotocicity: State-of-the-Art Review» står forskerneTorbjørn Omland, Siri Lagethon Heck og Geeta Gulati. 

 

Kardioonkologi er relativt nytt fagfelt. Hjertesvikt er en alvorlig bivirkning etter noen typer kreftbehandling, og hjerteforskeres interesse for å forebygge dette har økt i takt med at stadig flere overlever etter kreftbehandling. ​

I artikkelen oppsummerer Omland, Heck og Gulati dagens kunnskap om forbyggende tiltak mot hjertebivirkninger ved kreftbehandling, og gir en oversikt over pågående studier. 

- Etablerte medikamenter som er mye brukt, blant annet i brystkreftbehandling, kan gi redusert hjertefunksjon, mens strålebehandling mot hjertet kan gi skade på hjertets kransarterier og klaffer, sier artikkelforfatter Siri Lagethon Heck.

Også nyere kreftmedisiner kan påvirke hjerte- og karsystemet.

- Immunterapi kan utløse en betennelsesreaksjon i hjertet mens enkelte legemidler er assosiert med økt forekomst av forhøyet blodtrykk. De siste årene har stadig flere studier dreid seg om hvordan slike bivirkninger kan forbygges og behandles, sier Heck.​

​De viktigste forbyggende tiltakene er å redusere kjente risikofaktorer og behandle underliggende hjerte- og karsykdom. 

- Hos pasienter med økt risiko for hjerte- og karsykdom kan forebyggende behandling med vanlige hjertesviktmedikamenter være aktuelt, sier Gulati.

Forskerne peker på at det fremover blir viktig å identifisere hvilke pasientgrupper som har best nytte av forebyggende behandling og hvilken type behandling som er mest effektiv. 

I artikkelen understreker forskerne at et tett samarbeid mellom behandlende kreftspesialist og hjertespesialist er viktig.

Ahus-forskerne har de siste ti årene markert seg internasjonalt innen fagfeltet med studier om forebygging innen kardioonkologien, og opprettet i 2015 landets første kardioonkologiske poliklinikk ved Akershus universitetssykehus. 

​

De står blant annet bak PRADA-studien, som ble publisert i 2015. Her undersøkte de effekten av forebyggende behandling med vanlige hjertesviktmedisiner hos brystkreftpasienter som skulle ha cellegift. Nå leder de PRADAII, som skal undersøke effekten av en ny type hjertemedisin, Entresto, og forsøke å identifisere undergrupper som har best nytte av slik forebyggende behandling. 

I februar 2023 starter de en studie i samarbeid med forskningsgruppen til Ahus-forsker Evandro Fei Fang. Her skal de undersøke om kosttilskuddet NAD+ kan forbygge hjerteskade hos pasienter med spredning av brystkreft. Dette er en pasientgruppe som over tid kan få større cellegiftdose enn andre pasienter, og kan derfor ha spesielt stor nytte av forebyggende behandling. 

​