Tematiske sentre og nybygg skal gi bedre samarbeid om pasientene

Akershus universitetssykehus (Ahus) har utarbeidet Utviklingsplan 2017 - 2030 (PDF). Planen, som beskriver hovedmål for ønsket utvikling av virksomhet og bygg fram mot 2030, er godkjent av styret og av Helse Sør-Øst. Valg av faglige satsingsområder peker ut retningen for den videre utviklingen av sykehuset.

Tematisk sentre og nybygg skal sikre helhetlige tilbud

Planen legger opp til å utvikle tematiske sentre der pasientene kan få dekket ulike behov knyttet til sin sykdom på tvers av fag- og spesialiteter. Det innebærer ikke nødvendigvis bygningsmessig felleskap.

- Det viktigste er å samle behandlingstilbud og funksjoner rundt pasienten gjennom godt samarbeid på tvers, sier administrerende direktør Øystein Mæland.

Kjernevirksomheten skal være førende for videre utvikling av bygningsmassen. Eksisterende arealer må utnyttes maksimalt.

-­ Arealbruk og nybygg skal gjenspeile faglige behov, sier Mæland.

Han understreker samtidig at faglig utvikling og nye bygg forutsetter investeringer. 

- Årlige overskudd er nødvendig for å gjennomføre de planlagte arealtiltakene, sier Mæland.

Utviklingsplanen trekker fram fire sentrale satsingsområder:

Kreftdiagnostikk og behandling: Kreftsenter med strålebygg

Sterk økning i kreftforekomst og rask utvikling av nye former for kreftbehandling vil kreve at sykehuset satser på å utvikle tilbudet innen utredning og behandling av kreft. 

Et kreftsenter skal samle og styrke tilbudet til kreftpasienter. Stråleterapi er en spesiell utfordring. Styret i Helse Sør-Øst vedtok i april 2016 at Ahus er blant de prioriterte sykehusene for etablering av ny stråleenhet. For å få til dette er et nytt bygg med blant annet tre strålebunkere og poliklinisk areal under planlegging. Mulighetene for også å få til sengeareal og utvidet areal for operasjon og bildediagnostikk skal utredes nærmere.

-­ Ved å etablere et slikt kreftsenter i tilknytning til stråleenheten kan vi ha hele pasientforløpet under ett tak og gi et bedre tilbud til pasientene, sier Øystein Mæland.

Planleggingen av strålebygg starter i 2018, med oppstart av idéfase. Deretter følger konseptfase og forprosjekt, før byggingen kan starte. Det tas sikte på byggeperiode i 2021-22, og at bygget kan tas i bruk i 2021-22. Foreløpig beregnet totalkostnad vil være 670-700 millioner kroner, som skal finansieres via lån og egenkapital, som planlegges reist ved salg av eiendom og årlige overskudd fra driften.

Allerede i 2018 styrkes tilbudt innen medisinsk kreftbehandling.

Psykisk helsevern og rusbehandling: Samling av psykisk helsevern

Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-19 legger opp til å styrke psykisk helsevern og rusbehandling. Det legges vekt på behandlingstilbud som er tilpasset den enkelte. Koordinering av lokalbaserte og sykehusbaserte tjenester er viktig for pasienter med langvarig sykdom og vekslende behov.

For å opprettholde faglig kvalitet og høy sikkerhet trengs det et senter for sykehusbasert psykisk helsevern. Et nytt bygg på Nordbyhagen vil gjøre det mulig å samle alle sykehusfunksjonene innen psykisk helsevern for voksne. Senteret vil romme funksjoner som i dag dels finnes på Nordbyhagen, dels i andre lokaliteter og utenfor eget sykehusområde.

-­ Dette vil gi et bedre faglig behandlingsmiljø og styrke tilbudet til pasientene, sier Øystein Mæland.

Det er søkt Helse Sør-Øst om å sette i gang konseptfase for prosjektet, som forutsatt godkjenning skal gjennomføres i 2018. Det planlegges nå med byggestart i 2019-20, og at bygget skal tas i bruk i 2021.

Samlingen av aktivitetene på Nordbyhagen vil gi mer rasjonell drift, og spare utgifter ved at leieforhold kan avvikles. Byggekostnadene vil samlet være på fra 570 – 700 millioner kroner. Disse skal finansieres via lån og egenkapital, som planlegges reist ved salg av eiendom og årlige overskudd.

Eldremedisin: Tematisk senter gir forsterket samspill

Sykehuset vil få stadig flere eldre pasienter med sammensatte tilstander som krever samarbeid mellom ulike spesialiteter og yrkesgrupper. 

Et tematisk eldresenter innebærer tettere samspill om fag, utstyr og pasientarealer, på tvers av avdelings- og divisjonsgrenser.

-­ Vi vil samordne viktige tilbud til eldre med sammensatte behov. Det vil gi et bedre helhetlig tilbud, og pasientene vil slippe å reise til sykehuset unødvendig mange ganger, sier Øystein Mæland.

Det er opprettet et eget prosjekt for Senter for eldremedisin. En opptrappingsplan legger blant annet opp til et orto-geriatrisk team for å styrke det ortopediske tilbudet til eldre pasienter, og til å utvikle nye tjenester som blant annet hjemmesykehus for eldre.

Den kritisk syke pasienten

Som Norges største akuttsykehus er det avgjørende at tilbudene til de kritisk syke pasientene holder høy faglig kvalitet. 

-­ Vi har et spesielt ansvar for effektive mottak og rask oppfølging av de kritisk syke pasientene, sier Øystein Mæland.

Utviklingsplanen skal følges opp med tiltak for å sikre god flyt i akuttmottaket og rask avklaring av pasientens tilstand, blant annet med egne tverrfaglige forbedringsteam.

- Tett samspill mellom akuttmottak, medisinsk overvåking og intensiv skal sørge for at de sykeste pasientene får den behandlingen de trenger, sier Mæland.

Hovedmål gir retning for videre strategi

Ahus skal møte utfordringene framover gjennom seks strategiske hovedmål. 

• Styrke pasienten
• Skape gode og trygge pasientforløp
• Styrke spesialisert behandling 
• Prioritere tilbudet innen psykisk helse og rusbehandling 
• Sikre tilstrekkelig personell med rett kompetanse 
• Forbedre pasientbehandlingen gjennom forskning og innovasjon

-­ Målene skal være førende for den videre utviklingen av virksomheten og for framtidig strategiarbeid i sykehuset, sier Øystein Mæland.

I budsjett for 2018 er det prioritert utviklingstiltak for gode og trygge pasientforløp og for å styrke pasienten. For eksempel vil anskaffelse av ny CT i 2018 gi betydelig kapasitetsøkning og redusere ventetiden for pasientene. Endoskopitilbudet innen fordøyelsessykdommer utvides. Det er satt i gang et eget opplæringsprogram i klinisk kommunikasjon for styrke den muntlige dialogen mellom helsepersonell og pasienter i behandling og pleie.

- Utviklingsplanen gir retning for tiltak til beste for pasientbehandlingen både på kort og lang sikt, sier Øystein Mæland.