Tre av fem nevrologipriser til Akershus universitetssykehus

Tre forskere tilknyttet Akershus universitetssykehus er tildelt hver sin pris under Nevrodagene 2020. Prisene gikk til overlege Ola Nakken, overlege Espen Saxhaug Kristoffersen og stipendiat Justyna Polak for forskning på henholdsvis ALS, Cerebral venetrombose, og Multippel sklerose.

Kristoffersen nevrodagene 2020
Overlege Espen Saxhaug kristoffersen ved Ahus mottok pris under Nevrodagene 20020. Her sammen leder av juryen og priskomite professor Nils Erik Gilhus, UiB. Foto: Norsk nevrologisk forening

​De årlige Nevrodagene holdes av Norsk nevrologisk forening (NNF), der flere stipender og priser deles ut. Selv om deler av Nevrodagene er utsatt på grunn av covid-19, ble de årlige prisene utdelt som før, under en kortversjon av Nevrodagene 29. oktober med markering av NNFs 100-årsjubileum.  

Også i år markerte forskere fra nevrologisk avdeling ved Ahus seg sterkt. Tre av fem priser gikk til prosjekter tilknyttet Ahus:

  • Årets pris for nevromuskulære forskningsarbeid 2019: Ola Nakken og medforfattere: Høy BMI er forbundet med lav ALS-risiko
  • Forskningsprisen innen nevrologi 2020
    • Espen Saxhaug Kristoffersen: Cerebral venetrombose (CVT) i Norge
    • Justyna Polak: Enkeltcellesekvensering av B-celler ved multippel sklerose

  

Sammenheng mellom kroppsvekt og ALS

Ola Nakken.jpg

Overlege Ola Nakken ved Akershus universitetssykehus .

Overlege Ola Nakken og medforfattere mottok årets pris for nevromuskulære forskningsarbeid 2019 for sin forskningsartikkel som viser at høy BMI og vektøkning er forbundet med lav ALS-risiko.

I studien der Ola Nakken er førsteforfatter, er det påvist en kobling mellom kroppsbygning og risiko for å utvikle ALS. Men, i motsetning til de fleste andre sykdommer, er det fordelaktig å ha noen ekstra kilo.

ALS er en sykdom som rammer nerveceller og fører til tap av muskelkraft. Om lag 150 mennesker i Norge får diagnosen hvert år. Pasientene opplever økende lammelser i armer og ben, får problemer med å snakke og svelge og utvikler respirasjonssvikt som sterkt forkorter levetiden.

Høy BMI ga lavere risiko

Årsakene bak sykdommen er fortsatt i stor grad ukjent, men både gener og livsstilsfaktorer ser ut til å spille en rolle. Den norske studien er publisert i Neurology©, et høyt rangert amerikansk tidsskrift. Studien baserer seg på unike norske helsedata der informasjon fra den obligatoriske tuberkulosescreeningen foretatt på 60 -og 70-tallet ble koblet opp mot senere helseundersøkelser og helseregistre. Resultatene viser at fete mennesker (BMI mer enn 30) hadde 34 prosent lavere ALS-risiko sammenlignet med de som var slanke (BMI mellom 18 og 22.5). Overvektige (BMI mellom 25-30) hadde 18 prosent lavere risiko. De som over tid la på seg mest hadde 37 prosent lavere ALS-risiko sammenlignet med de som holdt stabil vekt eller opplevde vektnedgang.

Størrelsen på antall deltagere i denne studien gjør at man nå endelig kan fastslå denne sammenhengen mellom vekt og ALS-risiko. Studien løser ikke «ALS-gåten», men markerer et viktig spor i videre søken etter hva som forårsaker og hva som eventuelt kan beskytte mot ALS.

Vanligste årsak til hjerneslag hos yngre pasienter

Espen Saxhaug Kristoffersen.JPG

Espen Saxhaug Kristoffersen er overlege ved Akershus universitetssykehus og førsteamanuensis ved avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo. Foto: Øivind Larsen / UiO

Norsk nevrologisk forening sin forskningspris innen nevrologi 2020 ble i år delt i to, der den ene gikk til overlege og førsteamanuensis Espen Saxhaug Kristoffersen for prosjektet Cerebral Venous Thrombosis in Norway (NoCVT).
 
