We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Akillesseneruptur
Leggmuskulaturen samles i akillessenen, som fester på hælbeinet. Dette er kroppens tykkeste og sterkeste sene, men senen kan ryke. Avrivning av akillessenen er en akutt skade som kan oppstå i forbindelse med sport eller annen aktivitet som stiller krav til hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen. God behandling av skaden er viktig for å få tilfredsstillende funksjon i senen igjen.
Henvisning og vurdering
Avrivning av akillessener er en akutt skade som henvises til sykehuset fra den lokale legevakten, og blir behandlet samme dag eller påfølgende dag hvis skaden er skjedd på kveld/natt.
Det er legevakten / legen som henviser pasientene videre til ortopedisk avdeling for behandling.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Legen vil stille diagnosen på bakgrunn av sjukehistorie og undersøking. Enkelte gonger kan diagnosen stillast ved første time, medan det andre gonger vil være nødvendig med fleire undersøkingar og vidare oppfølging før ein kan sette ein sikker diagnose.
Behandling
Behandling med gips og ortose
Førsteval er behandling med gips og ortose (stiv «slalomsko») som er tilpassa behandlinga. Dei første to vekene vert foten gipsa i spissfotstilling. I denne perioden kan ein ikkje belaste foten. Det kan være lurt å legge foten høgt når ein sit i ro.
Etter to veker vert ein tatt inn til kontroll der gipsen vert bytta ut med ein ortose. Med ortosen på skal du belaste opp til smertegrensa, men fortsatt bruke krykker for å unngå halting.
Ortosen er bygd opp med kiler i spissfotstilling for at sena skal gro best mogeleg. Kilene vert trappa gradvis nedover i vekene ortosen skal brukast. På denne måten gror akillessena av seg sjølv.
Behandling med operasjon
Det er også mogeleg å behandle denne skaden med operasjon. Då vert det laga eit snitt i huda og ein syr saman sena. Ved operasjon er det ein risiko for blant anna infeksjon og manglande tilheling av såret.
For begge behandlingsmetodane er gips og bruk av ortose i totalt åtte veker ein del av behandlinga. Det er legen som avgjer val av behandlingsmetode. Ved målingar etter 1 år, er det ikkje vist noko skilnad i behandlingsresultata. Dei aller fleste vil oppleve at sena ikkje vert like sterk som før etter ein slik skade.
Forløp
Veke 0-2 etter skaden: Foten er gipsa i spissfotstilling
Etter 2 veker: Ortose med tre kiler. Ortosen skal vere på heile tida, både dag og natt.
Etter 4 veker: Ortose med to kiler. Du kan no sove uten ortosen på. Ortosen skal ellers vere på når du er oppe.
Etter 6 veker: Ortose med ei kile.
Etter 7 veker: Ortose uten kiler.
Etter 8 veker: Kontroll hos lege og fysioterapeut for å avslutte bruken av ortose.
Etter 8-26 veker: Oppfølging hos ekstern fysioterapeut
Bruk av ortose
Når du tar på ortosen, er det viktig å passe på:
At du kjem langt nok bak med hælen i ortosen.
At du strammar godt til med reimene. Det er viktig at du ikkje glir inne i ortosen.
At du under hele perioden har ortosen PÅ når du står oppreist.
Ved fjerning av kiler, er det ALLTID den nederste kilen som skal fjernast.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Oppfølginga på sjukehuset skjer over 8 veker med polikliniske kontrollar. Til saman reknar ein omtrent 6 månader rehabiliteringstid etter skaden.
Hygiene
Etter 4 veker kan du dusje utan ortose. Ta av deg ortosen når du sit på ein stol eller krakk, dusj i sittande stilling og tørk deretter foten godt. Ta på ortosen igjen før du reiser deg.
For god hygiene kan det vere lurt å ha på ein tynn strømpe/lang sokk som du kan ha på inne i ortosen.
Øvingar etter avriving av akillessena
NB! Ver merksam på at du aldri skal tøye på sena!
Press-øvingar inne i ortosen. Press forfoten nedover mot sålen.
Sykle korte økter (10-20 min) på ergometersykkel med ortosen på.
Sittande tåhev (Presset skal vere på forfoten, og ikkje kun på tærne).
Sykle på ergometersykkel med ortosen på.
Fortsette med ankeløvingar sittande med bøy i kneet
Det vert anbefalt å bruke gode joggesko, med stiv hælkappe og gjerne litt høgde på hælen. Vidare kan det vere gunstig å fortsette med krykker til gangmønsteret er normalisert. I den første fasen bør du jobbe med:
Gangteknikk og normalisering av gangmønster, trene med og uten krykker
Tobeins tåhev
Ettbeins balanse med oppbygg under hæl, gradvis redusere oppbygget
Sykling med gradvis aukande belastning
Frå veke 12 kan ein auke belastninga, men treninga må leggast opp etter noverande funksjonsnivå og mål for rehabiliteringa. Eksempel på øvingar kan vere:
Forsøke tåhev på eitt bein
Tåhev i beinpressapparat
Ståande tåhev med vekter
Gå opp og ned trappa på tå, med halve foten på trappetrinnet
Når du meistrer rask gange utan halting kan du gradvis starte med rolig jogging. Vidare progresjon i øvingar kan vere:
Gå på tå
Raske tåhev, fleire gonger etter kvarandre
To-beins hopp på tå
Dette blir avgjort ut ifrå funksjon og type idrett, saman med din fysioterapeut. Dei første 6 månadane etter skada skal du unngå hopp, løp, ta sats og hurtige vendingar. Etter 6 månader kan du jobbe idrettsspesifikt om du skal tilbake til idrett.
Eksempel på øvingar
Jogging
Spenstøvingar
Maksimal styrketrening
Tåhev med strakt og med bøyd kne
Pasienten har hatt ein akillesseneruptur og er blitt behandla med gips og walkerortose i tilsaman 8 veker. Ortosen er no seponert og pasienten har behov for vidare opptrening. Dei første 2 månadane etter seponering av ortosen er risikoen for reruptur størst.
Det er veldig viktig at sena ikkje vert tøyd. Dette gjeld og utgangsstillingar som stille krav til rørsle i ankelleddet (t.d. knebøy, utfall). Rehabiliteringa bør ha fokus på normalisering av gangmønster. Pasienten skal trene styrketrening, balanse på fast underlag og stabilitet.
Pasienten treng hjelp med å finne rett progresjon i treninga. Treninga må leggast opp etter noverande funksjonsnivå og mål for rehabilitering.