Dette er et multisenterprosjekt om forekomst og forløp ved cerebral venetrombose. Prosjektet er et samarbeid med forskere ved seks andre norske sykehus og internasjonale partnere.

- Redde for å overse diagnosen

Cerebral venetrombose (CVT) er en sjelden tilstand, men allikevel den vanligste årsaken til hjerneslag hos yngre pasienter.

- Både legevaktsleger og nevrologer er redde for å overse denne tilstanden, spesielt fordi det akutte symptombildet kan være svært variabelt, forteller Kristoffersen.

Formålet med prosjektet er å kartlegge forekomsten, den kliniske presentasjonen, forløpet og prognosen ved CVT. Både pasientdata, blodprøver og billeddiagnostikk fra innleggelse vil kombineres med data fra helseregistre og oppfølgingsintervjuer med pasientene. Det vil være et særskilt fokus på utvikling av kronisk hodepine og epilepsi i etterkant av gjennomgått CVT.

Unike muligheter ved Ahus

- Det finnes generelt lite kunnskap om CVT og vi støtter oss ofte på forskning fra veldig selekterte pasienter i utlandet som sjelden er representative for de pasientene man ser på legevakt eller her på Ahus, sier Kristoffersen.

- Her ved Ahus er vi både lokalsykehus for veldig mange mennesker, men har også høyspesialiserte funksjoner innen nevrologi, som gjør at vi ikke trenger å sende fra oss pasientene. Dette gjør at vi får hele bredden av pasienter, og gir oss unike muligheter i forskningen.

De første resultatene fra prosjektet er allerede publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Stroke. Her viste forskerne ved Ahus at CVT er hyppigere enn det man tidligere har trodd, men fortsatt en sjelden tilstand som rammer rundt to av 100.000 per år. Videre så man at dødeligheten er lav.

- Selv om dødeligheten er lav, rammer dette ofte yngre pasienter. Desto viktigere er det at vi kan få god kunnskap om langtidsprognosen for de som rammes, sier Kristoffersen.


Jobber mot en mer målrettet behandling av MS

justyna-polak.jpg

Stipendiat Justyna Polak ved Akershus universitetssykehus.

Andre del av Norsk nevrologisk forening sin forskningspris innen nevrologi 2020 gikk til stipendiat Justyna Polak  for prosjektet B cells in multiple sclerosis; identifying pathogenic subsets through single-cell RNA sequencing.

Justyna Polak er stipendiat i Forskningsgruppe for klinisk nevroimmunologi ved Nevroklinikken, Ahus og ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo (UiO).

MS (multippel sklerose) er en kronisk betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen. Det er ofte unge mennesker som rammes, og kvinner rammes oftere enn menn. Årsaken til MS er ikke kjent, og det finnes ingen kur som kan helbrede sykdommen.

Fra bred til målrettet behandling

Noe av den mest effektive behandling vi har mot MS i dag er rettet mot B-celler. Slik behandling er imidlertid ikke spesifikk og er rettet mot nesten alle typer B-celler, fra umodne pre-B-celler og til høyt differensierte hukommelses-B-celler. B-cellene beskytter oss mot virus, bakterier og kreftsykdom, og de kan differensiere til plasmaceller som produserer antistoffer, for eksempel etter vaksinering.

Selv om sikkerhetsprofilen til preparatene som brukes ved MS er relativt god på kort sikt, er de forbundet med en liten, men bekymringsfull økning av infeksjoner og maligne svulster. Det er derfor viktig å identifisere patogene undergrupper av B-celler som kan representere mer målrettede terapeutiske angrepspunkt.

Identifiserer aktive B-celler

I Justynas prosjekt brukes enkeltcellesekvensering til å kartlegge alle genene som uttrykkes i hver enkelt B-celle i spinalvæsken til individer med MS. På den måten vil hun og andre i forskningsgruppen kunne identifisere hvilke B-celler som er aktive og skaper betennelsen i nervesystemet. Dette er viktig for å forstå sykdomsprosessen ved MS og legger et grunnlag for å utvikle bedre og mer målrettet behandling.